Gå til innhold
Hundesonen.no

Picardie spaniel, erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Er det noen som har erfaringer med picardie spaniel( Picardy spaniel)? Evt. om noen kjenner  til en oppdretter i norge eller sverige?

Er på utkikk etter en aktiv, samarbeidsvillig hund, som kan trives med litt hundesport og samtidig fungere godt som familiehund. Synes picardie virker som en spennende rase.

Svært takknemlig for svar!

Skrevet

Har aldri hørt om rasen og finner ingen skikkelig norsk informasjon om den. Den er ikke registrert under spanielklubben heller. NKK viser bare en blank side. Aner ikke hvorfor, det lille jeg leser i farten på engelsk så høres det ut som en trivelig hund. Men samtidig finnes det jo trivelige spanieler, med veldig like beskrivelser, som allerede er godt representert i Norge. Og som passer det du beskriver som hånd i hanske. Feks engelsk springer spaniel. Så hvorfor gjøre det vanskelig for seg selv?

Skrevet

Veldig spennende rase! Virker på meg mer som en stående fuglehund enn en spanieltype, da de tar stand(leser jeg). Sikkert en skikkelig kul hund for jegere, men om tanken "bare" var hundesport og familiehund, hadde jeg gått for noe annet. 

  • Thanks 1
Skrevet

Takk for svar!

Synes det er verdt å vurdere forskjellig hunderaser. Alltid spennende med noe nytt. Det er lite norsk info, men har noen bøker med beskrivelse av rasen. Finner jo mye bra på engelsk/amerikanske sider.Men skulle jo gjerne hørt om noen hadde personlig erfaring med rasen :) 

 

Skrevet
16 hours ago, yoloomg said:

Virker på meg mer som en stående fuglehund enn en spanieltype,

15 hours ago, Wilhelmina said:

Ligna veldig på Kleiner münsterländer, synes jeg, både i utseende og egenskaper.

Ja, ved litt mer lesing så ser jeg at det absolutt er en stående fuglehund og har mye til felles med de kontinentale stående fuglehunder, så som kleiner münsterländer. Altså ikke en type støtende spaniel slik vi tenker på dem i Norge.

2 hours ago, Elevine said:

Synes det er verdt å vurdere forskjellig hunderaser. Alltid spennende med noe nytt. Det er lite norsk info, men har noen bøker med beskrivelse av rasen. Finner jo mye bra på engelsk/amerikanske sider.Men skulle jo gjerne hørt om noen hadde personlig erfaring med rasen :) 

Jeg har forhørt meg litt blant noe fuglehundfolk (som konkurrerer aktivt), og de har ikke møtt rasen de heller. Men dette er altså stående fuglehunder, og ut fra det du skriver så høres det ikke ut som noen god match. Det fugleinstinktet/standinstinktet er ikke spesielt godt å ha med å gjøre om man ikke skal bruke det til noe, vil kunne være en forstyrrelse og gjøre den vesentlig mindre «samarbeidsvillig» til generell hundesport.

Jada, det er verdt å vurdere forskjellige raser, men det er da så mye kjent og flott som du kan få tak i i Norge, evt Sverige. Sikkert flere titalls raser som oppfyller ønskene dine. Noen har jo et ønske om å finne noe litt spesielt, jeg tenkte selv at jeg aldri skulle ha en «kjedelig» retriever (og lette en stund etter noe mer «eksotisk»), feks, men når man begynner å grave litt så er det ofte en grunn til at vanlige raser er vanlige, og uvanlige er uvanlige (jada, unntak der). Og det er mange fordeler ved å kunne finne en hund i Norge, med stamtavler og resultater i dogweb, norsk forbrukerlovgivning, norske eiere fra samme kennel å snakke med og en oppdretter som skjønner seg på norske forhold.

Jeg skjønner godt at mye ser fint ut med den rasen, men det er altså en stående fuglehund. Jeg mener fremdeles at en del vanlige spaniels, legg til retrievere, vil gi deg mye av de samme egenskapene, men uten det sterke fugle- og stand-instinktet. Vil du ha noe mer spesielt i samme gata så kan kanskje kooikerhund være noe? Eller hva med stabijhoun? Jeg har truffet noen utrolig fine av sistnevnte, allsidige hunder, og tenkt på det som mulig framtidig hund, men aner egentlig ikke ståa på norsk oppdrett der (men det finnes).

Uansett, lykke til!

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Ville heller ikke gått for en stående fuglehund av denne typen. Langt fra så samarbeidsvillige og enkle å trene som vanlige spaniels. Vil du ha en spaniel som ikke er så vanlig, men samtidig fullt spaniel i egenskapene, kan du jo se på field spaniel. Sjeldne i Norge, men blir stadig flere av dem :) Supre hunder, bare vær obs på usikkerhet, da noen av dem  er skeptiske til folk. De skal være noe mer reservert enn feks cocker og springer, men ikke redde. Her er noen bilder jeg har tatt av field spaniels :) Min er tispen på bilde nr 2 og 4. Valpen på bilde 5 er også min :)

IMG_8898-3.jpg

IMG_0071-3.jpg

IMG_9785-2.jpg

IMG_9338-3.jpg

IMG_2213.jpg

Endret av Orca

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...