Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som angriper hund


Applecidervinegar
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg føler meg tappet for krefter å oppgitt. Er det noen hær som har tips og råd?
Jeg har en Kleinspitz på 4år som nå (igjen) har blitt angrepet av en annen hund. En hund som har angrepet han flere ganger tidligere.
Vi er hos svigermor som bor en del timer unna, så vi må overnatte og gjør dette en helg annenhver måned. Vi har et barn som elsker å møte sin bestemor så det er ganske viktig å komme på besøk hit. De gangene vi kommer så tar vi selvfølgelig familiemedlemmet vårt med da han ikke skal/kan være alene hjemme en hel helg, å vi ikke har noen til å passe han. 
Vær eneste gang vi kommer hit å kjører opp i innkjørselen så begynner han å lage ulyder (typ, jeg liker ikke å være hær) Svigermors hund er en Jack Russel Terier på 7-9år (er litt usikker) som ikke liker  hunden vår og visa versa. 

Om vi er ute å leker så har vi vår i bånd så de ikke går oppå hverandre. Allikavel så terger de hverandre i den forstand at vår (P) går rundt og etter han å knurrer. (Ikke sint, men helt klart usikkert!)
Nr.1: hvorfor går han etter han når han er usikker?

Er vi inne så kan de også gå oppå hverandre, men da er det mer deres hund som konstant følger etter å «passer på», reiser bust og er utrivelig mot P. 
Nå i kveld som mange ganger før så klikker den andre hunden og flyger i strupen på vår, helt uten forvarsel. P lå å såv i mellom/under beina på meg og ene sønnen til svigermor kom ned trappen. Pang sa det! Rett oppi P som lå å sov! Jeg er så lei! Vi dro de fra hverandre å P blir jo selvfølgelig utrolig redd, han skjelver og finner ikke ro.

Dette skjer hver gang vi er hær på et eller annet tidspunkt. Enda så prøver vi å holde de fra hverandre. Altså P låne såv i MELLOM føttene mine. Ikke mitt på gulvet, eller prøvde å ta han som kom ned trappa. Jeg er helt oppgitt. 

Jeg sier ikke at hunden min alltid er uskyldig da han også kan gå etter den andre hunden, eller løpe etter den samme ballen. Men han har aldri angrepet den eller noen andre hunder! 

Som følger av dette så er P utrolig skeptisk til andre hunder da han har blitt angrepet av denne hunden i siden han var liten. 

Som sakt så gjør vi alt vi kan for å holde de adskilt, det eneste som gjenstår er å sette hunden vår i vindfanget eller i bur, men det er ingen løsning da vi er hær fra fredag til lørdag. 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din går etter fordi han vil jage bort den han er redd for. Når dere vet dette, og at hundene ikke går overens, så må dere gjøre noe for å hindre at det skjer, og ikke bare at hunden deres ikke blir angrepet, men at han kan føle seg trygg.

Ute bør begge hundene være i bånd og holdes på god avstand fra hverandre så de begge kan føle seg trygge for hverandre. Ikke la deres (eller den andre for den del) gå etter den andre. Det samme inne. Hvis dere ikke kan skille de av ved hjelp av kompostgrinder, dørgrinder o.l. så må dere ha de i bånd eller forskjellige rom.

Jeg ville kanskje vurdert å finne en hundepasser til disse helgene. Det finnes flere apper (Nabohjelp, Pawshake, Rover, Doogy) som hjelper deg å finne hundepasser i nærheten, eventuelt vurdere kennel.

Som eiere er det deres ansvar å sørge for at hunden deres føler seg trygg, og når dere vet at dette skjer må dere tilrettelegge slik at dere hindrer det!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan nok aldri ha dem løse sammen når det først har gått så langt. Eller det krever nok iallfall veldig mye jobb og at dere alltid følge veldig godt med, og stopper det på det minste tegn til at noe negativt skal skje.  Dere kan jo eventuelt bytte på å ha en løs i stua og en på et eget rom? Eller bytte på å ha en i bur i værste fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere skal bruke bur så pass for all del at den hunden som ikke er i bur ikke har muligheten til å komme bort til buret. Når begge hundene i utgangspunktet er utrygge så vil det være et mareritt for dem å være fanget i et bur når den andre kommer bort. Og bruk størst mulig bur som dere har plass til.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...