Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som passer for meg :)


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har lest meg opp på masse forskjellige raser men er så vanskelig å finne en rase ?

Det jeg ønsker er en medium stor hund men ganske åpen på størrelse egt. Mellom 6 - 30 kg. I høyden ikke veldig mye mindre enn en katt samtidig som ikke alt for stor. Helst under 60cm mkh. 

Pelsstell er jeg ganske åpen. Om den er korthåret så kjøper jeg gjerne dekken og div så den ikke fryser. Er det pels som vokser kommer jeg nok til å klippe den kort så stellet blir enklere. Trenger den mye børsting så er jeg åpen for det også. Men tenker sånn ukentlig børsting er greit :)

Turer vil det bli flere dager med lang tur andre dager med kortere tur og mer hodetrim. Helst en rase som er forholdsvis lettlært og ikke alt for sta og egen, men heller ikke en hund som krever MASSE stimuli hver dag. 

Jeg ønsker å prøve å prøve ut diverse hundesporter som agility og lydighet, men jeg sikter ikke som mål å bli proff og delta på det vanskeligste men mer som gøy. 

Det er ett pluss om det er en rase som ikke er så vanskelig å ha løs (utenom båndtvang så klart). Vet det er trening som gjelder og individuelt men tenker eks beagle ikke er typisk å gå løs. Tenker da løs på tur i skogen osv. 

Hunden skal bo med katt. Kommer til å dra på valpekurs osv og passe på å sosialisere med andre hunder. Ønsker en hund som jeg kan ta med meg "overalt" når jeg reiser rundt, besøk hos venner osv. 

Jeg syns litt bjeffing er helt ok som varsling, men ønsker ingen hund som har lett for å gneldre og bjeffe på alt og alle som jeg syns det har lett for at mange mindre raser har. Vet at det har mye med trening å gjøre da. 

Jeg har vokst opp med hund, men dette vil bli den første hunden jeg skal ha ansvar for selv. Greit at det er en rase som kan være glad i barn. Jeg har ingen barn nå men en hund lever lenge og man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe :)

 

Skrevet

Dette var jo veldig åpent. Du skriver labrador retriever i profilen din, er det det du har vokst opp med?

Dette med barn er gjerne tilvenningssak og individuelt, med mindre du har en spesielt sær eller krevende rase.

Jeg tenker at gode allroundere som generelt er lette å trene kan være retrieverene (jaktvarianter er ikke noe poeng med mindre du har store ambisjoner innen hundesport), springer spaniel, puddel (kan bjeffe litt), collie (kort eller langhåret), belgisk fårehund (groenendal/tervueren). Sikkert flere jeg ikke tenker på sånn umiddelbart, men du kan jo sjekke om noe av det virker spennende.

Kan også anbefale å ta en tur på utstilling eller stevne for noen av sportene du ser litt på, og se hvilke hunder som starter der.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

 

Tusen takk for svar ? Ja det er labrador jeg var vokst opp med.  Har tittet litt på både puddel og collie faktisk? Har sett smått på spaniel også. 

På fårehundene er det riktig at groendael og tervuren er "enklere" enn laeknois og malinois? 

Bra tips å dra på utstilling/hundesport ?  Jeg var innom dogsforall som var i Lillestrøm faktisk men følte ikke at jeg ble så mye klokere egt. Jeg har så lett å bare forelske meg i alle hundene ? 

Har ingen store ambisjoner i hundesport. Lite erfaring på mye av det men veldig mye jeg har lyst til å prøve ut. 

Skrevet

Laekenois og malanois er ikke hunder for "folk flest", det er arbeidshunder som kan ha ganske heftige instinkter og som bør brukes ganske mye. De er ikke nødvendigvis omgjengelige og enkle å ha med "overalt", selv om jeg kjenner individer som er det. Groenendal og terv er ganske mye mildere, men viktig å være nøye på oppdretter og foreldrehunder når det kommer til gemytt her. Det er (eller har ihvertfall vært, jeg er ikke helt oppdatert på rasen) noe nervøsitet/svakt gemytt på noen av dem. Det gjelder forsåvidt også collie.

Jeg tenker at springer spaniel og labrador kanskje er de absolutt tryggeste valgene når det kommer til omgjengelighet og enkel hund å ha.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Laekenois og malanois er ikke hunder for "folk flest", det er arbeidshunder som kan ha ganske heftige instinkter og som bør brukes ganske mye. De er ikke nødvendigvis omgjengelige og enkle å ha med "overalt", selv om jeg kjenner individer som er det. Groenendal og terv er ganske mye mildere, men viktig å være nøye på oppdretter og foreldrehunder når det kommer til gemytt her. Det er (eller har ihvertfall vært, jeg er ikke helt oppdatert på rasen) noe nervøsitet/svakt gemytt på noen av dem. Det gjelder forsåvidt også collie.

Jeg tenker at springer spaniel og labrador kanskje er de absolutt tryggeste valgene når det kommer til omgjengelighet og enkel hund å ha.

Føler meg ikke så mye klokere egt men har i værtfall en del raser å se på ?

Skrevet

Jeg er sikkert mange hunderaser som passer deg. Skal vedde på at du ikke har sjekket dalmatiner enda ? Har en venninne som har en kjempetrivelig dalmis; går gjerne løs på tur (hun holder seg rett i nærheten). Elsker mat og å leke, Dvs er veldig motivert for å trene. Men verdensmester blir hun nok ikke ? En rase det er verd å sjekke opp ?

 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg synes alltid jeg foreslår engelsk springer spaniel i disse trådene, nesten så jeg begynner å lure på om jeg begynner å bli raseblind fordi jeg har så lyst på en selv :lol: Men dine kriterier for hund er ganske lik mine, og her står springer høyt på lista over aktuelle raser.

Endret av Wilhelmina
  • Like 2
Skrevet

De umiddelbare rasene jeg tenker på som fyller alle kriteriene dine er labrador retriever, golden retriever og engelsk springer spaniel. Dalmatiner kan nok også passe. Tervueren og groenendael fra vanlige showlinjer er ofte greie treningshunder, men mitt inntrykk er at rasene ofte er reserverte, varsler mer enn eng. springer/retrievere og at de kan ha diverse utfordringer med mentaliteten.

Et råd er å lese deg opp på litt forskjellige raser og først når du har funnet noen du tenker er aktuelle for deg, drar du på utstilling eller lignende. Da har du noe spesifikt å se etter. Det er mange raser som kan passe til ditt bruk og din hverdag i teorien, men du skal jo like vesenet til hunden også i praksis. Noen raser er mer samlet og kalde i hodet, mens andre er impulsive og veldig årvåkne. Det er ganske stor forskjell mellom hvordan en tervueren og en labrador oppfører seg rundt deg, så oppsøk ulike raser du kan tenke deg og føl litt på hvordan de er. :)

Skrevet

Synes også spaniel høres passende ut :) Ta gjerne en titt på spanielklubbens hjemmesider, der står det en liten presentasjon av hver rase, kanskje noen av de fanger interessen din. Mitt intrykk og erfaring med spaniel er at det er enkle og greie hunder, lettlærte, fine å ha løs, veldig milde. Ikke den som lager brål blandt andre hunder. Veldig ydmyke og snille. Og så sååå søte <3 Det er litt varierende grad av pelsstell, hvor amerikansk og engelsk cocker er de som krever mest pelsstell, der må man virkelig være innstilt på å bruke en del tid. Jeg har field selv og den krever minimalt med børsting, men må klippes på ører og poter regelmessig, det gjelder alle spaniel. Alle spaniel vil også samle snøballer om vinteren, selv når man skreller dem vil det kladde litt (og en skrelt spaniel er ikke pent), så kondomdress anbefales. Min har krevd lite påkledning på vinteren, stortsett greid seg godt i bevegelse.

  • Like 1
Skrevet
På 7/3/2019 at 6:01 PM, Orca skrev:

 

Jeg er veldig glad i de store rasene som har blitt nevnt her. Både dalmatiner, retriever og engelsk springer. Kjempefint med at de kanskje også kan være med å trekke litt på ski/sykkel. Men igjen så syns jeg når du nevner cocker spaniel at det er en veldig fin størrelse med tanke på at det er lett å ta med seg om man reiser. Så sånn sett liker jeg veldig godt den størrelsen. Så lenge den klarer å holde følge på joggeturer osv. Men det syns jeg det virker som at denne hunden gjør. Men en annen ting jeg tenker på er at det er jo egt en jakthund. Jeg jakter ikke, så vil en jakthund bli tilfredsstilt selv om man ikke jakter? ?

Er det noen fler som vet om forslag til hunder som er hakket mindre en retriever/dalmatiner osv?  

Skrevet

De færreste spanielene brukes til jakt per i dag, og fungerer som oftest fint likevel. Spesielt noen fuglehundraser og drivende jakthunder bør absolutt brukes til jakt. Når det gjelder puddel, retriever og spaniel så er det veldig få av disse som brukes aktivt i jakt lengre, selv om retrieverjakt har hatt en oppsving.

Når det gjelder størrelse så husk at det er forskjell på kjønnene også. En dalmatiner eller retriever hann kan bli ganske stor i forhold til tispene for eksempel.

En cocker spaniel vil nok kunne følge med på løpeturer, men kanskje være litt begrenset i forhold til de større hundene. Springer spaniel er jo litt et sted mellom cocker og retrieverene? Når det gjelder dalmatiner så er den en god del "tyngre" å trene og ha løs i forhold til de andre som nevnes her. Ikke nødvendigvis et problem, men vær oppmerksom på at det er en vesentlig forskjell.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

De færreste spanielene brukes til jakt per i dag, og fungerer som oftest fint likevel. Spesielt noen fuglehundraser og drivende jakthunder bør absolutt brukes til jakt. Når det gjelder puddel, retriever og spaniel så er det veldig få av disse som brukes aktivt i jakt lengre, selv om retrieverjakt har hatt en oppsving.

Når det gjelder størrelse så husk at det er forskjell på kjønnene også. En dalmatiner eller retriever hann kan bli ganske stor i forhold til tispene for eksempel.

En cocker spaniel vil nok kunne følge med på løpeturer, men kanskje være litt begrenset i forhold til de større hundene. Springer spaniel er jo litt et sted mellom cocker og retrieverene? Når det gjelder dalmatiner så er den en god del "tyngre" å trene og ha løs i forhold til de andre som nevnes her. Ikke nødvendigvis et problem, men vær oppmerksom på at det er en vesentlig forskjell.

Takk for ett innholdsrikt svar! ? Det er en fordel syns jeg om hunden kan trenes til å være løs utenom båndtvang så jeg skal ha det i hodet med tanke på dalmatiner. Jeg tror faktisk at det er tispe jeg i utgangspunktet er ute etter. Jeg har tenkt på labrador som en ganske stor hund. Men han jeg har vokst opp med har vært 63 i mkh så ganske stor. Men om hunden er veldig fin på mange andre områder så skal jeg godta at hunden er litt stor ? Men har tenkt litt at det kanskje er greit med noe litt mindre. Skal lese mer om både springer og cocker :) Og lese og se om jeg finner fler raser å se på  

Skrevet
22 timer siden, Anna. skrev:

Takk for ett innholdsrikt svar! ? Det er en fordel syns jeg om hunden kan trenes til å være løs utenom båndtvang så jeg skal ha det i hodet med tanke på dalmatiner. Jeg tror faktisk at det er tispe jeg i utgangspunktet er ute etter. Jeg har tenkt på labrador som en ganske stor hund. Men han jeg har vokst opp med har vært 63 i mkh så ganske stor. Men om hunden er veldig fin på mange andre områder så skal jeg godta at hunden er litt stor ? Men har tenkt litt at det kanskje er greit med noe litt mindre. Skal lese mer om både springer og cocker :) Og lese og se om jeg finner fler raser å se på  

Spaniels er som regel veldig uproblematiske å ha løse. Min field spaniel er mye løs, aldri noe problem. Hun kan stikke etter fugl om hun ser noen, vil gjerne jage dem, men hun  gir seg så snart hun ser hun ikke klarer ta dem igjen. I skogen har jeg sett at hun har fått ferten av noe spennende flere ganger, men har alltid kunnet kalle henne inn, så hun har aldri stukket av. Noen kan jo selvsagt ha mer jaktinstinkt enn andre, men at dem stikker på ordentlig vil jeg si er uvanlig. Cockere har fått helt enormt mye pels, så du må like pelsstell hvis du skal ha det. Hvis du vil ha noe mer moderat ville jeg sett på field spaniel, welsh springer spaniel eller engelsk springer spaniel. Stor forskjell. 

Du finner oversikt over de forskjellige spanielene på Spanielklubbens sider: 

https://spaniels.org/rasene/

 

Ellers kan det og være lurt å søke opp facebookgrupper og prate med folk også. Vær obs på at det ofte i slike grupper kan rosemales veldig da, mange er veldig opptatt av å skryte av rasen og glemmer eventuelle negative sider. Vet ikke med de andre spanielene, men i Norge har vi med field hvertfall egen gruppe, den heter Field Spaniels in Norway.

 

Lykke til!

Skrevet
50 minutter siden, Orca skrev:

 

 

Tusen takk? Jeg ser på spanielrasene som veldig aktuell ? Welsh springer spaniel syns jeg etter noe søk at er helt nydelig ? Men må lese mer om forskjellene mellom welsh, engelsk og field. Men er godt mulig det blir en spaniel. Og det at hunden har noe jakt interesse må man jo nesten regne med når det er en jakthund :)

Skal lese om det på spanielsiden ?

Skrevet

Jakt kan være litt forskjellige ting. Retrievere og spaniels er avlet for å jobbe sammen med og hjelpe fører, det er også en av grunnene til at de er lette å trene, det ligger i dem å samarbeide. Mens andre jakthunder skal jage mer selvstendig og er da ofte vanskeligere å ha løse når de IKKE skal jakte, for eksempel.

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...