Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden hyler i glede når jeg kommer hjem


Lovi
 Share

Recommended Posts

Første posten min her på forumet.? Jeg har en dvergpinscher på snart 2 år. Hun har siden hun var liten valp slitt med angst, inkludert mild seperasjonsangst, men dette har vi jobbet mye med og hun har over lang tid nå taklet veldig fint å være alene hjemme. 

Men nå de siste ukene har hun begynt å hyle i glede hver gang jeg kommer hjem fra jobb/skole, i tillegg til å bjeffe på meg for å få kos og oppmerksomhet fra meg, men det er altså gledeshylingen jeg trenger mest hjelp med.

Det begynte litt forsiktig, bare et kort gledeshyl eller to, men har bare blitt mer og mer høylytt og langvarig for hver dag som går, uavhengig av hvor lenge jeg har vært borte. Det kan være 8 minutter eller 8 timer, og hun blir like glad og hysterisk hver gang jeg kommer hjem uansett.

Hun er den første hunden jeg har hatt selv, så er ganske fersk hundeeier, så det jeg lurer på er om noen av dere har noen tips for hvordan å roe henne fort ned når hun blir så glad. Jeg prøver å ikke gjøre noe stort nummer ut av at jeg kommer hjem, sier bare «Hei», snakker rolig med henne mens jeg tar på båndet, og så rett ut på luftetur uten masse mas. Dette fungerte til å begynne med, men nå holder hun på med å hoppe og logre og hyle selv etter at vi har gått ut, noe som har ført til noen blikk fra naboene, så begynner å bli litt flaut ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, jma skrev:

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Takk for svar! Det skal jeg prøve ut! ??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 12/12/2019 at 5:30 PM, jma skrev:

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut :) Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Bare husk at det kan bli litt værre før hun skjønner at det å la det være er tingen. Så hold ut om adferden øker den første tiden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/20/2019 at 8:22 AM, Lovi skrev:

Går bedre og bedre? Hun bruker fortsatt lang tid på å roe seg, men hun hyler hvertfall ikke ute på tur mer! Så ingen flere dømmende blikk fra naboene ??

Så bra! ? Dette er sikkert noe du må jobbe konsekvent med lenge. Får satse på at det går raskere etter hvert ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tidligere hund var også en som bjeffet mye av glede når vi kom hjem, vi løste det med å tilby han en bamse han var veldig glad i med det samme, så bar han denne i munnen som altså hindret han i å bjeffe, samt vi tok han alltid rett ut for å få tankene over på noe annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 12/22/2019 at 7:35 PM, Stjerneskinn skrev:

Min tidligere hund var også en som bjeffet mye av glede når vi kom hjem, vi løste det med å tilby han en bamse han var veldig glad i med det samme, så bar han denne i munnen som altså hindret han i å bjeffe, samt vi tok han alltid rett ut for å få tankene over på noe annet.

Det hørtes lurt ut! Har en tyggebamse fra Kong hun er veldig glad i og som jeg har klart å stoppe henne fra å tygge i stykker (enn så lenge, hun har sterk kjeve til å veie 5 kg ?), jeg skal prøve å gi henne den neste gang jeg kommer hjem ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...