Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeangrep


Miloficent
 Share

Recommended Posts

https://www.nrk.no/ho/hunden-leo-ble-angrepet-pa-tur-til-barnehagen-1.14676801

Kort fortalt så ble denne hunden Leo angrepet utav det blå av en Staffordshire Bull Terrier. Eier til staffe sier at han brøyt seg utav hagen og at da tok instinktene over så fort han så en annen hannhund og begynte da å sloss. 

Samtlige hundeeiere jeg møter på har hatt en eller flere dårlige opplevelser med staffer. Enten ved at de har sett angrep eller har opplevd det selv med egen hund. Hvorfor er det sånn? Er det for «lett» å skaffe seg en staffe uten tilstrekkelig kunnskap om rasen? Samkjønnsaggresjon burde jo opplyses om av oppdretter. Hvorfor forteller da oppgitte staffeeiere te meg om «årh ja han/hun liker ikke samme kjønnet sitt lenger, dette skjedde i 1-2 årsalderen...»? Syns det er skikkelig dumt og går trolig hardt utover en rase som helst vil bli kvitt «kamphund» stempelet sitt.

Min hund er selv oppvokst med gode og trygge staffer. Syns bare det er skummelt å aldri vite hva som dukker opp rundt neste sving eller om eier har kontroll. Det gjelder forsåvidt bare ikke staffer, men alle slags hunder!!

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter flere utrivelige møter med staffer og ikke minst eierene deres så skygger jeg banen bare jeg ser noe som ligner på 200 m avstand.

Min hund ble angrepet av en av den nye naboens staffer i går. Hun m/ deltidssamboer har funnet ut at det er en god idé å la de tusle rundt løse. Dette på tross av at hun tidligere hadde fortalt at den ene "ikke var helt god" mens den sto på verandaen og glefset, bjeffet, frådet og knurret etter min. Det som var sjokkerende var hvor fort det gikk. Jeg rakk knapt å registrere hundene 15m unna når jeg kom rundt hjørnet ute før den kom susende og gikk rett i strupen på min. Det var ikke antydning til nøling. Jeg brølte, den nølte og jeg fikk kastet min opp på et bord rett ved. Når jeg, behersket, men i klartekst, sa at dette ikke var greit og at om de ikke hadde kontroll på hundene så måtte de ha dem i bånd, så sto samboeren og lo og benektet at det hadde skjedd noe. Når jeg da ble noe mer høyrøstet, fremdeles saklig og behersket, så så han bare "vi er jo voksne mennesker" - hva han nå enn mente med det. Hun sa ingenting. Men de fikk nå rasket med seg hundene og gikk.

Det er en komplett tragedie at disse hundene har blitt en av Norges mest populære raser. Jeg har ingenting i mot rasen i utgangspunktet, men så populær som den har blitt så havner den i hendene på folk som knapt skulle hatt hund og i enda mindre grad denne type hund. Og med en sånn popularitetsboom som vi ser nå så hiver det seg på oppdrettere som ikke skulle vært oppdrettere. Og hvem er det uegnede hundeeiere får kjøpt hund hos? Useriøse oppdrettere. De finner hverandre og det gjør hele situasjonen enda verre.

Jeg aner ikke hvorfor det er så mange bevisstløse hundeeiere som velger akkurat denne rasen. Føler den på noen måter har blitt den nye chihuahuaen eller yorkien for godt voksne damer (sikkert menn også - men jeg kan bare uttale meg om dem jeg har vært ute for) som ikke har snøring på hund eller rasen forøvrig. Problemet er at disse hundene har vesentlig mer skadepotensial. Verdens snilleste hunder mot mennesker inkludert barn, men bak i genene ligger det bevisst avl på aggresjon mot andre dyr og hunder. Noe som gjør at dette er hunder som trenger eiere med kunnskap.

Endret av tillien
  • Like 7
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det begynner å bli i overkant normalt med aggressive staffer. Og det er skikkelig trist. Men jeg tror det er blitt så mye dårlig avl, de avler ikke på god nok mentalitet. For en staff er ikke en rase som starter bråk, men avslutter det. Samtidig som at man naturlig nok blr vite hva man har med å gjøre. 

Jeg har jo hatt to, min første var litt samkjønsaggresiv. Men det kom av at han ble angrepet av huskyer som valp. Min andre ville ikke gjort noen noe. 

Mens med caizer har jeg opplevd å få en staff som gikk rett i strupa på trening. Tror samtidig at mange staffeeiere er veldig usikre/blir usikre på oppførselen og korrigerer det ikke. Og da sammen med den mentaliteten... 

 

Kort sagt; jeg kjøper ikke staff igjen. Og synes det er trist at rasen blir ødelagt.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det verste som kan skje med en rase (min mening iaf) er å bli så populær som staffen har blitt de siste åra.. Jeg kjenner ikke til rasemiljøet, men ville tro at stor etterspørsel og popularitet gir mange fler useriøse oppdrettere. Jeg har dog ikke møtt noen aggressive staffer, bare møtt hyggelige og fine individer. Passerer ofte staffer i turområdene her, og de går alltid bare rett forbi. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, jma said:

Noe av det verste som kan skje med en rase (min mening iaf) er å bli så populær som staffen har blitt de siste åra.. Jeg kjenner ikke til rasemiljøet, men ville tro at stor etterspørsel og popularitet gir mange fler useriøse oppdrettere. Jeg har dog ikke møtt noen aggressive staffer, bare møtt hyggelige og fine individer. Passerer ofte staffer i turområdene her, og de går alltid bare rett forbi. 

Jeg har truffet trivelige staffer jeg også, bare så det er sagt. I går gikk vi på en som var satt utenfor en butikk - midt blandt alle syklene i et sykkelstativ så den var umulig å se. Den satt nå bare der selv om min plutselig sto ansikt til ansikt med den. (dog kan man lure på hva eieren tenkte ved å sette den fra seg på en slik måte).

Det er selvsagt urettferdig å dømme en hel rase og deres eiere på bakgrunn av noen individer - og det gjør jeg egentlig ikke. Men når halvparten man møter (noe som ikke er en overdrivelse i mitt tilfelle) har åpenbare problemer, så tenker man uunngåelig bedre føre var osv... Det som nok kan være en medvirkende faktor for at folk opplever raser som så forskjellige er lokal avl. I en middels norsk by med noen 10 000 innbyggere så skal det ikke mer enn en eller to produktive dårlige oppdrettere til før man plutselig har 50 potensielt klin gærne hunder gående rundt, feks. Noe som vil merkes godt slike steder. Uten at jeg vet om det er tilfellet her. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...