Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialiering av hund


Colargol
 Share

Recommended Posts

Hvor viktig er det, og hvordan gjør man det? 

Vi har en Golden på 6 måneder. Hun har møtt mange hunder (på kurs), men ikke fått hilst på dem.

Ellers har det blitt lite samvær med andre hunder. En jevnstor og jevngammel valp som hun en sjelden gang har fått  lekt litt med. En eldre hund som hun hadde alt for høyt energinivå for, så det ble med den ene gangen. 

Bør vi prøve å la henne treffe flere hunder? Hvorfor? Og ikke minst, hvordan? Har vurdert hundepark, men er generelt skeptisk. Vi har en stor hund, hvor innkalling ikke sitter enda - jeg vil ikke at hun skal ende opp i en situasjon hvor hun blir for ivrig overfor andre hunder og jeg ikke får stoppet henne. 

Er det andre valper i ca samme størrelse, eller voksne hunder vi bør møte? Og hvordan sikre at det skjer i trygge rammer? (Ja, jeg er usikker!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk klubber i nærheten? Selv om de fleste er der for trening så er det sikkert noen som kan tenke seg å gå en tur sammen, og/eller kjenner til et trygt sted å slippe hundene. I tillegg for dere jobbet enda mer med å være rundt andre hunder uten å hilse, for det trenger en retriever antagelgivis mye mer enn noe annet.

Sjekk hundegrupper på facebook om du er der, lokale dyrebutikker osv. Hundeparker er generelt en dårlig idé, men det kan jo være greit å ta en tur på rolige tidspunkter (dvs. unngå timene rett etter middag, og formiddager i helgene) og se om det er en hund eller to der hun kan leke med.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, akkurat det lurer jeg litt på: hva er greia med sosialisering? For at hunden skal få lekt seg? Ha det morro? Eller lære noe? For det er ingen tvil om at min hund trenger øvelsen i å møte andre hunder (og mennesker....) uten å bli helt spinnvill. Uten å hilse. Men trenger hun mer enn det? 

Jeg syns det er vanskelig å «trenge meg på» vilt fremmede for at hunden min skal få sosialisere seg. Spesielt siden jeg ikke har kontroll på henne - verken innkalling eller «sitt» eller «nei» fungerer sånn helt perfekt. Vi går som nevnt på kurs. Der får hun øvd seg på å treffe andre hunder uten å hilse. Det er det andre jeg føler jeg kommer til kort på. Trygg lek og alt det der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lek er ikke bare lek. I likhet som hos menneskebarn er lek mellom valper/unghunder øvelse på bruk av språk og adferd som de voksne bruker. Lek er å lære hvordan man kommuniserer og lære hva som er greit og ikke. Det er kjempeviktig.

Når det er sagt så er retriever en rasetype som er veldig sosial i utgangspunktet, og som har høy terskel for å lage bråk, og gjerne har mer igjen for å lære seg å være rolig (og fokusert på eier) sammen med andre hunder. Båndturer er helt fint, kanskje med et lite slipp etterpå. Rolige, voksne hunder som gir beskjed når det er nok. Husker ikke hvor dere holder til, men om dere er i nærheten av Oslo kan vi møtes med en voksen, kjedelig ridgeback...

Det er andre der ute som også trenger å sosialisere sine hunder, eller som vil stille opp fordi noen stilte opp for dem en gang. Å møte opp på en hundeklubb for å treffe folk og hunder er ikke å trenge seg på, det er jo det den er til for. Du kan selvfølgelig ikke forvente at hvem som helst stiller opp for tur og frislipp, men det må jo finnes noen der som vil synes det er greit. Og om det er et noenlunde skjermet område så går det nok fint å slippe hunden med en voksen, lydig hund som kommer på innkalling. Nå i båndtvangen er det jo uansett begrenset med steder man kan slippe hunden.

Eller spør på en facebookgruppe i ditt nærområde eller klubbsiden om noen vil møtes og gå en liten tur, og så slippe hundene sammen på nærmeste fotballbane/hundepark/passende sted. Det er ikke påtrengende å spørre om det.

  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Lek er ikke bare lek. I likhet som hos menneskebarn er lek mellom valper/unghunder øvelse på bruk av språk og adferd som de voksne bruker. Lek er å lære hvordan man kommuniserer og lære hva som er greit og ikke. Det er kjempeviktig.

Når det er sagt så er retriever en rasetype som er veldig sosial i utgangspunktet, og som har høy terskel for å lage bråk, og gjerne har mer igjen for å lære seg å være rolig (og fokusert på eier) sammen med andre hunder. Båndturer er helt fint, kanskje med et lite slipp etterpå. Rolige, voksne hunder som gir beskjed når det er nok. Husker ikke hvor dere holder til, men om dere er i nærheten av Oslo kan vi møtes med en voksen, kjedelig ridgeback...

Det er andre der ute som også trenger å sosialisere sine hunder, eller som vil stille opp fordi noen stilte opp for dem en gang. Å møte opp på en hundeklubb for å treffe folk og hunder er ikke å trenge seg på, det er jo det den er til for. Du kan selvfølgelig ikke forvente at hvem som helst stiller opp for tur og frislipp, men det må jo finnes noen der som vil synes det er greit. Og om det er et noenlunde skjermet område så går det nok fint å slippe hunden med en voksen, lydig hund som kommer på innkalling. Nå i båndtvangen er det jo uansett begrenset med steder man kan slippe hunden.

Eller spør på en facebookgruppe i ditt nærområde eller klubbsiden om noen vil møtes og gå en liten tur, og så slippe hundene sammen på nærmeste fotballbane/hundepark/passende sted. Det er ikke påtrengende å spørre om det.

Takk for tilbudet - vi bor i Trondheim, ellers hadde vi gjerne møtt en «voksen, kjedelig ridgeback»! (Tror faktisk at det er akkurat det frønka mi trenger - en voksen, kjedelig hund som kan vise henne litt hundeoppførsel ? )

Jeg må vel prøve å overkomme min redsel for å plage folk, og se om det er folk i retrieverklubben her som kan tenkes å treffe oss. Takk for innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig greit å ha et par-tre hunder som valpen kan leke med med gjevne mellomrom så den får utvikla språket sitt og utfold seg litt. Men jeg sørger alltid for at det er hunder som jeg vet er snille, har bra språk og ikke er for voldsomme. Andre hunder som vi møter på tur eller kurs synes jeg det er greit å lære dem at man ikke skal bry seg noe om, og lære dem å gå pent forbi. Jeg hadde aldri tatt med hverken valp eller voksen hund til hundepark med flere ukjente hunder. Får hunden en skikkelig negativ opplevelse med en fremmed hund så kan det fort ødelegge en del, og man kan feks få problemer med utfall mot andre hunder senere. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør også som i innlegget over, har noen få faste lekekamerater til mine. Tenker det er viktig å se an andre hunder før man slipper sin løs med dem, selv om man selv har en omgjengelig hund. Kan man unngå negative erfaringer er det alltid det beste. I en park der man ikke vet noe om eierne eller hundene kan det nok raskt oppstå kjipe situasjoner.

Hvis du blir med i en turgruppe eller klubb blir du nok raskt kjent med noen som kan tenke seg å møtes for å la hundene leke. Som andre sier er det viktig at hundene får erfaringer med å omgås andre hunder for å utvikle eget språk og tolke andre hunders språk, men like viktig er det å lære når man skal ignorere andre hunder. Jeg vil ha hunder som ikke bryr seg nevneverdig om andre hunder på tur eller når vi trener, det gjør hverdagen og treninga vår mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var dette med å finne faste lekekamerater da.. (turgruppe er litt vanskelig for meg pga fysiske begrensninger, men jeg skal sjekke ut retrieverklubben her i byen)

Vi kjenner en labrador som blir 1 år i disse dager. Vil det bli for nært i alder (vår er 6 mnd)? Jeg ser for meg at et vettug voksen hund hadde vært ideelt, men kanskje to unghunder kan funke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo raser som som regel er sosiale med andre hunder så ville tro at det skulle gå bra. Er den andre hunden veldig vill, eller er den stort sett relativt rolig og grei? Matcher den energinivået på din valp? Er det forskjellig kjønn? Dere kan jo prøve å gå tur sammen først med hundene i bånd å se åssen det går. ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering i ordets rette forstand stopper vell i 4 mnd alder, for hunden. Etter det er det miljøtrening og lære seg å oppføre seg det handler om, med den bagasjen man har. 

Med hunder som din så tenker jeg man må treffe enten hunder som er likesinnede som kan ha en kjekk lek på sin måte, som blir positivt for begge om enn det kan virke litt pågående å voldosmt for oss. Eller så bør man treffe (voksne) hunder som er trygge og solide nok mentalt til å tåle litt bus fremtreden og samtidig evner å si ifra. Tydelig, men uten å knøvle din hund, med mindre det er helt nødvendig. Hunder som trekker seg unna, prøver å ignorere eller synes det blir ekkelt med sånne som din vil bare bli overkjørt og det blir ikke hyggelig for noen. 

Ville nok heller avtalt møte med noen, kontra hundepark eller tilfeldige i skogen, så alle vet hva de er med på og du kan sørge for at begge hundene får et hyggelelig(eller fornuftig iallefall) møte.?

Nødvendig er det jo ikke nødvendigvis med leketreff, eller slik interaksjon.. Hunder er jo forskjellige og med forskjellig naturlig utgangspunkt. Ting som mye energi og muligens noe overivrig eller litt uhøflig lek kan like godt roe seg selv med annen trening samt alder og modenhet, Og for mange så finnes det nok en kjekk og trivelig hund under der som sklir rett inn i sosial interaksjon senere uansett. Men det kan jo være hyggelig for både hund og eier selvsagt å få lekt litt med jevnbyrdig?

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Malamuten sier :) Sjøl lot jeg min valp få hilse på noen få små hunder og en par store med hengeører. Det var alt, og det skjedde innen 12 ukers alder. Etter trente jeg på at han klarte å se hunder uten å tilte, det gjorde jeg ved hjelp av sladretrening. Føler det var en fin vei å gå, han er 2 år og har ingen greier ifht andre hunder :)

 

Må legge til at han bor sammen med en annen hund og lærer mye fint språk av henne.

Endret av Avani
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering handler om å bli trygg. Det å treffe nye hunder å bli trygg på, legger seg i minnet til hunden om at hunder er greie. Ved god sosialisering med hunder som valpen ikke kjenner, gjør du den mer motstandsdyktig mot uheldige møter. Har du møtt 100 snille hunder og treffer en dust, så er 99% av hundene din har møtt greie, og dermed vil forhåpentligvis ikke det dumme møte bety så alt for mye for din hund. Har du derimot møtt 10 forskjellige hunder, vil et dårlig møte utgjøre hele 10%. Har du møtt færre enn det, vil prosenten øke. 

Sosialisering handler ikke om lære valpen å herje. Men det å leke er gjerne en god indikasjon på at valpen er trygg og at du kan gå videre til neste hund. 

Man bør dog ha en balanse her. Poenget er som sagt ikke å øve seg på å herje, men å bli trygg på nye hunder slik at hunder ikke er noe å være redd for. Samtidig lærer hunden å bruke og utvikle språket sitt og den lærer seg at forskjellige hunder snakker forskjellig. Den lærer også at ikke alle hunder synes det er dritkult å leke, og at den må høre på språket til den andre hunder for å unngå konflikt. 

Sosialiseringsperioden varer fra valpen er ca. 3 uker til den er ca. 12-14 uker. Her har valpen fra naturens side lettere for å generalisere. Har den møtt 20 forskjellige hunder og det har gått bra, er det stor sannsynlighet for at valpen tenker at alle hunder er greie. Etter sosialiseringsperioden generaliserer ikke hunden like godt lenger, og er den da usikker i møte med andre hunder, er det større sjans for at den bare blir trygg på en og en hund, og at den da ikke generaliserer dette til å gjelde flere. Det er så klart ikke noe fasit på dette, men sånn ca. sånn er det i teorien. Hunder er individer og en lærebok kan ikke ta for seg alle mulige eventualiteter. 

Når det er sagt, så er det fint å la valpen/unghunden få sosialiseres løs, men man må også øve på å være i nærheten av andre hunder uten å hilse. Kunne gå tur uten å herje, og gå båndturer med andre uten å hilse og herje. Det er en balanse. Får du for mye i hver retning, vil det påvirke hundens syn på andre hunder i den ene eller den andre retningen. Mine hunder har f.eks. lært at når de er løse, så kan de hilse (med mindre jeg ber om noe annet), mens i bånd så passerer vi og hilser ikke.  Får du en fin balanse her, så får du forhåpentligvis en hund som kan hilse på "hvem som helst" når den er løs, og som passerer andre hunder fint når den er i bånd. Dette tar litt tid, for valper og unghunder har dårligere impulskontroll og konsentrasjon enn eldre hunder. I tillegg handler det også om vane. 

Du er nok i utgangspunktet litt sent ute mtp sosialisering, men du bør likevel prøve i og med at din har truffet få hunder. Ingenting er for sent. Du har i tillegg fordelen av å ha en retriever. Selv om jeg har truffet dårlig sosialiserte retrievere som er usikker i møte med andre hunder allerede som ganske unge. Hvis din er stor og vilter, ville jeg fokusert på å treffe store hunder som tåler en vilter unghund (ikke mindre hunder som blir overkjørt og løpt ned). Det er også viktig at du trør inn og hjelper til hvis din blir for pågående og den andre hunden ikke liker seg eller ikke greier å bli hørt når den gir beskjed. Jeg ville i utgangspunktet fokusert på 1:1 møter heller enn hundepark når din er såpass uerfaren med andre hunder.

Jeg kjører alltid mange møter med hunder jeg kjenner før jeg lar mine valper hilse på hunder jeg ikke kjenner, sånn at jeg får bygget opp en god grunnbase med trygghet først.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...