Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?


tillien
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Avani skrev:

Det kan hjelpe på grepet hvis man samtidig drar litt i dummyen og belønner det. Veldig mange slipper apporten når eier tar etter apporten, det motvirker man ved slik trening som i filmen.

Ja, det har jeg allerede skrevet:  "Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å holde den i kjeften".  Og  som jeg også skrev:  "--- kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando".  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De er nå morsomme disse dyra våre  Må bare dele litt om hvordan dette går, det ble en liten ahaopplevelse for meg også...  Lettere demotivert og lei tok jeg noen uker pause før jeg startet opp ig

Etter å ha lekt både keeper (skikkelig sidelengs fordi hun ikke kom til meg men sprang forbi), stått krummet med hendene ut som et truende mønster så står jeg nå strakt med hendene lett ut til siden n

Hunden har nå trent opp et apportmoment, på tross av lite interesse for en død dummy ved deg i starten, så har den fått interesse for dummyen. Jeg ville forsøkt å smøre meg med tålmodighet og gått hel

Just now, Avani said:

Det kan hjelpe på grepet hvis man samtidig drar litt i dummyen og belønner det. Veldig mange slipper apporten når eier tar etter apporten, det motvirker man ved slik trening som i filmen.

Det er akkurat det min gjorde. Hun venter ikke på slipp, men slipper i det jeg griper etter apporten. Og i og med at jeg fryktet hun skulle miste den har jeg vært lynkjapp med å ta den. Tror det er dette som har forplantet seg bakover og gjort at hun begynner å løsne grepet allerede før hun kommer helt inn.

Fordelen er at jeg nå kan jobbe med dette uten å gå helt tilbake til start. Jeg får jobbet med den biten uten at hun frivillig og perfekt plukker opp en dummy rett ved meg. Ulempen er at det kanskje er kortsiktig, det er fremdeles et litt skjørt korthus all den tid vi ikke har jobbet inn hvert element isolert først. Vi får sjå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Det er akkurat det min gjorde. Hun venter ikke på slipp, men slipper i det jeg griper etter apporten. Og i og med at jeg fryktet hun skulle miste den har jeg vært lynkjapp med å ta den. Tror det er dette som har forplantet seg bakover og gjort at hun begynner å løsne grepet allerede før hun kommer helt inn.

Fordelen er at jeg nå kan jobbe med dette uten å gå helt tilbake til start. Jeg får jobbet med den biten uten at hun frivillig og perfekt plukker opp en dummy rett ved meg. Ulempen er at det kanskje er kortsiktig, det er fremdeles et litt skjørt korthus all den tid vi ikke har jobbet inn hvert element isolert først. Vi får sjå.

Dette  er enkelt å få orden på.  Som sagt, beveg hånda rundt hodet på hunden, samtidig som du gir kommandoen Hold!  Gjenta Hold! mens du holder hånda under apporten.  Først bare helt kort, for deretter å forlenge hvor lenge hunden skal holde.  Ros masse når hunden holder.  Hvis hunden slipper, korriger med Nei!, og deretter legg apporten inn igjen, og ros masse når hunden holder.  Slik lærer hunden fort hva du ønsker den skal gjøre.  Husk at atferd endrer seg pga konsekvensene.

Endret av spot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, spot skrev:

Ja, det har jeg allerede skrevet:  "Så kan du også dunke til dummyen litt, slik at hunden må stramme til grepet for å holde den i kjeften".  Og  som jeg også skrev:  "--- kan du bevege hånda de rundt hodet på hunden, slik at den lærer at den skal holde helt til du gir slippkommando".  

Ja du skrev det, men slik du foreslår er mer preget av at dette MÅ hunden gjøre i stedet for å la den selv ta valget og holde for å belønninga. Det er den lille forskjellen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde stort hell med å trene på "vi holder sammen lenge" med tollerfrøkna mi som gjerne rulla på apporten, og spytta ut så fort hun så hånda mi. Blir som variant av å jobbe med frys-target mot hånda med dummy i munnen, bare at jeg holdt i siden på apporten, og ikke at hun trykte den i hånda på meg (gjorde også det, men syns det ble litt tydeligere for henne om jeg holdt i siden). Om hunden ikke vil ta den om du holder den i ro foran funker det ofte å bevege den litt vekk fra hunden, ved at du beveger den bakover eller går i en sirkel. 

Hvordan tar du mot hunden når hun kommer inn med dummy? For mange kan det funke fint å bare vri seg litt til siden, og bevege hånda vekk fra hunden og ikke mot, slik at de må trykke på litt ekstra for å få den i hånda - og ikke at en gjør seg klar til å ta ei keeper-redning. Jeg gikk over til det etter å ha hatt problem med rulling og slaskete grep rundt meg hos eldste, kombinert med det jeg skrev over. Yngste har jeg konsekvent gjort det, og hun avleverer bedre enn eldste. Og jeg har vært så vill og gal at vi har hatt drakamp med dummy som belønning. ?

Jeg pleier også å veksle på om jeg tar imot med en gang, eller om de må gå litt fot først, eller jeg kan plutselig løpe i motsatt retning. Bryte forventningene litt sånn at de konsentrer seg mer. Noen ganger må eldste også markere på nytt før hun har avlevert, eller sitte/stå og holde den ved meg ei stund, før jeg tar imot. Og noen ganger får de gå rett i belønning. :)

 

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har med ujevne mellomrom dårlig grep. Det jeg har gjort er en blanding av omvendtlokking- både når hun får dummy fra hånden min, men også må plukke den opp bare noen meter foran meg. Dette funger nok ikke for deg siden hun ikke vil ta den med mindre den er kastet. Det andre jeg har gjort er å konsekvent bruke store dummyer, og gjerne rare. Minimum 1kgs dummyer, gjerne 3 delte, og den store WDC dummyen. Dette i en kombinasjon, med at jeg har omventlokket når hun har kommet inn med dummyen har hjulpet stort.

Også har jeg sluttet å styre så mye med det når hun leverer dårlig. Når hun leverer/bærer dårlig, så har jeg bare tatt i mot, putta den riktig i munnen hennes og bedt henne om å holde, tatt noen skritt bakover, og fått henne til å levere, så rost henne for at hun gjorde det riktig. 

Tror det som noen skrev tidligere, med å generalisere med gjenstander, ikke bare dummy, er en god ide :) Ja, og tenke på hvordan du tar i mot som nevnt over her. Jeg sluttet å bøye meg etter den, men nærmest overdrev hvor høyt hun måtte levere den, så hun nesten måtte hoppe opp.

Alternativt til å sitte og holde dummy, kan du når hun er på veg inn med den, snu deg i det hun kommer og gå noen meter fot med henne, med dummyen i munnen. Det har jeg også gjort litt :)

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/21/2019 at 12:28 AM, Avani skrev:

Ja du skrev det, men slik du foreslår er mer preget av at dette MÅ hunden gjøre i stedet for å la den selv ta valget og holde for å belønninga. Det er den lille forskjellen.

Ja, og for noen er det tydeligvis totalt krise når man stiller litt krav til hunden... Den "lille" forskjellen - stille litt krav - utgjør som regel veldig mye.. :)

Vi som bruker hunden vår til praktisk jakt under alle slags væreforhold, når hunden er sliten, og ikke minst at den skal apportere varm, blodig fugl, og ikke bare en apportbukk, er avhengig at hunden utfører jobben sin.  Ikke minst med tanke på det etiske i forhold til evt. skadeskutt vilt.

Synes dette er veldig godt skrevet:

"Uansett metode for inntrening av apport så er apport et viktig element i forhold til utøvelse av jakt, ikke kun et element i forhold til prøver! En god apportør finner viltet og er i mange tilfelle avgjørende for å finne skadeskutt vilt og det er vel det viktigste?! Mine vorstehere, som nok har mer arvelige interesse for apport enn f. eks settere, er likevel gjennom en treningsperiode som unghunder hvor ikke lyst står i fokus men hvor jeg konsekvent jobber gjennom hold, grip og hent. De blir ikke mindre glade apportører av det og jeg vet med sikkerhet at de henter viltet når det er nødvendig selv når lysten til å fortsette å jakte er stor." 

Endret av spot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, spot skrev:

Ja, og for noen er det tydeligvis totalt krise når man stiller litt krav til hunden... Den "lille" forskjellen - stille litt krav - utgjør som regel veldig mye.. :)

Vi som bruker hunden vår til praktisk jakt under alle slags væreforhold, når hunden er sliten, og ikke minst at den skal apportere varm, blodig fugl, og ikke bare en apportbukk, er avhengig at hunden utfører jobben sin.  Ikke minst med tanke på det etiske i forhold til evt. skadeskutt vilt.

Synes dette er veldig godt skrevet:

"Uansett metode for inntrening av apport så er apport et viktig element i forhold til utøvelse av jakt, ikke kun et element i forhold til prøver! En god apportør finner viltet og er i mange tilfelle avgjørende for å finne skadeskutt vilt og det er vel det viktigste?! Mine vorstehere, som nok har mer arvelige interesse for apport enn f. eks settere, er likevel gjennom en treningsperiode som unghunder hvor ikke lyst står i fokus men hvor jeg konsekvent jobber gjennom hold, grip og hent. De blir ikke mindre glade apportører av det og jeg vet med sikkerhet at de henter viltet når det er nødvendig selv når lysten til å fortsette å jakte er stor." 

Dere lever i deres egen lille verden og tror fortsatt at noe annet er utenkelig. Helt idiotisk å diskutere med deg om dette.  For du vet tydeligvis ikke hva forsterkning er eller å bygge på hundens lyst, du skjønner det at lysta forsvinner ikke ved å forsterke den ;)

  • Like 1
  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Avani skrev:

Dere lever i deres egen lille verden og tror fortsatt at noe annet er utenkelig. Helt idiotisk å diskutere med deg om dette.  For du vet tydeligvis ikke hva forsterkning er eller å bygge på hundens lyst, du skjønner det at lysta forsvinner ikke ved å forsterke den ;)

??  Bruker masse forsterkning jeg.  Jeg vet til og med hva det er :)  Forsterkning øker sannsynligheten for at atferden gjentar seg ?Man kan stille noen krav til likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, spot skrev:

??  Bruker masse forsterkning jeg.  Jeg vet til og med hva det er :)  Forsterkning øker sannsynligheten for at atferden gjentar seg ?Man kan stille noen krav til likevel...

Men man trenger ikke stille krav hvis man har forsterket det riktig :) Og har man det så har hunden lyst til å gjøre det riktig hver gang. Har man derimot gått for fort fram og hunden ikke forstår, så tror slike som deg at det er krav som må til...?
Og da er man inni runddansen med krav og korrigering og en usikker hund som blir veldig hjelpeavhengig, og logrer dempende hele tiden...og hvor noen mener det er glad logring. Kunne ønske de med fuglehunder hadde prøvd å trene en gr.1 hund på det viset, da hadde de virkelig fått testet hvor gode de er til å trene, og hvor vanskelig det er å trene slik med andre raser.

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Men man trenger ikke stille krav hvis man har forsterket det riktig :) Og har man det så har hunden lyst til å gjøre det riktig hver gang. Har man derimot gått for fort fram og hunden ikke forstår, så tror slike som deg at det er krav som må til...?
Og da er man inni runddansen med krav og korrigering og en usikker hund som blir veldig hjelpeavhengig, og logrer dempende hele tiden...og hvor noen mener det er glad logring. Kunne ønske de med fuglehunder hadde prøvd å trene en gr.1 hund på det viset, da hadde de virkelig fått testet hvor gode de er til å trene, og hvor vanskelig det er å trene slik med andre raser.

Ja, så feil kan man altså ta. Forøvrig har jeg trent en hel rekke forskjellige hunder og mange ulike raser .

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har nå trent opp et apportmoment, på tross av lite interesse for en død dummy ved deg i starten, så har den fått interesse for dummyen. Jeg ville forsøkt å smøre meg med tålmodighet og gått helt tilbake til scratch med shaping av plukk og avlever, samt etterhvert omvendtlokking og utfordring av hold. Selv om den ikke var interessert i det tidligere, så kan det hende den er det nå, er ofte en kneik å komme over før ting bare faller på plass :) 

Sett dere ned på stuegulvet med en skål godis og en klikker, legg dummyen på gulvet, fest blikket på den og vent, vent til du føler deg både teit og rar - den minste lille interesse forsterkes. Jeg har ingen tvil om st sålenge det er en hund som gjerne vil jobbe og apportere, så løsner denne fremgangsmåten også!

Det kan høres ut som at den ikke noe fan av ‘mas’ fra deg med apporten inne i bildet, derav å la dummyen begynne liggende på gulvet i stede for presentert i hånden i starten. Når interessen øker, så bare sett noen fingre rundt nede ved marka, så litt høyere opp, deretter presentert foran :) 

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/22/2019 at 3:32 PM, spot skrev:

Ja, og for noen er det tydeligvis totalt krise når man stiller litt krav til hunden... Den "lille" forskjellen - stille litt krav - utgjør som regel veldig mye.. :)

Vi som bruker hunden vår til praktisk jakt under alle slags væreforhold, når hunden er sliten, og ikke minst at den skal apportere varm, blodig fugl, og ikke bare en apportbukk, er avhengig at hunden utfører jobben sin.  Ikke minst med tanke på det etiske i forhold til evt. skadeskutt vilt.

Synes dette er veldig godt skrevet:

"Uansett metode for inntrening av apport så er apport et viktig element i forhold til utøvelse av jakt, ikke kun et element i forhold til prøver! En god apportør finner viltet og er i mange tilfelle avgjørende for å finne skadeskutt vilt og det er vel det viktigste?! Mine vorstehere, som nok har mer arvelige interesse for apport enn f. eks settere, er likevel gjennom en treningsperiode som unghunder hvor ikke lyst står i fokus men hvor jeg konsekvent jobber gjennom hold, grip og hent. De blir ikke mindre glade apportører av det og jeg vet med sikkerhet at de henter viltet når det er nødvendig selv når lysten til å fortsette å jakte er stor." 

Vel.. mine fuglehunder apporterer som bare rakkern de uansett hvor slitne og hvor trøblete apporten er.. Så det er bare tull at man ikke stiller krav til hunden sin, bare fordi man ikke vil ha noen form for tvangsinnlæring.. (tvang er ikke bare den klassiske å klype i øret, det hører til fuglehundverden only, men brukshundfolket har en annen form for tvang, som går på å stappe inn dummyen og lukke munnen over den..)

Og hvilken metode folk bruker får vel være opp til en sjæl.. feks meg og mine så funker shaping av visse øvelser mye bedre.. Og bare tullete å blande inn det at det er sååå super viktig med apport i jakt, så derfor må vi være så sabla sære på innlæring.. sorry meg.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Carro92 skrev:

Vel.. mine fuglehunder apporterer som bare rakkern de uansett hvor slitne og hvor trøblete apporten er.. Så det er bare tull at man ikke stiller krav til hunden sin, bare fordi man ikke vil ha noen form for tvangsinnlæring.. (tvang er ikke bare den klassiske å klype i øret, det hører til fuglehundverden only, men brukshundfolket har en annen form for tvang, som går på å stappe inn dummyen og lukke munnen over den..)

Og hvilken metode folk bruker får vel være opp til en sjæl.. feks meg og mine så funker shaping av visse øvelser mye bedre.. Og bare tullete å blande inn det at det er sååå super viktig med apport i jakt, så derfor må vi være så sabla sære på innlæring.. sorry meg.. 

Ingen som har nevnt et ord om tvang her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/21/2019 at 1:15 AM, Betty said:

Hvordan tar du mot hunden når hun kommer inn med dummy? For mange kan det funke fint å bare vri seg litt til siden, og bevege hånda vekk fra hunden og ikke mot, slik at de må trykke på litt ekstra for å få den i hånda - og ikke at en gjør seg klar til å ta ei keeper-redning.

Etter å ha lekt både keeper (skikkelig sidelengs fordi hun ikke kom til meg men sprang forbi), stått krummet med hendene ut som et truende mønster så står jeg nå strakt med hendene lett ut til siden når hun kommer. Merker jeg at hun mister fart/fokus kan jeg gå rolig bak er et skritt eller tre. Hun setter seg foran meg og jeg griper med begge hender på hver side av snuten hvis grepet hennes tillater det. Det har vært en tendens til at jeg har blitt raskere og raskere. Ikke bare fra hun setter seg, men selve bevegelsen har vært rask fordi jeg har sett at hun begynner å slippe (enda mer) så snart hendene nærmer seg. Men jeg er obs på det nå - nå trener vi med at jeg tar hendene rolig fram og om hun begynner å slippe så tar jeg de tilbake. Da strammer hun igjen. Og hun gjør ikke det samme, men slipper på kommando. Så det bedrer seg. Vi får se når jeg får trent mer om det gir utslag i grepet når hun løper mot meg også. 

 

On 7/21/2019 at 1:15 AM, Betty said:

Jeg pleier også å veksle på om jeg tar imot med en gang, eller om de må gå litt fot først, eller jeg kan plutselig løpe i motsatt retning. Bryte forventningene litt sånn at de konsentrer seg mer.

Har bare ventet kort/lenge jeg til nå, så dette var gode idéer til å ta det videre noen hakk. 

 

On 7/22/2019 at 12:26 AM, LinL said:

Det andre jeg har gjort er å konsekvent bruke store dummyer, og gjerne rare. Minimum 1kgs dummyer, gjerne 3 delte, og den store WDC dummyen. Dette i en kombinasjon, med at jeg har omventlokket når hun har kommet inn med dummyen har hjulpet stort.

Skal bestille nye dummer! Har bare vært standard 0,5 og 0,25 kg her. Har prøvd en sånn 3-delt, og jeg så poenget - samme med 1kg. WDC-dummyen har jeg også sett på, og så disse Dokkens-dummyene. Jeg er bare usikker på om hun kommer til å generalisere etterhvert her. Altså om hun faller tilbake til dårlig grep når hun får en dummy som er mer tilgivende igjen? Skal uansett prøve, og det vil uansett være nødvendig trening med tanke på konkurranse og det å ta vilt etterhvert (vi har prøvd litt, men dessverre la vi det på hylla en stund) 

 

On 7/23/2019 at 12:33 PM, maysofie said:

Det kan høres ut som at den ikke noe fan av ‘mas’ fra deg med apporten inne i bildet, derav å la dummyen begynne liggende på gulvet i stede for presentert i hånden i starten. Når interessen øker, så bare sett noen fingre rundt nede ved marka, så litt høyere opp, deretter presentert foran :)

Det er prøvd, men hun er - om mulig - enda mindre interessert. Jeg vet jo at hun har interesse for dummer - hun blir jo helt gira når jeg tar dem fram, men om jeg bare legger den på gulvet inne (eller gresset ute) så later hun som den ikke er der. Igjen tror jeg hun tror det er en test! Og jeg klarer ikke å skjønne hvor det gikk galt akkurat der.

Du har helt rett i at hun takler dårlig at jeg "maser" med dummyen - hun går jo i en slags låsning. Men jeg tror jeg skal komme i mål med leking - for da er det viss plutselig ikke mas.

Ellers: Når det gjelder diskusjonen om tvang/krav eller hva man skal kalle det (som for ordens skyld og som nevnt ikke må forveksles med det man normalt kaller tvangsapport - det er ulovlig) så vet jeg ikke hvor fruktbart det er å diskutere det her. I mitt treningsarbeid så søker jeg å jobbe lystbetont/positivt - dette er hennes favorittaktivitet og vi gjør det i lag for å ha det gøy. Dersom vi ikke får det til ved å ha det gøy, men at hun føler at hun må, så ser jeg ikke poenget for meg personlig. Ikke tror jeg det er hensiktsmessig heller. Det hender jeg trår feil (ikke med vilje, men fordi jeg gjorde noe som ikke ble slik jeg så for meg eller fordi jeg ikke tenkte meg om feks) og da ser jeg det på henne med en eneste gang. Det er ikke noe gøy. 

Uansett utgangspunkt så har jeg fått gode tips og masse og tenke på fra alle som har svart her. Tusen takk! 

 

  • Like 4
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at det vil gå seg til. Hvis du bruker vanskelige/tunge dummyer over tid, tror jeg at det, sammen med de andre grepene du tar, vil hjelpe. Handler litt om å gi det tid, og at hunden etter hvert skjønner det og modner litt. Det har hjulpet oss kjempe mye, men det tok tid. 

Min har hatt dårlig grep fordi hun har hatt det så travelt og derfor vært skikkelig klossete i opplukket, trampet på tråden osv ? Så jeg hadde over lengre tape på alle dummyene mine, slik at hun ikke skulle trampe på, eller finne noe morsomt å holde i. Også på de tunge og rare. I tillegg hadde hun det kjempe travelt med å spytte den ut, og kaste seg rundt i utgangsstilling, for å få neste oppgave.. Så har jobbet mye med å bryte og senke forventninger. Da har jeg rett og slett brukt å snu meg og kommandere "fot" og gå, når hun har vært ca 2 meter fra meg. Etter hvert ble det en del av rutinen og hun fikk ikke fullt så travelt med å få spytta den dummyen. Anbefales. Da kan du etter hvert legge på "hold" kommando. 

WDC dummyen, spesielt den store, er helt genial. Den er dyr, men den er vanskelig å holde. Hvis de begynner å skal bytte grep undervegs så faller de ut. Så den anbefaler jeg absolutt :) Jeg er litt i DK, så har endel utstyr fra dummyshoppen, de har en plastdummy man kan fylle med vann. Den er og vanskelig å holde, med vannet som skvulper inni. Tror det er dokkens, så de er å finne her til lands og. I tillegg til at de kan gjøres vanskelige, er de kjempe fine til dirigering, da de er lette å holde hvite og fine!

Min har nesten ikke dårlig grep lengre, nå ser jeg det bare når hun er aaalt for høy. Og da er det egentlig bare min feil, da burde hun ikke vært sendt i utgangspunktet.

Masse lykke til med treningen!!

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

De er nå morsomme disse dyra våre :D Må bare dele litt om hvordan dette går, det ble en liten ahaopplevelse for meg også... 

Lettere demotivert og lei tok jeg noen uker pause før jeg startet opp igjen. Den store bøygen jeg så for meg med å få henne til å plukke opp dummy som ikke er kastet eller lagt et stykke ut viste seg å løsne bare på et par økter. Lekte det i prinsippet fram - inviterte nærmest til dragkamp med den, lavere og lavere og til slutt på bakken. Så et par økter til så så det plutselig ut som det gikk opp et lys for henne angående hvor hun skal gripe. Stor lettelse! 

Det hele måtte selvsagt feires med noen feltsøk. Endelig i gang igjen! Den gang ei... Hun slurvet fremdeles. 5 av 6 dummyer kom litt på snei eller direkte dårlig. Bare en gjorde hun perfekt. Prøvde på nytt igjen. Samme greia. Jeg mener nøyaktig samme greia. Ikke bare 5 av 6, men det var den samme dummyen hun leverte perfekt. Var det tilfeldig mon tro? En gang til, samme resultat. Og enda en gang. Det var veldig rart syntes jeg helt til jeg kom på hvilken dummy vi hadde trent grep med! :D Det var jo nøyaktig den samme røde, nye som hun grep perfekt! 

Det er virkelig fascinerende hvordan hjernen fungerer på disse dyrene altså. På en måte virker det jo litt teit at hun ikke umiddelbart generaliserte. Dummy er dummy, skulle man tro! På en annen måte er det jo utrolig "lydig" at hun gjør nøyaktig som hun har lært! Det minner meg litt om første feltsøk i klubben. Jeg var helt sikker på at det kom til å gå fint. Hun kunne jo det - gjort det perfekt mange, mange ganger. Hun løp og løp og sprang forbi alt. Jeg så at hun registrerte dem, men ikke snakk om at hun skulle apportere. Løsningen var rett og slett at hun lette etter sine egne dummyer, men de lå jo ikke der ute! De vi hadde trent med hjemme i sikkert 1 år. Det ordnet seg veldig greit etterhvert det altså, og nå er det bare å begynne å trene grep med masse forskjellige dummyer også.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 9/26/2019 at 2:00 AM, tillien skrev:

De er nå morsomme disse dyra våre :D Må bare dele litt om hvordan dette går, det ble en liten ahaopplevelse for meg også... 

Lettere demotivert og lei tok jeg noen uker pause før jeg startet opp igjen. Den store bøygen jeg så for meg med å få henne til å plukke opp dummy som ikke er kastet eller lagt et stykke ut viste seg å løsne bare på et par økter. Lekte det i prinsippet fram - inviterte nærmest til dragkamp med den, lavere og lavere og til slutt på bakken. Så et par økter til så så det plutselig ut som det gikk opp et lys for henne angående hvor hun skal gripe. Stor lettelse! 

Det hele måtte selvsagt feires med noen feltsøk. Endelig i gang igjen! Den gang ei... Hun slurvet fremdeles. 5 av 6 dummyer kom litt på snei eller direkte dårlig. Bare en gjorde hun perfekt. Prøvde på nytt igjen. Samme greia. Jeg mener nøyaktig samme greia. Ikke bare 5 av 6, men det var den samme dummyen hun leverte perfekt. Var det tilfeldig mon tro? En gang til, samme resultat. Og enda en gang. Det var veldig rart syntes jeg helt til jeg kom på hvilken dummy vi hadde trent grep med! :D Det var jo nøyaktig den samme røde, nye som hun grep perfekt! 

Det er virkelig fascinerende hvordan hjernen fungerer på disse dyrene altså. På en måte virker det jo litt teit at hun ikke umiddelbart generaliserte. Dummy er dummy, skulle man tro! På en annen måte er det jo utrolig "lydig" at hun gjør nøyaktig som hun har lært! Det minner meg litt om første feltsøk i klubben. Jeg var helt sikker på at det kom til å gå fint. Hun kunne jo det - gjort det perfekt mange, mange ganger. Hun løp og løp og sprang forbi alt. Jeg så at hun registrerte dem, men ikke snakk om at hun skulle apportere. Løsningen var rett og slett at hun lette etter sine egne dummyer, men de lå jo ikke der ute! De vi hadde trent med hjemme i sikkert 1 år. Det ordnet seg veldig greit etterhvert det altså, og nå er det bare å begynne å trene grep med masse forskjellige dummyer også.

 

Så bra! Ja da høres det ut som det er lurt å trene med mange forskjellige og rare dummys for å generalisere det. Introduser hver dummy før du sender henne på den. Altså få henne til å plukke riktig et par ganger, med den metoden som funker for dere, før du sender henne på den :)  Hvis du har noen å byttelåne dummyer med, gjør det. Bytt ut 3-4 av dine, med en treningsvenn sine for et par treningsøkter! De er rare disse hundene altså! 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, LinL said:

Så bra! Ja da høres det ut som det er lurt å trene med mange forskjellige og rare dummys for å generalisere det. Introduser hver dummy før du sender henne på den. Altså få henne til å plukke riktig et par ganger, med den metoden som funker for dere, før du sender henne på den :)  Hvis du har noen å byttelåne dummyer med, gjør det. Bytt ut 3-4 av dine, med en treningsvenn sine for et par treningsøkter! De er rare disse hundene altså! 

Ja, det er de virkelig! :D En ting jeg har lagt merke til nå er at hun har størst problemer med disse tofargede dummyene, hun tar liksom midt på en av fargene.

Ja, etter den feltsøkfadesen hvor hun bare skulle finne sine egne dummy er, så har jeg begynt å bytte med noen fra tid til annen. Spesielt viktig siden det blir mye trening alene - det kan gå måneder mellom hver gang klubben samles.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, tillien skrev:

Ja, det er de virkelig! :D En ting jeg har lagt merke til nå er at hun har størst problemer med disse tofargede dummyene, hun tar liksom midt på en av fargene.

Ja, etter den feltsøkfadesen hvor hun bare skulle finne sine egne dummy er, så har jeg begynt å bytte med noen fra tid til annen. Spesielt viktig siden det blir mye trening alene - det kan gå måneder mellom hver gang klubben samles.

 

 

Du får flytte lenger sør ? Også bør du når det ligger flere dummyer ute, ha kun dine, eller kun andres. Det er noen hunder som er litt sære på det der i starten :rofl:

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang.    Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder.  For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress.  Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning.    ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet.  Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom.  Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger.  Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD? 
    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...