Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen.. Jeg fant ut i november at fiona hunden min har brystkreft. Hun er bare 4 1/2 år .. fullførte nettopp operasjon for å fjerne svulsten og for å se analyse av den. Fikk igår svar om at den var ondartet.. verste dagen i livet mitt.. Veterinæren sa at han anbefaler at jeg steriliserer henne for å hindre at kreften kommer tilbake og sprer seg. Noe jeg er enig med. Viktigste ansvaret man har når man har ansvar for en skapning er å tenke på dems eget beste. Om det er dyr eller menneske. De er ett familiemedlem.. derfor jeg skriver her. Jeg er helt fortvilet over situasjonen og oppdretter kaller dette hysterisk og normalt. Hun ville ikke en gang at jeg skulle ta analyse av svulsten før etter hun hadde parret fiona. Noe jeg og samt 2 veterinærer frarådet. Hun tilåmed løy om hva han første veterinæren sa så jeg fikk han til å sende en e-post der han sa seg enig med meg. Men hun vil ikke høre på meg eller noe.. Hun ga seg ikke før hun ble sliten av argumentene mine. Hun sier hele tiden at hun bestemmer fordi det er hun som står som eier av fiona. Jeg er forvert sies det. Men viss du ser bort ifra disse begrepene noen har lagd for å glorifisere dette yrket, så ser du at jeg er mammaen hennes. Når hun har mareritt jeg tuller henne inn i teppe og vugger hun til søvn, når hun er redd så får jeg henne til å føle seg trygg.Jeg har hatt henne i 2 år snart og vært den beste tiden i livet mitt. Denne hunden har virkelig hjulpet meg gjennom mye men la meg komme tilbake til spørsmålet mitt : er det virkelig lov i Norge å avle på en hund som har blitt påvist bryst kreft ?veterinærer/mattilsynet sier at dette ikke er en hund å avle på og hun bør steriliseres pga hver gang fiona får løpetid så er hun i større fare for å tilbake svulsten og at kreften sprer seg.. oppdretter har aldri indikert at hun bryr seg om hundens helse og alle gangene jeg har snakket med henne ang helsen hennes så svarer hun at hun vil avle henne fordi hun er så "fin."?!! Jeg vet at det er mangel på gode lover på dyr og dyrevelferd.. Men vi alle må kjempe sammen for at dette skal forandre seg..  Jeg må nå kjempe saken mot oppdretter for at fiona kan ha best mulig livskvalitet. Håper noen her har noen gode råd for å hjelpe meg og fiona.. 

Skrevet

Dette er en av de store ulempene med å være fòrvert. Selv om det er du som har den daglige omsorgen for hunden så er det oppdretter som eier hunden og i utgangspunktet bestemmer hva som skal gjøres med den.

Det er nok litt uklart hva som er lov, men så lenge paring og drektighet utgjør en reell fare for liv og helse hos hunden så er det nok ikke ulovlig. Og selv om den faren finnes, så er det helt sikkert uenighet om hvor stor den er. Kreft er heller i utgangspunktet ikke arvelig, så det er sånn sett ingen grunn til å ikke avle på henne.

Jeg ville kontaktet avlsrådet i raseklubben for råd. Eventuelt NKK avl.

Skrevet

Jeg ville hørt med oppdretter om det er mulig å kjøpe deg ut av fôrvertavtalen. Som fôrvert har du dessverre ingen rettigheter, og eier kan i utgangspunktet gjøre som hun vil med hunden.

Skrevet

Kontakt nkk for veiledning derfra. Det de evt svarer kan være viktig å ha med seg i en evt sak senere. Nkk har jo avlsretningslinjer som går blant annet på at kun friske hunder kan avles på! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...