Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er der lettest å ta med hundebur inn på selve utstillinga ved å bære buret på langs? Eller å ha fire hjul under buret å trille inn stående? Hvordan får man plass da når man er så brei? Om det er høye dørterskler eller om det er trapper der? Hva da?

 

Der er sånn med gitter på så er litt tungt.

Skrevet (endret)

Er bare usikker på hva som er mest praktisk og lettvint. Litt ekkelt å komme med en stor tralle og folk har satt seg ned også kommer ikke tralle mi forbi siden den er for stor. Hva gjør man da?

Endret av Aea
Skrevet

Nå vet ikke jeg hva slags hund du har, men jeg synes det er absolutt mest praktisk og lettvint med vogn. Da får jeg enkelt og greit med meg alt av pikkpakk samtidig som jeg har full kontroll på hunden.

  • Like 1
Skrevet

Hunden veier 25 kilo og jeg er redd for om jeg da har hunden i buret mens jeg triller at det blir litt tungt å dra 25 kilo pluss stæsj. Spesielt hvis det er dørterskler. 

Skrevet

Eg brukar tøybur og bærer det inn sammenleggbart og slår det opp ved ringen. Har eg lite ****-pakk med meg, går eg med bikkja samtidig, men om eg har mykje, bærer eg heller inn alt ****-pakket mitt først og "slår camp" før eg går ut igjen og hentar bikkja :) 

Skrevet
På 8/17/2019 at 7:34 PM, Aea skrev:

Hunden veier 25 kilo og jeg er redd for om jeg da har hunden i buret mens jeg triller at det blir litt tungt å dra 25 kilo pluss stæsj. Spesielt hvis det er dørterskler. 

Hunden har ben og kan vel gå selv ? Jeg har tøybur (som jeg svært sjeldent har med og setter opp, vel og merke), som jeg da bare bærer med meg og setter opp ved ringen. Har en annen bag som rommer alt dilldall som må være med. Så ett tøybur på skulderen, en bag over den andre, så går dyrene på føttene sine også surrer vi oss bort til ringen ?

Skrevet
Just now, Anooni said:

Hunden har ben og kan vel gå selv ? 

Kan bare snakke for meg selv, men det er trangt på utstillinger, folk har tidvis null kontroll på dyrene sine og skal hunden gå selv har hun hatt nærkontakt med sikkert tjue potensielt lusebefengte nesemiddhunder før jeg er fremme ved ringen. Så det skjer ikke at hun går selv på sånne steder.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Kan bare snakke for meg selv, men det er trangt på utstillinger, folk har tidvis null kontroll på dyrene sine og skal hunden gå selv har hun hatt nærkontakt med sikkert tjue potensielt lusebefengte nesemiddhunder før jeg er fremme ved ringen. Så det skjer ikke at hun går selv på sånne steder.

Nå har vel ikke du hund på over 20 kg heller, så sikkert enklere for deg å ta den under arma å gå :) Mine får dog gå selv.

Skrevet

Jeg kan ikke bruke tøybur da hunden bryter seg ut.

Er det tungt å bære på sånt stålbur? Eller er det best å trille stålburet inn på trille? 

Tenkte at kanskje hunden kan gå selv ved siden av mens jeg tar med bur. Enten at jeg går to ganger eller tar med alt på en gang?

Er ofte man får parkering langt unna inngangen så blir kanskje litt tungt å bære bur? Skal jo bære en stol også.

I tillegg er det ofte kø ved inngangen.

 

 

Skrevet

Ett sånn enkelt stålbur er veldig lette å bære, særlig mtp at det er håndtak på det. Vil ikke si det er noe mer kronglete enn tøyburet. 

Eneste forskjellen er at det tar litt mer plass å sette det opp :)

Skrevet
13 timer siden, Aea skrev:

Jeg kan ikke bruke tøybur da hunden bryter seg ut.

Er det tungt å bære på sånt stålbur? Eller er det best å trille stålburet inn på trille? 

Tenkte at kanskje hunden kan gå selv ved siden av mens jeg tar med bur. Enten at jeg går to ganger eller tar med alt på en gang?

Er ofte man får parkering langt unna inngangen så blir kanskje litt tungt å bære bur? Skal jo bære en stol også.

I tillegg er det ofte kø ved inngangen.

 

 

Det er veldig individuelt hva folk foretrekker. Noen synes det er styrete med tralle, noen synes det er enklere for da slipper de å bære vekten osv. Det er vel egentlig bare å prøve deg litt frem. Jeg for min del orker ikke å trille med noen tralle. Passasjen på plassen varierer veldig, det er oftest meget trangt. Utendørs er det ikke alltid underlaget er trallevennlig, heller. Men det er en smakssak. Jeg synes det er uproblematisk å bære med meg det jeg skal ha, selv da jeg har bært stålburene til venner av meg. Det er ikke kilometervis man skal gå, så med mindre man har skikkelige helseplager er det overkommelig å bære.

Skrevet

Jeg har brukt alle varianter opp gjennom årene. Nå bruker vi tøybur som vi enten bærer eller har på sekketralle. Sekketralle er et greit alternativt til å slippe å bære, da tar det litt mindre plass (ikke i bredden). Men et stålbur som ikke er altfor tungt går greit å bære også. 

Det du kan gjøre er å bære tingene inn først, og deretter hente hunden. Det er desidert det som er enklest, men tar mest tid. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...