Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som bare halter på tur


Recommended Posts

Jeg har en 2 år gammel hund (4 kg) som ofte halter når vi er ute på tur. Vi har vært hos veterinær og tatt røntgenbilder av knærne, uten å finne noe. Veterinæren sa at patella-lukasjon var lite sannsynlig, og om det er det, så er det i en så tidlig fase at det ikke er så mye man får gjort med det.

Det virker ikke som om han har vondt, og det er svært sjeldent at han halter inne. Han er riktignok ikke så veldig glad i å gå på tur, og trives best i hagen eller i sofakroken. 

Kan det være at han halter fordi han mistrives, og at det ikke nødvendigvis er noe patologisk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, bobleplast_ said:

 

Kan det være at han halter fordi han mistrives, og at det ikke nødvendigvis er noe patologisk? 

Det synes jeg høres veldig usannsynlig ut. Kanskje med mindre du gjentatte ganger har latt hunden få viljen sin ved halting, men de første gangene måtte jo hunden uansett ha haltet for en grunn isåfall.

Det er samme fot/føtter hunden halter på? Ville fått det ordentlig undersøkt, også selve poten, og prøvd å se om det var et mønster, halter hunden mer når det er skikkelig kaldt, når dere har gått på hardt underlag, mer etter løping etc. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine?

"Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser?

Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg).

Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv.

Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis.

Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Det synes jeg hører veldig usannsynlig ut. Kanskje med mindre du gjentatte ganger har latt hunden få viljen sin ved halting, men de første gangene måtte jo hunden uansett ha haltet for en grunn isåfall.

Det er samme fot/føtter hunden halter på? Ville fått det ordentlig undersøkt, også selve poten, og prøvd å se om det var et mønster, halter hunden mer når det er skikkelig kaldt, når dere har gått på hardt underlag, mer etter løping etc. 

Det syns for såvidt jeg også.. 

Han er en omplasseringshund, så hvorvidt han ble løftet opp hver gang han løftet litt på beinet vet jeg ikke. Han blir hvertfall aldri løftet opp på tur med meg, så det er ingen grunn til at han skal forbinde halting med å bli løftet opp (når han er med meg, riktignok). 

Det er samme fot, og han halter (dvs. trekker til seg foten og går på tre labber) mer når det er kaldt. Han halter ikke mer etter løping såvidt jeg har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine?

"Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser?

Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg).

Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv.

Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis.

Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Han har haltet mer eller mindre fra han var rundt 1.5 år. Det var ca et halvt år etter at han ble omplassert til meg. 

Vi går en lengre tur midt på dagen, rundt 15-16. Han har alltid sele og genser/dekken (om været tilsier det), og vi bruker et kort kobbel eller langline. 

Jeg har alltid med godbiter på tur, men han er lite mottakelig for noe annet enn å lystre navnet sitt når vi er ute da han er veldig nervøs. Han er som sagt en omplasseringshund som hadde blitt dårlig sosialisert, så det er kanskje er utfordringen ligger? At han er utrygg når vi går på tur? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker ikke veldig sannsynlig,  men jeg ville uansett for hundens del jobbet med selvtilliten dens. Start med lette søk og triks innendørs i et rom der han føler seg trygg, og ta det gradvis ut på skjermede steder ute. Jobb med å bygge opp tillit mellom deg og han.

Går dere mye i terreng? Som med mennesker er det veldig sunt for hunder og en god måte å bygge litt muskulatur på. Og apropos muskler så kan det jo være noe muskulært, ta en tur til en hundefysio? Om du bor i Oslo-området eller nordover kan jeg anbefale Lanis hundefysio, som kommer hjem til deg. Hun behandler begge mine regelmessig (pga. alder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...