Gå til innhold
Hundesonen.no

Picardie spaniel, erfaringer?


Elevine
 Share

Recommended Posts

Hei

Er det noen som har erfaringer med picardie spaniel( Picardy spaniel)? Evt. om noen kjenner  til en oppdretter i norge eller sverige?

Er på utkikk etter en aktiv, samarbeidsvillig hund, som kan trives med litt hundesport og samtidig fungere godt som familiehund. Synes picardie virker som en spennende rase.

Svært takknemlig for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hørt om rasen og finner ingen skikkelig norsk informasjon om den. Den er ikke registrert under spanielklubben heller. NKK viser bare en blank side. Aner ikke hvorfor, det lille jeg leser i farten på engelsk så høres det ut som en trivelig hund. Men samtidig finnes det jo trivelige spanieler, med veldig like beskrivelser, som allerede er godt representert i Norge. Og som passer det du beskriver som hånd i hanske. Feks engelsk springer spaniel. Så hvorfor gjøre det vanskelig for seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Synes det er verdt å vurdere forskjellig hunderaser. Alltid spennende med noe nytt. Det er lite norsk info, men har noen bøker med beskrivelse av rasen. Finner jo mye bra på engelsk/amerikanske sider.Men skulle jo gjerne hørt om noen hadde personlig erfaring med rasen :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, yoloomg said:

Virker på meg mer som en stående fuglehund enn en spanieltype,

15 hours ago, Wilhelmina said:

Ligna veldig på Kleiner münsterländer, synes jeg, både i utseende og egenskaper.

Ja, ved litt mer lesing så ser jeg at det absolutt er en stående fuglehund og har mye til felles med de kontinentale stående fuglehunder, så som kleiner münsterländer. Altså ikke en type støtende spaniel slik vi tenker på dem i Norge.

2 hours ago, Elevine said:

Synes det er verdt å vurdere forskjellig hunderaser. Alltid spennende med noe nytt. Det er lite norsk info, men har noen bøker med beskrivelse av rasen. Finner jo mye bra på engelsk/amerikanske sider.Men skulle jo gjerne hørt om noen hadde personlig erfaring med rasen :) 

Jeg har forhørt meg litt blant noe fuglehundfolk (som konkurrerer aktivt), og de har ikke møtt rasen de heller. Men dette er altså stående fuglehunder, og ut fra det du skriver så høres det ikke ut som noen god match. Det fugleinstinktet/standinstinktet er ikke spesielt godt å ha med å gjøre om man ikke skal bruke det til noe, vil kunne være en forstyrrelse og gjøre den vesentlig mindre «samarbeidsvillig» til generell hundesport.

Jada, det er verdt å vurdere forskjellige raser, men det er da så mye kjent og flott som du kan få tak i i Norge, evt Sverige. Sikkert flere titalls raser som oppfyller ønskene dine. Noen har jo et ønske om å finne noe litt spesielt, jeg tenkte selv at jeg aldri skulle ha en «kjedelig» retriever (og lette en stund etter noe mer «eksotisk»), feks, men når man begynner å grave litt så er det ofte en grunn til at vanlige raser er vanlige, og uvanlige er uvanlige (jada, unntak der). Og det er mange fordeler ved å kunne finne en hund i Norge, med stamtavler og resultater i dogweb, norsk forbrukerlovgivning, norske eiere fra samme kennel å snakke med og en oppdretter som skjønner seg på norske forhold.

Jeg skjønner godt at mye ser fint ut med den rasen, men det er altså en stående fuglehund. Jeg mener fremdeles at en del vanlige spaniels, legg til retrievere, vil gi deg mye av de samme egenskapene, men uten det sterke fugle- og stand-instinktet. Vil du ha noe mer spesielt i samme gata så kan kanskje kooikerhund være noe? Eller hva med stabijhoun? Jeg har truffet noen utrolig fine av sistnevnte, allsidige hunder, og tenkt på det som mulig framtidig hund, men aner egentlig ikke ståa på norsk oppdrett der (men det finnes).

Uansett, lykke til!

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville heller ikke gått for en stående fuglehund av denne typen. Langt fra så samarbeidsvillige og enkle å trene som vanlige spaniels. Vil du ha en spaniel som ikke er så vanlig, men samtidig fullt spaniel i egenskapene, kan du jo se på field spaniel. Sjeldne i Norge, men blir stadig flere av dem :) Supre hunder, bare vær obs på usikkerhet, da noen av dem  er skeptiske til folk. De skal være noe mer reservert enn feks cocker og springer, men ikke redde. Her er noen bilder jeg har tatt av field spaniels :) Min er tispen på bilde nr 2 og 4. Valpen på bilde 5 er også min :)

IMG_8898-3.jpg

IMG_0071-3.jpg

IMG_9785-2.jpg

IMG_9338-3.jpg

IMG_2213.jpg

Endret av Orca
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...