Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanindachsen Ærke


Lapras
 Share

Recommended Posts

Vidiemra's Ærke aka Ærke (eller pompen og ballen som jeg liker å kalle ham), ble  hentet lørdag den 7. sept, 2 mnd gammel. Ærke er en langhåret kanindachs, og veier for øyeblikket 1.6 kg. De siste to dagene har jeg ikke tall for hvor mange ganger vi har gått ut for å tisse, men jøss. Her ligger jeg med klær på og venter nesten på neste gang han skal ut. Så langt prøver jeg egentlig bare å bli kjent med den lille ballen min, og se hvordan han utvikler seg. Han er en morsom liten kar som smelter alle på hans vei. Til og med min mor fikk tårer i øynene (og hun liker ikke hunder). Jeg og typer sitter med hundre spørsmål hver dag, og prøver så godt vi kan. Har meldt oss på kurs om "Hundens språk", samt valpekurs i oktober. Slik at tiden framover skal bli spennende? Ellers så er planen utstilling og spor med ham. 

 

IMG_2999.JPG

Fil_001.png

Fil_001 (1).png

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helledussen så nydelig!! Uff jeg får skikkelig lyst på langhåret dachs altså... Tror jeg MÅ ha det en gang, selvom farfar og kona har en jeg treffer ofte. ❤️ Det er en fantastisk rase med utrolig mye personlighet, og rasen som gjorde meg hundegal :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så langt har jeg funnet ut at soving uten matmor, det går ikke. Han slukner på fanget med en gang, men legger jeg han på teppet så våkner han med en gang og vil tilbake til mor. Det er første uka, så det er forståelig, men min far som er oppvokst med å stappe nesene deres i deres eget tiss hvis de tisser inne, mener jeg må være hardere med ham. Selv prøver jeg og følge "100% positiv hverdagslydighet fra valp til voksen". Og jeg merker det hjelper mer, men jeg må vel finne en fin grense mellom grensesetting og positiv trening? I tillegg har vi fått litt uvaner i forhold til biting. "Nå er jeg kjempe, kjempe trøtt og skal drepe sokkene dine, mamma". 

Ellers så er sovestundene i senga de beste. Når han legger seg i halsgropa eller som et skjerf? DA koser jeg meg. Men vi får nok et rutine etter hvert. Har ikke gått én uke enda, slik at tiden får vise. 

 

IMG_3006.JPG

IMG_3007.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/11/2019 at 9:53 PM, Sofie & Aska skrev:

Så søt! Visste ikke de kunne ha den fargen!

Ærke er registrert med fargen sort/tan merle. Moren er sort/tan, mens hans far er sort/tan merle? Men er enig med deg, jeg trodde heller ikke de kunne ha den fargen før jeg møtte ham. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Pøbelen blir 11 uker i morgen, og tiden går fort. Kjenner godt at jeg sliter. Dette er min første valp, og jeg har lyst å slå i veggen flere ganger daglig. Samt at jeg griner litt hver dag av frustrasjon. Jeg prøver så godt jeg klarer å være positiv med oppdragelsen, men er veldig frustrerende når man er alene om det og man ikke får tatt seg to sekunder for å lese i boka en gang til ? Begynner ikke på valpekurs før i slutten av oktober. Og jeg kjenner det er litt for lenge til...… 

Bilder av sjarmøren?

 

IMG_3035.JPG

IMG_3036.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, yoloomg skrev:

Nydelig pøbel!

Hvis du skriver litt mer konkret om utfordringene så får du nok mange gode tips her :) 

Tusen takk! Ja, han er nydelig. Og han sjarmerer alle han møter på sin vei?

Vel. Jeg sliter veldig med å gjøre han stueren. Fordi han fikk ingen begynnende hjelp hos fôrvert, og det gjør det veldig krevende. Men jeg jobber med saken. Løper ut hele tiden. Ikke har jeg han i senga lengre grunnet han tisser bare i den. Og han tisser på alt av tepper, noe jeg leste han gjør nå i starten. Men etter tre uker viser han enda ikke noen tegn på at "jeg vil ut den døra". 
Han sliter med mat, da han ikke spiser foret sitt før han er veldig sulten. Han er heller ikke så glad i godbiter. Eneste han skriker etter er leverpostei i KONG. Han hyler av begeistring hver gang jeg holder på å preppe en til ham. Så jeg prøver å finne ut av ting som kan motivere han slik at vi kan trene litt. Men er veldig vanskelig når han blir distrahert av alt annet og ikke vil ta kontakt med meg. Det gjelder inne og ute. 
I tillegg sliter han litt med ro. Ro-trening generelt. Jeg prøver og prøver, men det ender bare med syting og bjeffing. 

Ellers sliter jeg med andre ting også. Men de tingene nevnt over er veldig generelle ting som kan gjøre andre ting lettere igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Mrs.Fisken skrev:

Tusen takk! Ja, han er nydelig. Og han sjarmerer alle han møter på sin vei?

Vel. Jeg sliter veldig med å gjøre han stueren. Fordi han fikk ingen begynnende hjelp hos fôrvert, og det gjør det veldig krevende. Men jeg jobber med saken. Løper ut hele tiden. Ikke har jeg han i senga lengre grunnet han tisser bare i den. Og han tisser på alt av tepper, noe jeg leste han gjør nå i starten. Men etter tre uker viser han enda ikke noen tegn på at "jeg vil ut den døra". 
Han sliter med mat, da han ikke spiser foret sitt før han er veldig sulten. Han er heller ikke så glad i godbiter. Eneste han skriker etter er leverpostei i KONG. Han hyler av begeistring hver gang jeg holder på å preppe en til ham. Så jeg prøver å finne ut av ting som kan motivere han slik at vi kan trene litt. Men er veldig vanskelig når han blir distrahert av alt annet og ikke vil ta kontakt med meg. Det gjelder inne og ute. 
I tillegg sliter han litt med ro. Ro-trening generelt. Jeg prøver og prøver, men det ender bare med syting og bjeffing. 

Ellers sliter jeg med andre ting også. Men de tingene nevnt over er veldig generelle ting som kan gjøre andre ting lettere igjen. 

Fjern alt av  tepper, de blir bare tisset ut, i starten er det tilnærmet umulig å følge med 100% :P Kjøp puppy pads, mange vil søke mot mykere underlag for å tisse. Da jeg fikk Lotta, min første valp, brukte jeg det. Jeg gjorde alt etter boka, og løp ut med henne omtrent hver haltime eller eller hver gag hun hadde sovet, spist eller lekt. De gangene jeg ikke rakk det før hun tisset inne, satte jeg henne på puppy paden. Etterhvert søkte hun mot den hvis jeg var for treg. Det blir lettere etterhvert som det går lengre og lengre tid mellom hver gang de må tisse. Det er krevende å ta innover seg hvor ofte de faktisk må tisse, det er jo HELE tiden :P Så bare fortsett som du gjør. De viser som regel ikke noe tegn til at de vil ut før de klarer holde seg lenger, fordi når de må tisse, må de tisse NÅ, og da skjer det der de befinner seg :P Med hannhunder er det litt ekstra vanselig å se, siden de ikke må huke seg ned først, men går seg til etterhvert :) 

Kjenner meg igjen i det du opplever Jeg ble helt tatt på senga over hvor krevende det var å hele tiden følge med, kunne ikke se bort litt en gang nesten. Jeg hadde dengang hjelp av roomie og eksen min, men nå skal jeg ha valp igjen, og bor alene og er singel... Det blir spennende :P Jeg kommer til å angre mange ganger! Men bare hold ut. Plutselig er det intense perioden over og du lurer på hvor den lille bylten ble av. Skal prøve å huske å lese mitt innlegg selv i desember ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråt ofte, var frustrert og var helt sikker på at jeg kom til å ødelegge min andre valp (første var vi en hel familie om). Og jeg hørte andre si at de måtte ut å tisse så ofte som hver 2. time, og jeg bare what?? :huh: Synes jeg ikke gjorde annet enn å løpe ut med henne. Men det gikk seg til det også. Og jeg kunne ikke gjøre noe annet liksom, spise frokost uten pause tok litt tid før jeg kunne. Hjelp, så sliten jeg var. Det gikk over det også, men fy søren så intenst det var en stund. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/28/2019 at 12:00 AM, Orca skrev:

Fjern alt av  tepper, de blir bare tisset ut, i starten er det tilnærmet umulig å følge med 100% :P Kjøp puppy pads, mange vil søke mot mykere underlag for å tisse. Da jeg fikk Lotta, min første valp, brukte jeg det. Jeg gjorde alt etter boka, og løp ut med henne omtrent hver haltime eller eller hver gag hun hadde sovet, spist eller lekt. De gangene jeg ikke rakk det før hun tisset inne, satte jeg henne på puppy paden. Etterhvert søkte hun mot den hvis jeg var for treg. Det blir lettere etterhvert som det går lengre og lengre tid mellom hver gang de må tisse. Det er krevende å ta innover seg hvor ofte de faktisk må tisse, det er jo HELE tiden :P Så bare fortsett som du gjør. De viser som regel ikke noe tegn til at de vil ut før de klarer holde seg lenger, fordi når de må tisse, må de tisse NÅ, og da skjer det der de befinner seg :P Med hannhunder er det litt ekstra vanselig å se, siden de ikke må huke seg ned først, men går seg til etterhvert :) 

Kjenner meg igjen i det du opplever Jeg ble helt tatt på senga over hvor krevende det var å hele tiden følge med, kunne ikke se bort litt en gang nesten. Jeg hadde dengang hjelp av roomie og eksen min, men nå skal jeg ha valp igjen, og bor alene og er singel... Det blir spennende :P Jeg kommer til å angre mange ganger! Men bare hold ut. Plutselig er det intense perioden over og du lurer på hvor den lille bylten ble av. Skal prøve å huske å lese mitt innlegg selv i desember ?

 

På 9/28/2019 at 11:56 AM, Piglet skrev:

Jeg gråt ofte, var frustrert og var helt sikker på at jeg kom til å ødelegge min andre valp (første var vi en hel familie om). Og jeg hørte andre si at de måtte ut å tisse så ofte som hver 2. time, og jeg bare what?? :huh: Synes jeg ikke gjorde annet enn å løpe ut med henne. Men det gikk seg til det også. Og jeg kunne ikke gjøre noe annet liksom, spise frokost uten pause tok litt tid før jeg kunne. Hjelp, så sliten jeg var. Det gikk over det også, men fy søren så intenst det var en stund. 

Dere aner ikke hvor tilfredstillende det er og høre at andre også har strevd? Føler alle har skjult frustrasjonen med valp, og sier det er så kjekt. Men det er så gøy og høre andre slite. Slik at tusen takk❤️ Han ble 11 uker på lørdag, og har faktisk vært veldig grei hele helga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så fin! Jeg digger merle dachs!

Jeg var også veldig frustrert med min forrige valp, så denne gangen når jeg skal ha valp så skal jeg tilfeldigvis på litt jobbreiser. Så en venninne skal passe den en hel dag i uken som jeg faktisk tror kan være bra for tålmodigheten min...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert. Dette på grunn av at oktober ikke var en særlig god måned for meg og Ærke. Måneden startet med 12-ukers kontroll som endte med røntgen og diagnose av en medfødt skade. På grunn av at dette er litt sårt, så kan jeg si at vi jobber med problemet.

MEN over til noe mer positivt. Ærke er i dag 4 mnd og han er bare verdens beste. Han har endelig begynt å bli mer selvstendig, roer seg fort i bilen og er generelt bare en skikkelig gledesspreder. Han er ikke motivert av godbiter, men ELSKER lek. Hadde han bestemt hadde vi lekt til han stupte. Han er en skikkelig sosial kar som vil vær med på alt, og elsker tur. Er skikkelig gøy å gå med han grunnet den farten har får når han koser seg? Den første måneden var skikkelig tung, da han er min første hund og jeg ble litt tatt på senga over hvor mye en valp krever. Men etter en så lang tid har vi funnet vår rutine, og vi koser oss skikkelig. Håper virkelig at ting ordner seg❤️ 

Ellers er jeg allerede på let etter ny hund (rase), da jeg har funnet gleden med å trene (Ærke er motivert, men ikke til de tingene jeg vil og pga skaden blir han bare en familiehund). 

Ønsker meg en hund som vil jobbe med meg og prøve alt jeg vil prøve. I tillegg er Ærke veldig glad i andre hunder og jeg tror han hadde satt pris på et søsken (etterhvert altså?). Jeg ser på alt fra flat, bc, aussie og belger (terv/groen). Der har jeg allerede kontaktet litt oppdrettere, følger med på facebook og instagram. Så om det tar et, to eller tre år før neste kommer får bare være. Men jeg liker å være forberedt?

Litt bildedryss. Jeg er fortiden på vekterkurs på kveldstid, og derfor passer typen han på kvelden. 

 

F9F9DC88-18D9-47D9-AB11-B42BCCC157BF.jpeg

393CB639-C530-4C33-A1E8-709785F4FC76.jpeg

AB26E74B-EFA6-4FD1-BD39-2183F3B5972E.jpeg

F4850345-4562-43CE-B408-34334D9A9774.png

CB2399D2-5C00-4599-BCBE-FF4C27F81254.png

735A5345-1D22-4E79-8FB2-684971974C0A.jpeg

B6AB567C-C765-49F5-B5A9-34E90B97FDB1.jpeg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mrs.Fisken skrev:

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert. Dette på grunn av at oktober ikke var en særlig god måned for meg og Ærke. Måneden startet med 12-ukers kontroll som endte med røntgen og diagnose av en medfødt skade. På grunn av at dette er litt sårt, så kan jeg si at vi jobber med problemet.

MEN over til noe mer positivt. Ærke er i dag 4 mnd og han er bare verdens beste. Han har endelig begynt å bli mer selvstendig, roer seg fort i bilen og er generelt bare en skikkelig gledesspreder. Han er ikke motivert av godbiter, men ELSKER lek. Hadde han bestemt hadde vi lekt til han stupte. Han er en skikkelig sosial kar som vil vær med på alt, og elsker tur. Er skikkelig gøy å gå med han grunnet den farten har får når han koser seg? Den første måneden var skikkelig tung, da han er min første hund og jeg ble litt tatt på senga over hvor mye en valp krever. Men etter en så lang tid har vi funnet vår rutine, og vi koser oss skikkelig. Håper virkelig at ting ordner seg❤️ 

Ellers er jeg allerede på let etter ny hund (rase), da jeg har funnet gleden med å trene (Ærke er motivert, men ikke til de tingene jeg vil og pga skaden blir han bare en familiehund). 

Ønsker meg en hund som vil jobbe med meg og prøve alt jeg vil prøve. I tillegg er Ærke veldig glad i andre hunder og jeg tror han hadde satt pris på et søsken (etterhvert altså?). Jeg ser på alt fra flat, bc, aussie og belger (terv/groen). Der har jeg allerede kontaktet litt oppdrettere, følger med på facebook og instagram. Så om det tar et, to eller tre år før neste kommer får bare være. Men jeg liker å være forberedt?

Litt bildedryss. Jeg er fortiden på vekterkurs på kveldstid, og derfor passer typen han på kvelden. 

 

F9F9DC88-18D9-47D9-AB11-B42BCCC157BF.jpeg

393CB639-C530-4C33-A1E8-709785F4FC76.jpeg

AB26E74B-EFA6-4FD1-BD39-2183F3B5972E.jpeg

F4850345-4562-43CE-B408-34334D9A9774.png

CB2399D2-5C00-4599-BCBE-FF4C27F81254.png

735A5345-1D22-4E79-8FB2-684971974C0A.jpeg

B6AB567C-C765-49F5-B5A9-34E90B97FDB1.jpeg

Åh for en deilig liten fyr? 

Jeg satt også å så på hund nummer to helt siden Milo var bebis (nå er han 3 år). Nå venter vi nummer to om tre uker, det ble en Engelsk Springer Spaniel. Min er jo blanding så ting som utstillinger går ut, noe jeg har lyst til med hund nummer to. Hundeinteressen ble ikke mindre med årene! 

Ser du er fra Sandnes, skulle nesten fått til et valpetreff når mini kommer??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine bilder av en fin fyr! ? Du må ha lykke til med å finne neste drømmehund. Jeg vet om veldig mange som har to hunder akkurat på grunn av det du skriver der den første bare forblir en maskot mens nr 2 er den som er nøye utvalgt for trening. Å trene hund er gøy!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Miloficent skrev:

Åh for en deilig liten fyr? 

Jeg satt også å så på hund nummer to helt siden Milo var bebis (nå er han 3 år). Nå venter vi nummer to om tre uker, det ble en Engelsk Springer Spaniel. Min er jo blanding så ting som utstillinger går ut, noe jeg har lyst til med hund nummer to. Hundeinteressen ble ikke mindre med årene! 

Ser du er fra Sandnes, skulle nesten fått til et valpetreff når mini kommer??

Tusen takk? 

Ja, har fått med meg dette. Det blir spennende! Ser selv litt på ESS, men working utgaven. Har du funnet noe navn??  

Et valpetreff må vi jo nesten bare få til??

43 minutter siden, HeleneFS skrev:

Så fine bilder av en fin fyr! ? Du må ha lykke til med å finne neste drømmehund. Jeg vet om veldig mange som har to hunder akkurat på grunn av det du skriver der den første bare forblir en maskot mens nr 2 er den som er nøye utvalgt for trening. Å trene hund er gøy!

Ærke skulle bli utstillingchampion (hihi) og sporhund, men pga skaden blir det ikke noe av? Men tusen takk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mrs.Fisken skrev:

Tusen takk? 

Ja, har fått med meg dette. Det blir spennende! Ser selv litt på ESS, men working utgaven. Har du funnet noe navn??  

Et valpetreff må vi jo nesten bare få til???
 

Nei, han er navnløs per nå. Vanskelig å finne navn syns jeg? Men blir nok lettere nå som de får litt personlighet og blir mer og mer hund! Vil gjerne navnet skal passe, men vil også ha et navn ulikt fra hund nr 1 av praktiske årsaker?

Ja, det må vi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Miloficent skrev:

Nei, han er navnløs per nå. Vanskelig å finne navn syns jeg? Men blir nok lettere nå som de får litt personlighet og blir mer og mer hund! Vil gjerne navnet skal passe, men vil også ha et navn ulikt fra hund nr 1 av praktiske årsaker?

Ja, det må vi?

Kan sende deg navnelisten min? Har allerede sendt den til @Tins?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...