Gå til innhold
Hundesonen.no

Tankespinn - aktiv brukshund/stabil familiehundn


Recommended Posts

Skrevet

For morro skyld vil jeg se om jeg kan utvide horisonten min litt med tanke på fremtidig rasevalg. Jeg har vært en ganske konservativ blodfan av gjeterne, og har som noen av dere vet, mange års erfaring med BC/Sheltie/BC-blanding. Jeg er også veldig glad i aussie og belger, og det er jo nærliggende å tenke i den retningen igjen. Men med små barn tenker jeg noen ganger at det kan være en fordel med noe som kanskje er  litt mer «stødig» ...? 

Det jeg vil ha er:

- Mellomstor-ish

- Stødig, større sannsynlighet for å få en mentalt stabil hund enn omvendt

- Førerorientert og lett-trent

- Lite gneldrete

- Sunn fysikk

Evt. jaktlyst eller vokt er av mindre viktighet enn kriteriene over, men er jo med i helhetsbildet. Så. Hva er det første du tenker?

Skrevet

Om jeg skulle skiftet rase med lignende kriterier så hadde jeg tenkt jakt golden/labbe, working springer/cocker, kelpie, bc, Og kanskje langhårsbelger om jeg fant et interessant kull. Jeg skal ikke påstå at disse her er perfekte nødvendigvis, men det er vell sjeldent noen, så jeg tenker at disse er de som med stor sannsynlighet kunne gitt meg en god/artig brukshund som også er rimelig enkel å implemnetere i dagliglivet. 

Skrevet

Det første jeg tenkte på var engelsk springer spaniel, er nok litt farga av å ha blitt kjent med så mange herlige ESS på jaktkurs, ulike stevner og treninger. :) Hadde jeg ikke vært så glad i retrieverjakt og retrieverne, så kunne jeg fint tenkt meg en ESS selv. Meen, jeg er nok stuck med retrievere enda noen år fremover. :P

Labradortispe kunne nok også vært noe, fra rette kombinasjonen (finnes endel bra som ikke blir svære tønner eller er fra heftige jaktlinjer). 

Skrevet
6 timer siden, Betty skrev:

 

Labradortispe kunne nok også vært noe, fra rette kombinasjonen (finnes endel bra som ikke blir svære tønner eller er fra heftige jaktlinjer). 

Jeg har (for tiden) en drøm om å få meg en labradortispe en gang. Men orker ikke tanken på jaktvarianten, for neste gang skal jeg ha meg en roligere og mindre aktiv hund enn de jeg har nå ? 

Men standard-labradoren virker så store og tunge at jeg blir helt skremt av de bildene jeg ser av disse. Finnes det virkelig seriøse oppdrettere som avler på hunder som trolig ikke gjør det så bra på utstillinger ? (regner med at det er de største og tyngste hundene som gjør det best på utstillingene ?)

  • Like 1
Skrevet

Ja! Det finnes dual som er en blanding av jakt og utstillingsvarianten, og rene "utstillingsvariant" eller "ikkejakt" som ser det jeg vil kalle normal ut. Det er tidvis langt mellom dem, men de finnes. Jeg husker dessverre ikke navnet på oppdrettere jeg har kommet over nå, siden det er lenge til det evt er aktuelt for min del.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...