Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialiering av hund


Colargol
 Share

Recommended Posts

Hvor viktig er det, og hvordan gjør man det? 

Vi har en Golden på 6 måneder. Hun har møtt mange hunder (på kurs), men ikke fått hilst på dem.

Ellers har det blitt lite samvær med andre hunder. En jevnstor og jevngammel valp som hun en sjelden gang har fått  lekt litt med. En eldre hund som hun hadde alt for høyt energinivå for, så det ble med den ene gangen. 

Bør vi prøve å la henne treffe flere hunder? Hvorfor? Og ikke minst, hvordan? Har vurdert hundepark, men er generelt skeptisk. Vi har en stor hund, hvor innkalling ikke sitter enda - jeg vil ikke at hun skal ende opp i en situasjon hvor hun blir for ivrig overfor andre hunder og jeg ikke får stoppet henne. 

Er det andre valper i ca samme størrelse, eller voksne hunder vi bør møte? Og hvordan sikre at det skjer i trygge rammer? (Ja, jeg er usikker!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk klubber i nærheten? Selv om de fleste er der for trening så er det sikkert noen som kan tenke seg å gå en tur sammen, og/eller kjenner til et trygt sted å slippe hundene. I tillegg for dere jobbet enda mer med å være rundt andre hunder uten å hilse, for det trenger en retriever antagelgivis mye mer enn noe annet.

Sjekk hundegrupper på facebook om du er der, lokale dyrebutikker osv. Hundeparker er generelt en dårlig idé, men det kan jo være greit å ta en tur på rolige tidspunkter (dvs. unngå timene rett etter middag, og formiddager i helgene) og se om det er en hund eller to der hun kan leke med.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, akkurat det lurer jeg litt på: hva er greia med sosialisering? For at hunden skal få lekt seg? Ha det morro? Eller lære noe? For det er ingen tvil om at min hund trenger øvelsen i å møte andre hunder (og mennesker....) uten å bli helt spinnvill. Uten å hilse. Men trenger hun mer enn det? 

Jeg syns det er vanskelig å «trenge meg på» vilt fremmede for at hunden min skal få sosialisere seg. Spesielt siden jeg ikke har kontroll på henne - verken innkalling eller «sitt» eller «nei» fungerer sånn helt perfekt. Vi går som nevnt på kurs. Der får hun øvd seg på å treffe andre hunder uten å hilse. Det er det andre jeg føler jeg kommer til kort på. Trygg lek og alt det der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lek er ikke bare lek. I likhet som hos menneskebarn er lek mellom valper/unghunder øvelse på bruk av språk og adferd som de voksne bruker. Lek er å lære hvordan man kommuniserer og lære hva som er greit og ikke. Det er kjempeviktig.

Når det er sagt så er retriever en rasetype som er veldig sosial i utgangspunktet, og som har høy terskel for å lage bråk, og gjerne har mer igjen for å lære seg å være rolig (og fokusert på eier) sammen med andre hunder. Båndturer er helt fint, kanskje med et lite slipp etterpå. Rolige, voksne hunder som gir beskjed når det er nok. Husker ikke hvor dere holder til, men om dere er i nærheten av Oslo kan vi møtes med en voksen, kjedelig ridgeback...

Det er andre der ute som også trenger å sosialisere sine hunder, eller som vil stille opp fordi noen stilte opp for dem en gang. Å møte opp på en hundeklubb for å treffe folk og hunder er ikke å trenge seg på, det er jo det den er til for. Du kan selvfølgelig ikke forvente at hvem som helst stiller opp for tur og frislipp, men det må jo finnes noen der som vil synes det er greit. Og om det er et noenlunde skjermet område så går det nok fint å slippe hunden med en voksen, lydig hund som kommer på innkalling. Nå i båndtvangen er det jo uansett begrenset med steder man kan slippe hunden.

Eller spør på en facebookgruppe i ditt nærområde eller klubbsiden om noen vil møtes og gå en liten tur, og så slippe hundene sammen på nærmeste fotballbane/hundepark/passende sted. Det er ikke påtrengende å spørre om det.

  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Lek er ikke bare lek. I likhet som hos menneskebarn er lek mellom valper/unghunder øvelse på bruk av språk og adferd som de voksne bruker. Lek er å lære hvordan man kommuniserer og lære hva som er greit og ikke. Det er kjempeviktig.

Når det er sagt så er retriever en rasetype som er veldig sosial i utgangspunktet, og som har høy terskel for å lage bråk, og gjerne har mer igjen for å lære seg å være rolig (og fokusert på eier) sammen med andre hunder. Båndturer er helt fint, kanskje med et lite slipp etterpå. Rolige, voksne hunder som gir beskjed når det er nok. Husker ikke hvor dere holder til, men om dere er i nærheten av Oslo kan vi møtes med en voksen, kjedelig ridgeback...

Det er andre der ute som også trenger å sosialisere sine hunder, eller som vil stille opp fordi noen stilte opp for dem en gang. Å møte opp på en hundeklubb for å treffe folk og hunder er ikke å trenge seg på, det er jo det den er til for. Du kan selvfølgelig ikke forvente at hvem som helst stiller opp for tur og frislipp, men det må jo finnes noen der som vil synes det er greit. Og om det er et noenlunde skjermet område så går det nok fint å slippe hunden med en voksen, lydig hund som kommer på innkalling. Nå i båndtvangen er det jo uansett begrenset med steder man kan slippe hunden.

Eller spør på en facebookgruppe i ditt nærområde eller klubbsiden om noen vil møtes og gå en liten tur, og så slippe hundene sammen på nærmeste fotballbane/hundepark/passende sted. Det er ikke påtrengende å spørre om det.

Takk for tilbudet - vi bor i Trondheim, ellers hadde vi gjerne møtt en «voksen, kjedelig ridgeback»! (Tror faktisk at det er akkurat det frønka mi trenger - en voksen, kjedelig hund som kan vise henne litt hundeoppførsel ? )

Jeg må vel prøve å overkomme min redsel for å plage folk, og se om det er folk i retrieverklubben her som kan tenkes å treffe oss. Takk for innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig greit å ha et par-tre hunder som valpen kan leke med med gjevne mellomrom så den får utvikla språket sitt og utfold seg litt. Men jeg sørger alltid for at det er hunder som jeg vet er snille, har bra språk og ikke er for voldsomme. Andre hunder som vi møter på tur eller kurs synes jeg det er greit å lære dem at man ikke skal bry seg noe om, og lære dem å gå pent forbi. Jeg hadde aldri tatt med hverken valp eller voksen hund til hundepark med flere ukjente hunder. Får hunden en skikkelig negativ opplevelse med en fremmed hund så kan det fort ødelegge en del, og man kan feks få problemer med utfall mot andre hunder senere. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør også som i innlegget over, har noen få faste lekekamerater til mine. Tenker det er viktig å se an andre hunder før man slipper sin løs med dem, selv om man selv har en omgjengelig hund. Kan man unngå negative erfaringer er det alltid det beste. I en park der man ikke vet noe om eierne eller hundene kan det nok raskt oppstå kjipe situasjoner.

Hvis du blir med i en turgruppe eller klubb blir du nok raskt kjent med noen som kan tenke seg å møtes for å la hundene leke. Som andre sier er det viktig at hundene får erfaringer med å omgås andre hunder for å utvikle eget språk og tolke andre hunders språk, men like viktig er det å lære når man skal ignorere andre hunder. Jeg vil ha hunder som ikke bryr seg nevneverdig om andre hunder på tur eller når vi trener, det gjør hverdagen og treninga vår mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var dette med å finne faste lekekamerater da.. (turgruppe er litt vanskelig for meg pga fysiske begrensninger, men jeg skal sjekke ut retrieverklubben her i byen)

Vi kjenner en labrador som blir 1 år i disse dager. Vil det bli for nært i alder (vår er 6 mnd)? Jeg ser for meg at et vettug voksen hund hadde vært ideelt, men kanskje to unghunder kan funke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo raser som som regel er sosiale med andre hunder så ville tro at det skulle gå bra. Er den andre hunden veldig vill, eller er den stort sett relativt rolig og grei? Matcher den energinivået på din valp? Er det forskjellig kjønn? Dere kan jo prøve å gå tur sammen først med hundene i bånd å se åssen det går. ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering i ordets rette forstand stopper vell i 4 mnd alder, for hunden. Etter det er det miljøtrening og lære seg å oppføre seg det handler om, med den bagasjen man har. 

Med hunder som din så tenker jeg man må treffe enten hunder som er likesinnede som kan ha en kjekk lek på sin måte, som blir positivt for begge om enn det kan virke litt pågående å voldosmt for oss. Eller så bør man treffe (voksne) hunder som er trygge og solide nok mentalt til å tåle litt bus fremtreden og samtidig evner å si ifra. Tydelig, men uten å knøvle din hund, med mindre det er helt nødvendig. Hunder som trekker seg unna, prøver å ignorere eller synes det blir ekkelt med sånne som din vil bare bli overkjørt og det blir ikke hyggelig for noen. 

Ville nok heller avtalt møte med noen, kontra hundepark eller tilfeldige i skogen, så alle vet hva de er med på og du kan sørge for at begge hundene får et hyggelelig(eller fornuftig iallefall) møte.?

Nødvendig er det jo ikke nødvendigvis med leketreff, eller slik interaksjon.. Hunder er jo forskjellige og med forskjellig naturlig utgangspunkt. Ting som mye energi og muligens noe overivrig eller litt uhøflig lek kan like godt roe seg selv med annen trening samt alder og modenhet, Og for mange så finnes det nok en kjekk og trivelig hund under der som sklir rett inn i sosial interaksjon senere uansett. Men det kan jo være hyggelig for både hund og eier selvsagt å få lekt litt med jevnbyrdig?

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Malamuten sier :) Sjøl lot jeg min valp få hilse på noen få små hunder og en par store med hengeører. Det var alt, og det skjedde innen 12 ukers alder. Etter trente jeg på at han klarte å se hunder uten å tilte, det gjorde jeg ved hjelp av sladretrening. Føler det var en fin vei å gå, han er 2 år og har ingen greier ifht andre hunder :)

 

Må legge til at han bor sammen med en annen hund og lærer mye fint språk av henne.

Endret av Avani
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering handler om å bli trygg. Det å treffe nye hunder å bli trygg på, legger seg i minnet til hunden om at hunder er greie. Ved god sosialisering med hunder som valpen ikke kjenner, gjør du den mer motstandsdyktig mot uheldige møter. Har du møtt 100 snille hunder og treffer en dust, så er 99% av hundene din har møtt greie, og dermed vil forhåpentligvis ikke det dumme møte bety så alt for mye for din hund. Har du derimot møtt 10 forskjellige hunder, vil et dårlig møte utgjøre hele 10%. Har du møtt færre enn det, vil prosenten øke. 

Sosialisering handler ikke om lære valpen å herje. Men det å leke er gjerne en god indikasjon på at valpen er trygg og at du kan gå videre til neste hund. 

Man bør dog ha en balanse her. Poenget er som sagt ikke å øve seg på å herje, men å bli trygg på nye hunder slik at hunder ikke er noe å være redd for. Samtidig lærer hunden å bruke og utvikle språket sitt og den lærer seg at forskjellige hunder snakker forskjellig. Den lærer også at ikke alle hunder synes det er dritkult å leke, og at den må høre på språket til den andre hunder for å unngå konflikt. 

Sosialiseringsperioden varer fra valpen er ca. 3 uker til den er ca. 12-14 uker. Her har valpen fra naturens side lettere for å generalisere. Har den møtt 20 forskjellige hunder og det har gått bra, er det stor sannsynlighet for at valpen tenker at alle hunder er greie. Etter sosialiseringsperioden generaliserer ikke hunden like godt lenger, og er den da usikker i møte med andre hunder, er det større sjans for at den bare blir trygg på en og en hund, og at den da ikke generaliserer dette til å gjelde flere. Det er så klart ikke noe fasit på dette, men sånn ca. sånn er det i teorien. Hunder er individer og en lærebok kan ikke ta for seg alle mulige eventualiteter. 

Når det er sagt, så er det fint å la valpen/unghunden få sosialiseres løs, men man må også øve på å være i nærheten av andre hunder uten å hilse. Kunne gå tur uten å herje, og gå båndturer med andre uten å hilse og herje. Det er en balanse. Får du for mye i hver retning, vil det påvirke hundens syn på andre hunder i den ene eller den andre retningen. Mine hunder har f.eks. lært at når de er løse, så kan de hilse (med mindre jeg ber om noe annet), mens i bånd så passerer vi og hilser ikke.  Får du en fin balanse her, så får du forhåpentligvis en hund som kan hilse på "hvem som helst" når den er løs, og som passerer andre hunder fint når den er i bånd. Dette tar litt tid, for valper og unghunder har dårligere impulskontroll og konsentrasjon enn eldre hunder. I tillegg handler det også om vane. 

Du er nok i utgangspunktet litt sent ute mtp sosialisering, men du bør likevel prøve i og med at din har truffet få hunder. Ingenting er for sent. Du har i tillegg fordelen av å ha en retriever. Selv om jeg har truffet dårlig sosialiserte retrievere som er usikker i møte med andre hunder allerede som ganske unge. Hvis din er stor og vilter, ville jeg fokusert på å treffe store hunder som tåler en vilter unghund (ikke mindre hunder som blir overkjørt og løpt ned). Det er også viktig at du trør inn og hjelper til hvis din blir for pågående og den andre hunden ikke liker seg eller ikke greier å bli hørt når den gir beskjed. Jeg ville i utgangspunktet fokusert på 1:1 møter heller enn hundepark når din er såpass uerfaren med andre hunder.

Jeg kjører alltid mange møter med hunder jeg kjenner før jeg lar mine valper hilse på hunder jeg ikke kjenner, sånn at jeg får bygget opp en god grunnbase med trygghet først.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...