En til hund?

[Nordlyset]

Var rett og slett litt usikker på hvor jeg skulle putte denne, så det ble i den generelle praten. 

Jeg tenker mye og hardt nå på hund nr.2. Jeg har en sheltiehann på 19 mnd nå som i utgangspunktet er ganske grei å ha med og gjøre. Han er en aktiv type, men elsker andre hunder, har aldri opplevd noe aggressivitet fra ham, tvert imot trener han seg unna hvis det blir "diskusjoner". Grunnet han er så glad i andre hunder tror jeg han hadde trivdes veldig godt om de var to, og det er med utgangspunktet i det at jeg er blitt usikker nå.

Skal jeg ha en til nå snart? Hvor gammel burde eldstemann være? 
Skal nestemann være tispe eller hannhund? Føler jeg har vært så sinnsykt heldig med ham jeg har nå da han har ekstremt lite unoter som kan være forbundet med hannhunder og er litt redd for å skulle få et hormtroll om jeg skulle velge hannhund igjen, men en tispe vil jo ha løpetid... om noen hadde hatt noen erfaringer/tanker i forhold til dette hadde jeg satt pris på det. 

Opplevde dere noen forandring på eldste hunden når dere fikk en ny i hus? 

 

[Ingidano]

Ville ha ventet minst ett år til før du får deg en til De fleste hannhunder får en hormonperiode rundt 24 mnd, og det er greit at de får stabilisere seg litt etter den, da ser du mer hvordan hunden blir. 

Angående tispe vs hannhund, tenk på om du har mulighet til pass av en hund, eller om du kan skille de hjemme forholdsvis enkelt. Har du naboer som kan reagere på uling f eks? Noen hannhunder tar litt av i stådagene, spesielt om det er "sin" dame. På den andre side, har du to av samme kjønn, kan det fort bli litt krangling mellom de. 

Mine to gutter er det tre år i mellom, men det burde egentlig vert noe mer. Eldstemann gikk i barndommen og fant frem igjen alle unoter eg trodde var plukket av. Så i stedet for å få en valp å oppdra, ble det en valp + en halvvoksen hund å oppdra.

[Miloficent]

Jeg har ventet nå i tre år før jeg bestemte meg for at «nå passer det» med en til. Dette fordi jeg trodde Milo var ferdig med modningsprosessen, men det har faktisk tatt han tre år for å lande litt psykisk. Er først nå jeg føler jeg har en harmonisk, trygg og ikke minst stabil voksen hund. Vi har vertfall vært gjennom flere perioder i alderen 8 uker-3 år som jeg ikke helt forutså. Syns tre år er passelig ift min hund og hvordan han er - men det går jo også litt på individ. Også viktig at de skiller minst to år fra hverandre mtp aggressjon når valpen blir kjønnsmoden. Dette beror jo også på hvilken rase du har fra før og hvilken rase du anskaffer deg☺️
 

Jeg valgte hannhund som nr 2, fordi jeg kan ikke være helt sikker på at jeg har hundepass 1-3 ganger i året.

[simira]

Først og fremst, ikke skaff en hund til fordi du tror din vil trives med det. Selv om de gjerne har selskap i hverandre så er det viktigste at du vil ha en hund til, ikke at hunden din "vil" det. Det betyr kapasitet til å følge opp, trene, og ikke minst ha økonomi til en hund til. Særlig i valpetiden vil det kreve ekstra tilrettelegging når hundene ikke nødvendigvis kan være med på det samme, og minsten må ha mye grunntrening og miljøtrening.

Så må du også tenke på at hundene gjerne blir mer opptatte av hverandre, og mindre av deg. Dette gjelder alt fra kontakt på tur til kos i sofaen. Det varierer selvfølgelig en del, men er noe jeg tenker du bør være forberedt på. Det er også normalt at eldstemann plukker opp litt valpefakter og får litt uvaner tilbake igjen (men som forhåpentligvis forsvinner igjen etterhvert).

Jeg ville ventet til første hund var ferdig voksen både mentalt og fysisk. Det er så utrolig deilig å ha en voksen hund man vet hva man kan forvente av, og det vil ofte gjøre oppdragelsen av nestemann enklere. Vi har fire år mellom våre to hanhunder, og det har sjelden vært noe problem. En av hver - aldri i verden! Så lenge det er nok aldersforskjell mellom to av samme kjønn så går det som oftest bra. Dette er nok litt raseavhengig også, men jeg tror ikke sheltie er noe problematisk der.

Hormontroll kan du få både med hanner og tisper, og jeg vil tro at det er mye lettere å ha en hormontroll-hann sammen med en annen hann, enn hormontroll-tispe.

[Nemi1]

Jeg har som regel hatt to hunder, har nå bare en. Jeg er veldig enig med simira over her, at du bør vente til hunden er voksen. Hun har også flere andre gode poenger. En annen ting som er verdt å nevne er at jeg konstant hadde dårlig samvittighet med to hunder. Følte at de trengte alenetid, få fullt fokus og å være midtpunkt. og samtidig syns jeg det var vanskelig å la en være igjen hjemme for å gå ut med bare en. Så jeg hadde konstant dårlig samvittighet.

Da den eldste døde for et par år siden, ble jeg bekymret for at den yngste ville ta det ekstremt tungt, siden de hadde bodd sammen så lenge. Men tvert om, etter et par uker blomstret hun opp, ble en helt annnen hund, og hun virkelig elsket å være enehund. Hun viste det så tydelig at det ble umulig å få en til.

Så jeg er veldig enig med simira, hvis du skal ha en til, så må det være fordi du ønsker det, ikke fordi hunden din kan ha glede/nytte/kos av det

 

 

[Tyttebæra]

Jeg har en gang kjøpt to hunder med 1 år imellom og av to ulike kjønn. Det meste går om man er interessert og dedikert, men man kommer ikke unna at det er stor sjanse for at det blir mye mer arbeid enn å ha voksen hund/valp eller to av samme kjønn. For min del var det en krevende periode å ha to valper rett etter hverandre, valp og unghund i en periode og så to unghunder samtidig.

Som andre sier, det er enklere å ha valp når den eldste hunden er helt voksen og satt i hodet. To unge hunder blir ofte dobbelt opp med arbeid. De har hver sine utfordringer, girer hverandre opp og drar ofte hverandre med på unotene til hverandre. De voksne lar seg ofte påvirke mindre av valpe- og unghundsprell, og derfor blir det også mye enklere å håndtere og trene valpen/unghunden. Hjemme er det ikke vanskelig å ha to unge hunder, det er når man skal ut å ferdes blant folk og fe at to unge pubertetslus kan bli utfordrende.

En hannhund er gjerne 3-4 år før han er ferdig med alt av hormonelle perioder. Samtidig er alle hunder forskjellige og noen er enkle hele livet. Hvilken erfaring du har med hund, hvilke raser det er snakk om, hva hundene skal brukes til og hvor du bor har jo også noe å si. Hva som passer for deg kan bare du avgjøre.

Jeg vil fraråde å holde både intakt tispe og intakt hannhund, det er mer pes under løpetiden enn det finnes fordeler. De må holdes adskilt på noe vis og hannhunden kan være av den typen som mister hodet fullstendig. Særlig når det er snakk om hunder som potensielt skal leve sammen i 10-12 år vil jeg fraråde det, det er veldig mange perioder med løpetid. Når det er snakk om hanner av omgjengelige raser, vil neppe 1 år i aldersforskjell føre til trøbbel mellom dem.

[Nordlyset]

Mye gode tips og lure ting å notere seg bak øret ! 

Ser jeg har vært litt dårlig på å formulere meg; jeg vil ha en til for min egen del og, ikke bare for ham jeg allerede har. Jeg tror det er skrevet mye lurt her mtp alder og modning, og har vel kanskje konkludert med at han ihvertfall skal få bli 3 år før vi begynner å vurdere om tiden er inne, selv om jeg gjerne skulle ha skaffet meg en ny allerede nå. 

Akkurat dette med tispe vs hannhund synes jeg er veldig vanskelig for der har jeg fått høre både og, ca 50/50 faktisk på hva jeg burde velge. Mattis er på ingen måte "dominant" eller kranglete, tvert i mot så er han veldig medgjørlig med andre hunder nå og trekker seg fra alle situasjoner som kan bli aggressive uten at han er usikker rundt andre hunder og det jeg kanskje er mest redd for med en til hannhund er at jeg føler at sjansen er større for en hund som vil prøve å overkjøre ham; men det er kanskje bare noe jeg har tenkt? Jeg vet jo at det finnes nok av tisper som kunne funnet på å gjøre det samme..  

Tanken er en til sheltie og slik jeg har oppfattet dem er det særs lite aggresjon, men jeg er fortsatt ganske ny både som shelteieier og hundeeier så det er nok mye jeg ikke har fått med meg ennå.

Jeg vil også ha muligheten til å sette Mattis hos mine foreldre i løpeperioder hvis det er det som blir det største problemet, men det er kanskje ikke helt det jeg vil kalle ideelt.

På 11/16/2019 at 7:05 PM, simira skrev:

Så må du også tenke på at hundene gjerne blir mer opptatte av hverandre, og mindre av deg. Dette gjelder alt fra kontakt på tur til kos i sofaen. Det varierer selvfølgelig en del, men er noe jeg tenker du bør være forberedt på.

Dette er også et veldig godt poeng og også litt derfor jeg spør her; hvor ille opplever folk som har to hunder at dette er? Blir de helt oppslukt i hverandre eller er det mulig å få kontakt etterhvert? Det vil jo overhode ikke gå å slippe to hunder i skogen hvis de blir så oppslukt i hverandre at de ikke enser meg for fem flate øre.

 

Takk for masse gode svar !

 

[simira]

Just now, Nordlyset said:

Dette er også et veldig godt poeng og også litt derfor jeg spør her; hvor ille opplever folk som har to hunder at dette er? Blir de helt oppslukt i hverandre eller er det mulig å få kontakt etterhvert? Det vil jo overhode ikke gå å slippe to hunder i skogen hvis de blir så oppslukt i hverandre at de ikke enser meg for fem flate øre.

Dette vil nok ha stor individuell variasjon. Men hvis du har en voksen hund som er lydig og har trygg innkalling i utgangspunktet så vil det neppe forsvinne, i verste fall bli litt dårligere, ihvertfall i en periode. Med en så førerorientert rase som sheltie og aldersforskjell på hundene kan jeg ikke se for meg at det blir et problem.

En viktig ting er å trene med dem, både separat og sammen, båndtrening, innkalling, alenetrening osv. Men mange jeg kjenner har sine to-tre hunder løse sammen uten problemer altså. Det største problemet er vanligvis hvis en eller flere av dem har dårlig innkalling i utgangspunktet.