Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er der lettest å ta med hundebur inn på selve utstillinga ved å bære buret på langs? Eller å ha fire hjul under buret å trille inn stående? Hvordan får man plass da når man er så brei? Om det er høye dørterskler eller om det er trapper der? Hva da?

 

Der er sånn med gitter på så er litt tungt.

Skrevet (endret)

Er bare usikker på hva som er mest praktisk og lettvint. Litt ekkelt å komme med en stor tralle og folk har satt seg ned også kommer ikke tralle mi forbi siden den er for stor. Hva gjør man da?

Endret av Aea
Skrevet

Nå vet ikke jeg hva slags hund du har, men jeg synes det er absolutt mest praktisk og lettvint med vogn. Da får jeg enkelt og greit med meg alt av pikkpakk samtidig som jeg har full kontroll på hunden.

  • Like 1
Skrevet

Hunden veier 25 kilo og jeg er redd for om jeg da har hunden i buret mens jeg triller at det blir litt tungt å dra 25 kilo pluss stæsj. Spesielt hvis det er dørterskler. 

Skrevet

Eg brukar tøybur og bærer det inn sammenleggbart og slår det opp ved ringen. Har eg lite ****-pakk med meg, går eg med bikkja samtidig, men om eg har mykje, bærer eg heller inn alt ****-pakket mitt først og "slår camp" før eg går ut igjen og hentar bikkja :) 

Skrevet
På 8/17/2019 at 7:34 PM, Aea skrev:

Hunden veier 25 kilo og jeg er redd for om jeg da har hunden i buret mens jeg triller at det blir litt tungt å dra 25 kilo pluss stæsj. Spesielt hvis det er dørterskler. 

Hunden har ben og kan vel gå selv ? Jeg har tøybur (som jeg svært sjeldent har med og setter opp, vel og merke), som jeg da bare bærer med meg og setter opp ved ringen. Har en annen bag som rommer alt dilldall som må være med. Så ett tøybur på skulderen, en bag over den andre, så går dyrene på føttene sine også surrer vi oss bort til ringen ?

Skrevet
Just now, Anooni said:

Hunden har ben og kan vel gå selv ? 

Kan bare snakke for meg selv, men det er trangt på utstillinger, folk har tidvis null kontroll på dyrene sine og skal hunden gå selv har hun hatt nærkontakt med sikkert tjue potensielt lusebefengte nesemiddhunder før jeg er fremme ved ringen. Så det skjer ikke at hun går selv på sånne steder.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Kan bare snakke for meg selv, men det er trangt på utstillinger, folk har tidvis null kontroll på dyrene sine og skal hunden gå selv har hun hatt nærkontakt med sikkert tjue potensielt lusebefengte nesemiddhunder før jeg er fremme ved ringen. Så det skjer ikke at hun går selv på sånne steder.

Nå har vel ikke du hund på over 20 kg heller, så sikkert enklere for deg å ta den under arma å gå :) Mine får dog gå selv.

Skrevet

Jeg kan ikke bruke tøybur da hunden bryter seg ut.

Er det tungt å bære på sånt stålbur? Eller er det best å trille stålburet inn på trille? 

Tenkte at kanskje hunden kan gå selv ved siden av mens jeg tar med bur. Enten at jeg går to ganger eller tar med alt på en gang?

Er ofte man får parkering langt unna inngangen så blir kanskje litt tungt å bære bur? Skal jo bære en stol også.

I tillegg er det ofte kø ved inngangen.

 

 

Skrevet

Ett sånn enkelt stålbur er veldig lette å bære, særlig mtp at det er håndtak på det. Vil ikke si det er noe mer kronglete enn tøyburet. 

Eneste forskjellen er at det tar litt mer plass å sette det opp :)

Skrevet
13 timer siden, Aea skrev:

Jeg kan ikke bruke tøybur da hunden bryter seg ut.

Er det tungt å bære på sånt stålbur? Eller er det best å trille stålburet inn på trille? 

Tenkte at kanskje hunden kan gå selv ved siden av mens jeg tar med bur. Enten at jeg går to ganger eller tar med alt på en gang?

Er ofte man får parkering langt unna inngangen så blir kanskje litt tungt å bære bur? Skal jo bære en stol også.

I tillegg er det ofte kø ved inngangen.

 

 

Det er veldig individuelt hva folk foretrekker. Noen synes det er styrete med tralle, noen synes det er enklere for da slipper de å bære vekten osv. Det er vel egentlig bare å prøve deg litt frem. Jeg for min del orker ikke å trille med noen tralle. Passasjen på plassen varierer veldig, det er oftest meget trangt. Utendørs er det ikke alltid underlaget er trallevennlig, heller. Men det er en smakssak. Jeg synes det er uproblematisk å bære med meg det jeg skal ha, selv da jeg har bært stålburene til venner av meg. Det er ikke kilometervis man skal gå, så med mindre man har skikkelige helseplager er det overkommelig å bære.

Skrevet

Jeg har brukt alle varianter opp gjennom årene. Nå bruker vi tøybur som vi enten bærer eller har på sekketralle. Sekketralle er et greit alternativt til å slippe å bære, da tar det litt mindre plass (ikke i bredden). Men et stålbur som ikke er altfor tungt går greit å bære også. 

Det du kan gjøre er å bære tingene inn først, og deretter hente hunden. Det er desidert det som er enklest, men tar mest tid. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...