Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for å vurdere kastrering av tispe?


Malen
 Share

Recommended Posts

Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Malen skrev:

Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?

For meg er dette nok til å vurdere kastrering, ut fra bildet du skisserer.
Det er å foretrekke at hunden er frisk, foruten trøbbel med å håndtere hormoner. 
Man må ikke nødvendigvis ha en medisinsk diagnose for at kastrering vil være best for hunden.
Snakk med veterinær om dette, da du uansett trenger dennes vurdering også. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Malen skrev:

Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?

Ville nok tatt dette med veterinæren og sagt at du rett og slett vil dette for at hunden din skal få fred. Det må jo være utrolig slitsomt for henne. 

 

Hadde en hannhund jeg kastrerte, selv om jeg egentlig var i mot det. Angra ikke ett sekund, han ble en ny hund og bedre hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Er av den oppfatning at løpetid er en del av det å ha tispe, så godt å få bekreftelse på at dette ikke er normalt. Utrolig slitsomt for henne. Tar en telefon til veterinær til uka. 

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malen skrev:

Takk for svar! Er av den oppfatning at løpetid er en del av det å ha tispe, så godt å få bekreftelse på at dette ikke er normalt. Utrolig slitsomt for henne. Tar en telefon til veterinær til uka. 

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Har stilt kastrert tispe. 
Hun ble kastrert grunnet hormoner som tok litt av (hun fløy i beina på selv medlemmer av husstanden, så hun hadde det svært lite godt med seg selv ifb. med løp/innbilt).
Som regel vi det ikke vises på en tispe om hun er kastrert, men om du nå skulle ønske å ha bekreftelse på at kastreringen er gjort på medisinsk grunnlag, så får du sikkert attest hos veterinæren. 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vurdert kastrering på dette grunnlaget, ja. Høres fryktelig slitsomt ut for både deg og henne.

NKK gikk for noen år siden ut med ny regel om at hunder som var kastrert uten gyldig medisinsk grunnlag ikke kunne delta i konkurranser. Dette trakk de fort tilbake igjen etter stor motstand fra medlemmene. Så det er ikke noe problem. Jeg konkurrerer selv med kastrert hannhund (kastrert pga atferdsproblemer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Malen skrev:

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Hunder som er fysisk kastrert i Norge har lov å starte på prøver og konkurranser. Dvs hannhunder som er kjemisk kastrert kan ikke starte (=doping), og hannhunder som er kastrert kan ikke stille på utstillinger.

I Norge må det være en god grunn for å få lov å kastrere hunder. Men det må ikke være fysiske grunner. Hvis en hund sliter psykisk pga hormoner, er det også en godkjent grunn til kastrering. Og selvfølgelig dyrevelferd. (Som i mine øyne er en veldig god grunn).

Så når man starter en kastrert hund trenger man ikke ta med dokumentasjon på hvilke grunnlag hunden er kastrert. Så lenge en veterinær har gjort det så er grunnen god nok. 

Jeg har startet kastrerte hunder. Det har aldri vært et tema i noen konkurranser.

Og jeg støtter deg veldig i å kastrere tispa di. Dyrevelferd ❤️

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Malen skrev:

Takk for svar! Er av den oppfatning at løpetid er en del av det å ha tispe, så godt å få bekreftelse på at dette ikke er normalt. Utrolig slitsomt for henne. Tar en telefon til veterinær til uka. 

Har forstått at hunder som er kastrert uten medisinsk grunnlag ikke kan delta på prøver og konkurranser, har noen erfaring med kastrering som er gjort på dette grunnlaget? 

Vil tørre å påstå du stiller under medisinsk årsak. Det er ikke sunt at hun har det sånn :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare føye meg inn i rekken, enig i at dette høres ut som gode grunner til å vurdere kastrering! Ta diskusjonen og den endelige vurderingen i samråd med veterinær, selvfølgelig, men slik du skisserer situasjonen kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er godt innenfor dagens regelverk og at det helt klart vil være til hundens eget beste.

Jeg har for øvrig tenkt at min tispe blir relativt hormonell i forbindelse med løpetid, ihvertfall noe mer enn det som er «normalen», men hun er altså ikke i nærheten av så voldsomme reaksjoner og plager som du beskriver. Bare for å støtte oppunder at dette nok er mer enn hva man som tispeeier skal og bør tåle (for ikke å snakke om hunden selv, da!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt i samme bane selv...Har ei gordon setter tispe på 2.5 år selv. Hun har løpetid hver 6 mnd da men,helt siden første løpetid har hun vært svært plaget med innbilt svangerskap. Det blir bare verre for hver gang.Får ikke melk da så,det er da noe?Men,hun er en tispe andre hunder synes lukter godt i utgangspunktet,under innbilt tar det helt av mer som populær ja! Så varer det jo i flere mnd.Hun vil ingen ting,veldig hormon påvirket og rar...Eneste som «skremmer» meg litt om velger kastrere er om blir inkontinens forrige hunden min ble det svært kort tid etterpå.Hun måtte opereres pga lukket livmorbetennelse. Det gikk jo fint med medisin da. Så er det en stor operasjon men,går jo som regel bra da. Lykke til med valget! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte i våres å kastrere min tispe på langt mindre grunnlag enn dette og veterinæren mente det var godt innenfor regelverket. Hun var nedstemt, usosial og rar etter hver løpetid, to ganger i året.

Hadde ingen komplikasjoner og er fornøyd med avgjørelsen.

Kan dog anbefale å sjekke rundt for prisforskjellene er STORE. Jeg er kunde hos tre klinikker jeg stoler på, og prisene der var 6000, 14000 og 26000 ?? sistnevnte var kikhullsoperasjon da, men likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Ser ut som det blir kastrering på oss. Sikkert gamle artikler jeg har kommet over da, fra da man ikke kunne konkurrere. Men, helsen og velværen til hunden ville uansett vært viktigere enn å konkurrere ?

På 9/16/2019 at 9:02 PM, Gåsa skrev:

Jeg tenker litt i samme bane selv...Har ei gordon setter tispe på 2.5 år selv. Hun har løpetid hver 6 mnd da men,helt siden første løpetid har hun vært svært plaget med innbilt svangerskap. Det blir bare verre for hver gang.Får ikke melk da så,det er da noe?Men,hun er en tispe andre hunder synes lukter godt i utgangspunktet,under innbilt tar det helt av mer som populær ja! Så varer det jo i flere mnd.Hun vil ingen ting,veldig hormon påvirket og rar...Eneste som «skremmer» meg litt om velger kastrere er om blir inkontinens forrige hunden min ble det svært kort tid etterpå.Hun måtte opereres pga lukket livmorbetennelse. Det gikk jo fint med medisin da. Så er det en stor operasjon men,går jo som regel bra da. Lykke til med valget! 

Ja, det er ikke fritt for bivirkninger uansett, så må veie det opp mot hverandre. For oss kjenner jeg det viktigste er å få mindre hormoner i hus, både for hundens del og vår del. Lykke til med valget dere også! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi fikk kastrert tispe med grunnlag i at hun hadde innbilsk drektighet etter hver løpetid, og ble da veldig nedstemt da valpene aldri kom. Nå er hun så mye mer avslappa og virker glad hele tiden. Vi tok en liten sjanse da hun er engstelig og fryktsom fra før, og dyrlegen sa hun kunne bli værre. Men vi opplevde tilbakegang i treninga ved hver løpetid og innbilske drektighet, og det gjør vi ikke nå lengre. Nå kan vi endelig bare trene og trene uten noe hinder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/12/2019 at 9:50 PM, Schnauzernoob skrev:

Vi fikk kastrert tispe med grunnlag i at hun hadde innbilsk drektighet etter hver løpetid, og ble da veldig nedstemt da valpene aldri kom. Nå er hun så mye mer avslappa og virker glad hele tiden. Vi tok en liten sjanse da hun er engstelig og fryktsom fra før, og dyrlegen sa hun kunne bli værre. Men vi opplevde tilbakegang i treninga ved hver løpetid og innbilske drektighet, og det gjør vi ikke nå lengre. Nå kan vi endelig bare trene og trene uten noe hinder. 

Samme vi tenker, vi har også hørt at f eks passeringstrening, som vi har jobbet mye med, kan bli mye værre. Men vi tenker som deg at da vet vi ihvertfall hva vi har å jobbe med, og slipper denne berg og dalbanen av medgang og motgang hele tiden. 

På 10/12/2019 at 9:53 PM, Kristin_nord skrev:

Hvordan gikk det @Malen

Det skjedde brått så mye her hjemme at vi har ikke kommet lenger i selve prosessen, men det som skjedde var at løpetiden kom ca en månede før vi forventet denne gangen. Rett etter jeg skrev denne tråden, og da altså like etter perioden med innbilt hadde gitt seg. Vi hadde vel rett under en uke som var rolig før løpetiden var i gang. Det gjorde oss mye sikrere på at kastrering er riktig. Nå er løpetiden akkurat over, og hun er tilbake til sitt glade selv, elsker å trene og være med på alt som er gøy. ? 

På 10/14/2019 at 6:58 PM, Kaja skrev:

Min ene tispe ble kastrert med litt samme historie som din. Hun ble en helt annen hund! Gikk fra å være et hormonelt monster til en bedagelig tilfreds frøken :)

Åh, høres ut som drømmen. Håper det er den veien det går her også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...