Gå til innhold
Hundesonen.no

Får hannhunden din lov til å markere overalt?


Recommended Posts

Skrevet

Har en valp på 7 mnd som akkurat har begynt å markere litt. Han tisser overalt, spesielt etter å ha lukta noe spennende, og har såvidt begynt å løfte foten noen ganger. (Han er så søt når han står der og prøver å balansere, hehe.)

Så kom jeg på at jeg har lest noe om at man bør bestemme hvor hannhundene får lov til å markere og ikke. At de f.eks. har en fast stolpe de tisser på, men at de ikke får lov å tisse på hvert eneste tre langs veien.

Hvordan gjør dere andre dette? Hvis dere ikke lar hunden tisse der han vil - hvordan hindrer dere det?

Føler vi nettopp var der at vi hadde full fest for hver runde med tissing ute. Tida går fort :heart: 

Skrevet

Nei, absolutt ikke. Kun lov på gress/grøftekanter/busker (men ikke pent opparbeidede hekker eller inne på andres plen). Og ikke annenhver meter. Synes det er en uting med hund som markerer overalt, og synes det er grisete å la de markere på ting som gjerder, lyktestolper, søppelkasser osv. 

Har avbrutt hunden og sagt "nei" når jeg har sett han har vurdert å tisse på noe jeg ikke tenker er greit. Og evt sluppet opp og sagt "gå tisse" når det er ok. Han lærte seg fort hva som var greit og ikke, og jeg måtte ikke krangle med ham da vi gikk steder som hadde få egnede steder å tisse. 

Skrevet

De får ikke tisse på "ting" som hekk, søppelkasser, skur, blomsterkasser etc 
Da drar jeg de bare med videre. Men ellers får de stort sett tisse på hva de vil av busker/trær på tur. Er mer plaget av at de vil snuse i en evighet på gode flekker enn at de skal markere overalt. Så ofte må jeg bare dra de med videre fordi jeg ikke gidder vente. Går tur med 3 hannhunder så vi kan ikke stoppe overalt.  

Skrevet

Vi la ikke ned arbeid på dette, og angrer. Våre vil helst markere på det meste utendørs og skal snuse på alt når vi går tur. Skal vi ha hannhund igjen så skal det ikke tillates markering på alt av brøytestikker, tær osv. 

Skrevet (endret)

Om han får gjøre som han vil så markerer han mye, men så lenge han går i bånd så regulerer jeg det. Han får tisse noen ganger i begynnelsen av turen (selvsagt ikke på private gjerder, postkasser, biler etc), men så må han gå uten å snuse eller markere til jeg gir han lov til å gjøre det. Det høres litt ufint ut, og jeg vet en del argumenterer for å la hunder snuse på tur, men for oss fungerer dette best. Jeg opplever en roligere hund på tur når han får ikke gå med snuten i bakken og ruse seg på alle mulige lukter. Nå skal det også sies at 8 av 10 turer foregår i skogen og stort sett uten bånd, og da får han snuse og tisse så mye han vil (nesten i alle fall, det er ikke lov å nislikke på tisseflekker da heller). Jeg har lært inn en "nok" kommando som jeg bruker på båndturene, det signaliserer at han må gå fint, "værsegod" gir han lov til å gå i grøfta/tisse igjen. 

Endret av MarieR
Skrevet

Minien er en omplasseringshund, så litt uvisst hva han var vant med, men han ville helst markere overalt. Nå må jeg snakke med ham hele tiden, og det nytter. selv når han har fått foten opp og jeg sier: nei, vi tisser ikke i bed, så tar han ned foten og går videre. Men godbiten er aldri langt  unna, og han vet når han syns han fortjener en;) 

Skrevet
16 hours ago, Bali said:

Vi la ikke ned arbeid på dette, og angrer. Våre vil helst markere på det meste utendørs og skal snuse på alt når vi går tur. Skal vi ha hannhund igjen så skal det ikke tillates markering på alt av brøytestikker, tær osv. 

Det går fint ann å lære dem å ikke markere på alt. Jeg hadde bare dratt dem med meg videre og samtidig sagt et klart og tydelig NEI ? Det bør jo funke ?

Skrevet

Nå har jeg tispe, men da jeg hadde hannhund fikk han ikke lov til å tisse på "ting" eller hjørner av innkjørsler o.l (som hovedregel). Jeg er også ganske nøye med ingen tissing på for eksempel thujahekker (som tåler dårlig hundetiss. Jeg er landskapsarkitekt og sikkert mer opptatt av sånt enn gjennomsnittet) og andre hekker og bed som virker private (selv om de kanskje hører til vegkanten). Det er ikke noe problem for en hund å bli litt begrenset i hvor de får tisse, de MÅ ikke tisse hver femte meter (som noen hannhunder gjerne kan gjøre hvis de får velge). Jeg har bare sagt nei, og tatt han med meg. Det er lurt å være litt i forkant. Hannhunder er ganske forutsigbare, så når du kjenner igjen tegnene på at han kommer til å løfte på beinet, evt ser ting som gjerne er fristende å tisse på, kan det være lurt å legge inn et "kom igjen" eller "kom her", og ta han med seg. Også har jeg også som regel skilt veldig tydelig på type tur. Skal vi bare tusle, har jeg ofte latt han få lov til å gå i grøfta, og tisse der han ønsker (med unntak av det nevnt ovenfor her), så lenge han rekker det innenfor lengden av båndet mens vi går;) Men som regel har vi gått mer effektive og raske turer, og da er det ikke rom for å stoppe opp for tissing, annet enn når jeg stopper og gir beskjed om at det er greit. Lurt å legge på et "gå å tiss" når du ser han skal tisse, etter hvert vil han kunne koble den kommandoen, og du kan gi han beskjed om å tisse når det passer på turen:)

Skrevet
Akkurat nå, Mardina skrev:

Det går fint ann å lære dem å ikke markere på alt. Jeg hadde bare dratt dem med meg videre og samtidig sagt et klart og tydelig NEI ? Det bør jo funke ?

Ja, det funger greit på tur. Utfordringen er når de er løse. De har heldigvis forstått at barnesykler ikke er ok, men huskestativ, gressklipper osv er fair go i følge dem ??

Skrevet (endret)

Jeg lar min hann tisse på alt av gresstuer, busker og trær. Er ikke egentlig så streng med ham, han er lav og treffer ikke annet enn gress uansett om han skulle snike seg til å markere ved en påle eller lyktestolpe. Å tisse på ting som sykler, biler, søppelbokser, blomsterpotter ol. er ikke lov.

Noen turer har vi god tid og han får snuse markere så mye han vil, på andre turer gidder jeg ikke vente og sier bare "kom" og går videre. Når han er løs markerer han ikke på annet enn busker og trær, han har aldri vært en "pissenisse" som tisser på alt mulig.

Endret av Tyttebæra

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...