Gå til innhold
Hundesonen.no

Picardie spaniel, erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Er det noen som har erfaringer med picardie spaniel( Picardy spaniel)? Evt. om noen kjenner  til en oppdretter i norge eller sverige?

Er på utkikk etter en aktiv, samarbeidsvillig hund, som kan trives med litt hundesport og samtidig fungere godt som familiehund. Synes picardie virker som en spennende rase.

Svært takknemlig for svar!

Skrevet

Har aldri hørt om rasen og finner ingen skikkelig norsk informasjon om den. Den er ikke registrert under spanielklubben heller. NKK viser bare en blank side. Aner ikke hvorfor, det lille jeg leser i farten på engelsk så høres det ut som en trivelig hund. Men samtidig finnes det jo trivelige spanieler, med veldig like beskrivelser, som allerede er godt representert i Norge. Og som passer det du beskriver som hånd i hanske. Feks engelsk springer spaniel. Så hvorfor gjøre det vanskelig for seg selv?

Skrevet

Veldig spennende rase! Virker på meg mer som en stående fuglehund enn en spanieltype, da de tar stand(leser jeg). Sikkert en skikkelig kul hund for jegere, men om tanken "bare" var hundesport og familiehund, hadde jeg gått for noe annet. 

  • Thanks 1
Skrevet

Takk for svar!

Synes det er verdt å vurdere forskjellig hunderaser. Alltid spennende med noe nytt. Det er lite norsk info, men har noen bøker med beskrivelse av rasen. Finner jo mye bra på engelsk/amerikanske sider.Men skulle jo gjerne hørt om noen hadde personlig erfaring med rasen :) 

 

Skrevet
16 hours ago, yoloomg said:

Virker på meg mer som en stående fuglehund enn en spanieltype,

15 hours ago, Wilhelmina said:

Ligna veldig på Kleiner münsterländer, synes jeg, både i utseende og egenskaper.

Ja, ved litt mer lesing så ser jeg at det absolutt er en stående fuglehund og har mye til felles med de kontinentale stående fuglehunder, så som kleiner münsterländer. Altså ikke en type støtende spaniel slik vi tenker på dem i Norge.

2 hours ago, Elevine said:

Synes det er verdt å vurdere forskjellig hunderaser. Alltid spennende med noe nytt. Det er lite norsk info, men har noen bøker med beskrivelse av rasen. Finner jo mye bra på engelsk/amerikanske sider.Men skulle jo gjerne hørt om noen hadde personlig erfaring med rasen :) 

Jeg har forhørt meg litt blant noe fuglehundfolk (som konkurrerer aktivt), og de har ikke møtt rasen de heller. Men dette er altså stående fuglehunder, og ut fra det du skriver så høres det ikke ut som noen god match. Det fugleinstinktet/standinstinktet er ikke spesielt godt å ha med å gjøre om man ikke skal bruke det til noe, vil kunne være en forstyrrelse og gjøre den vesentlig mindre «samarbeidsvillig» til generell hundesport.

Jada, det er verdt å vurdere forskjellige raser, men det er da så mye kjent og flott som du kan få tak i i Norge, evt Sverige. Sikkert flere titalls raser som oppfyller ønskene dine. Noen har jo et ønske om å finne noe litt spesielt, jeg tenkte selv at jeg aldri skulle ha en «kjedelig» retriever (og lette en stund etter noe mer «eksotisk»), feks, men når man begynner å grave litt så er det ofte en grunn til at vanlige raser er vanlige, og uvanlige er uvanlige (jada, unntak der). Og det er mange fordeler ved å kunne finne en hund i Norge, med stamtavler og resultater i dogweb, norsk forbrukerlovgivning, norske eiere fra samme kennel å snakke med og en oppdretter som skjønner seg på norske forhold.

Jeg skjønner godt at mye ser fint ut med den rasen, men det er altså en stående fuglehund. Jeg mener fremdeles at en del vanlige spaniels, legg til retrievere, vil gi deg mye av de samme egenskapene, men uten det sterke fugle- og stand-instinktet. Vil du ha noe mer spesielt i samme gata så kan kanskje kooikerhund være noe? Eller hva med stabijhoun? Jeg har truffet noen utrolig fine av sistnevnte, allsidige hunder, og tenkt på det som mulig framtidig hund, men aner egentlig ikke ståa på norsk oppdrett der (men det finnes).

Uansett, lykke til!

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Ville heller ikke gått for en stående fuglehund av denne typen. Langt fra så samarbeidsvillige og enkle å trene som vanlige spaniels. Vil du ha en spaniel som ikke er så vanlig, men samtidig fullt spaniel i egenskapene, kan du jo se på field spaniel. Sjeldne i Norge, men blir stadig flere av dem :) Supre hunder, bare vær obs på usikkerhet, da noen av dem  er skeptiske til folk. De skal være noe mer reservert enn feks cocker og springer, men ikke redde. Her er noen bilder jeg har tatt av field spaniels :) Min er tispen på bilde nr 2 og 4. Valpen på bilde 5 er også min :)

IMG_8898-3.jpg

IMG_0071-3.jpg

IMG_9785-2.jpg

IMG_9338-3.jpg

IMG_2213.jpg

Endret av Orca

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...