Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialiering av hund


Colargol
 Share

Recommended Posts

Hvor viktig er det, og hvordan gjør man det? 

Vi har en Golden på 6 måneder. Hun har møtt mange hunder (på kurs), men ikke fått hilst på dem.

Ellers har det blitt lite samvær med andre hunder. En jevnstor og jevngammel valp som hun en sjelden gang har fått  lekt litt med. En eldre hund som hun hadde alt for høyt energinivå for, så det ble med den ene gangen. 

Bør vi prøve å la henne treffe flere hunder? Hvorfor? Og ikke minst, hvordan? Har vurdert hundepark, men er generelt skeptisk. Vi har en stor hund, hvor innkalling ikke sitter enda - jeg vil ikke at hun skal ende opp i en situasjon hvor hun blir for ivrig overfor andre hunder og jeg ikke får stoppet henne. 

Er det andre valper i ca samme størrelse, eller voksne hunder vi bør møte? Og hvordan sikre at det skjer i trygge rammer? (Ja, jeg er usikker!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk klubber i nærheten? Selv om de fleste er der for trening så er det sikkert noen som kan tenke seg å gå en tur sammen, og/eller kjenner til et trygt sted å slippe hundene. I tillegg for dere jobbet enda mer med å være rundt andre hunder uten å hilse, for det trenger en retriever antagelgivis mye mer enn noe annet.

Sjekk hundegrupper på facebook om du er der, lokale dyrebutikker osv. Hundeparker er generelt en dårlig idé, men det kan jo være greit å ta en tur på rolige tidspunkter (dvs. unngå timene rett etter middag, og formiddager i helgene) og se om det er en hund eller to der hun kan leke med.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, akkurat det lurer jeg litt på: hva er greia med sosialisering? For at hunden skal få lekt seg? Ha det morro? Eller lære noe? For det er ingen tvil om at min hund trenger øvelsen i å møte andre hunder (og mennesker....) uten å bli helt spinnvill. Uten å hilse. Men trenger hun mer enn det? 

Jeg syns det er vanskelig å «trenge meg på» vilt fremmede for at hunden min skal få sosialisere seg. Spesielt siden jeg ikke har kontroll på henne - verken innkalling eller «sitt» eller «nei» fungerer sånn helt perfekt. Vi går som nevnt på kurs. Der får hun øvd seg på å treffe andre hunder uten å hilse. Det er det andre jeg føler jeg kommer til kort på. Trygg lek og alt det der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lek er ikke bare lek. I likhet som hos menneskebarn er lek mellom valper/unghunder øvelse på bruk av språk og adferd som de voksne bruker. Lek er å lære hvordan man kommuniserer og lære hva som er greit og ikke. Det er kjempeviktig.

Når det er sagt så er retriever en rasetype som er veldig sosial i utgangspunktet, og som har høy terskel for å lage bråk, og gjerne har mer igjen for å lære seg å være rolig (og fokusert på eier) sammen med andre hunder. Båndturer er helt fint, kanskje med et lite slipp etterpå. Rolige, voksne hunder som gir beskjed når det er nok. Husker ikke hvor dere holder til, men om dere er i nærheten av Oslo kan vi møtes med en voksen, kjedelig ridgeback...

Det er andre der ute som også trenger å sosialisere sine hunder, eller som vil stille opp fordi noen stilte opp for dem en gang. Å møte opp på en hundeklubb for å treffe folk og hunder er ikke å trenge seg på, det er jo det den er til for. Du kan selvfølgelig ikke forvente at hvem som helst stiller opp for tur og frislipp, men det må jo finnes noen der som vil synes det er greit. Og om det er et noenlunde skjermet område så går det nok fint å slippe hunden med en voksen, lydig hund som kommer på innkalling. Nå i båndtvangen er det jo uansett begrenset med steder man kan slippe hunden.

Eller spør på en facebookgruppe i ditt nærområde eller klubbsiden om noen vil møtes og gå en liten tur, og så slippe hundene sammen på nærmeste fotballbane/hundepark/passende sted. Det er ikke påtrengende å spørre om det.

  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Lek er ikke bare lek. I likhet som hos menneskebarn er lek mellom valper/unghunder øvelse på bruk av språk og adferd som de voksne bruker. Lek er å lære hvordan man kommuniserer og lære hva som er greit og ikke. Det er kjempeviktig.

Når det er sagt så er retriever en rasetype som er veldig sosial i utgangspunktet, og som har høy terskel for å lage bråk, og gjerne har mer igjen for å lære seg å være rolig (og fokusert på eier) sammen med andre hunder. Båndturer er helt fint, kanskje med et lite slipp etterpå. Rolige, voksne hunder som gir beskjed når det er nok. Husker ikke hvor dere holder til, men om dere er i nærheten av Oslo kan vi møtes med en voksen, kjedelig ridgeback...

Det er andre der ute som også trenger å sosialisere sine hunder, eller som vil stille opp fordi noen stilte opp for dem en gang. Å møte opp på en hundeklubb for å treffe folk og hunder er ikke å trenge seg på, det er jo det den er til for. Du kan selvfølgelig ikke forvente at hvem som helst stiller opp for tur og frislipp, men det må jo finnes noen der som vil synes det er greit. Og om det er et noenlunde skjermet område så går det nok fint å slippe hunden med en voksen, lydig hund som kommer på innkalling. Nå i båndtvangen er det jo uansett begrenset med steder man kan slippe hunden.

Eller spør på en facebookgruppe i ditt nærområde eller klubbsiden om noen vil møtes og gå en liten tur, og så slippe hundene sammen på nærmeste fotballbane/hundepark/passende sted. Det er ikke påtrengende å spørre om det.

Takk for tilbudet - vi bor i Trondheim, ellers hadde vi gjerne møtt en «voksen, kjedelig ridgeback»! (Tror faktisk at det er akkurat det frønka mi trenger - en voksen, kjedelig hund som kan vise henne litt hundeoppførsel ? )

Jeg må vel prøve å overkomme min redsel for å plage folk, og se om det er folk i retrieverklubben her som kan tenkes å treffe oss. Takk for innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig greit å ha et par-tre hunder som valpen kan leke med med gjevne mellomrom så den får utvikla språket sitt og utfold seg litt. Men jeg sørger alltid for at det er hunder som jeg vet er snille, har bra språk og ikke er for voldsomme. Andre hunder som vi møter på tur eller kurs synes jeg det er greit å lære dem at man ikke skal bry seg noe om, og lære dem å gå pent forbi. Jeg hadde aldri tatt med hverken valp eller voksen hund til hundepark med flere ukjente hunder. Får hunden en skikkelig negativ opplevelse med en fremmed hund så kan det fort ødelegge en del, og man kan feks få problemer med utfall mot andre hunder senere. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør også som i innlegget over, har noen få faste lekekamerater til mine. Tenker det er viktig å se an andre hunder før man slipper sin løs med dem, selv om man selv har en omgjengelig hund. Kan man unngå negative erfaringer er det alltid det beste. I en park der man ikke vet noe om eierne eller hundene kan det nok raskt oppstå kjipe situasjoner.

Hvis du blir med i en turgruppe eller klubb blir du nok raskt kjent med noen som kan tenke seg å møtes for å la hundene leke. Som andre sier er det viktig at hundene får erfaringer med å omgås andre hunder for å utvikle eget språk og tolke andre hunders språk, men like viktig er det å lære når man skal ignorere andre hunder. Jeg vil ha hunder som ikke bryr seg nevneverdig om andre hunder på tur eller når vi trener, det gjør hverdagen og treninga vår mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var dette med å finne faste lekekamerater da.. (turgruppe er litt vanskelig for meg pga fysiske begrensninger, men jeg skal sjekke ut retrieverklubben her i byen)

Vi kjenner en labrador som blir 1 år i disse dager. Vil det bli for nært i alder (vår er 6 mnd)? Jeg ser for meg at et vettug voksen hund hadde vært ideelt, men kanskje to unghunder kan funke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo raser som som regel er sosiale med andre hunder så ville tro at det skulle gå bra. Er den andre hunden veldig vill, eller er den stort sett relativt rolig og grei? Matcher den energinivået på din valp? Er det forskjellig kjønn? Dere kan jo prøve å gå tur sammen først med hundene i bånd å se åssen det går. ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering i ordets rette forstand stopper vell i 4 mnd alder, for hunden. Etter det er det miljøtrening og lære seg å oppføre seg det handler om, med den bagasjen man har. 

Med hunder som din så tenker jeg man må treffe enten hunder som er likesinnede som kan ha en kjekk lek på sin måte, som blir positivt for begge om enn det kan virke litt pågående å voldosmt for oss. Eller så bør man treffe (voksne) hunder som er trygge og solide nok mentalt til å tåle litt bus fremtreden og samtidig evner å si ifra. Tydelig, men uten å knøvle din hund, med mindre det er helt nødvendig. Hunder som trekker seg unna, prøver å ignorere eller synes det blir ekkelt med sånne som din vil bare bli overkjørt og det blir ikke hyggelig for noen. 

Ville nok heller avtalt møte med noen, kontra hundepark eller tilfeldige i skogen, så alle vet hva de er med på og du kan sørge for at begge hundene får et hyggelelig(eller fornuftig iallefall) møte.?

Nødvendig er det jo ikke nødvendigvis med leketreff, eller slik interaksjon.. Hunder er jo forskjellige og med forskjellig naturlig utgangspunkt. Ting som mye energi og muligens noe overivrig eller litt uhøflig lek kan like godt roe seg selv med annen trening samt alder og modenhet, Og for mange så finnes det nok en kjekk og trivelig hund under der som sklir rett inn i sosial interaksjon senere uansett. Men det kan jo være hyggelig for både hund og eier selvsagt å få lekt litt med jevnbyrdig?

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Malamuten sier :) Sjøl lot jeg min valp få hilse på noen få små hunder og en par store med hengeører. Det var alt, og det skjedde innen 12 ukers alder. Etter trente jeg på at han klarte å se hunder uten å tilte, det gjorde jeg ved hjelp av sladretrening. Føler det var en fin vei å gå, han er 2 år og har ingen greier ifht andre hunder :)

 

Må legge til at han bor sammen med en annen hund og lærer mye fint språk av henne.

Endret av Avani
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering handler om å bli trygg. Det å treffe nye hunder å bli trygg på, legger seg i minnet til hunden om at hunder er greie. Ved god sosialisering med hunder som valpen ikke kjenner, gjør du den mer motstandsdyktig mot uheldige møter. Har du møtt 100 snille hunder og treffer en dust, så er 99% av hundene din har møtt greie, og dermed vil forhåpentligvis ikke det dumme møte bety så alt for mye for din hund. Har du derimot møtt 10 forskjellige hunder, vil et dårlig møte utgjøre hele 10%. Har du møtt færre enn det, vil prosenten øke. 

Sosialisering handler ikke om lære valpen å herje. Men det å leke er gjerne en god indikasjon på at valpen er trygg og at du kan gå videre til neste hund. 

Man bør dog ha en balanse her. Poenget er som sagt ikke å øve seg på å herje, men å bli trygg på nye hunder slik at hunder ikke er noe å være redd for. Samtidig lærer hunden å bruke og utvikle språket sitt og den lærer seg at forskjellige hunder snakker forskjellig. Den lærer også at ikke alle hunder synes det er dritkult å leke, og at den må høre på språket til den andre hunder for å unngå konflikt. 

Sosialiseringsperioden varer fra valpen er ca. 3 uker til den er ca. 12-14 uker. Her har valpen fra naturens side lettere for å generalisere. Har den møtt 20 forskjellige hunder og det har gått bra, er det stor sannsynlighet for at valpen tenker at alle hunder er greie. Etter sosialiseringsperioden generaliserer ikke hunden like godt lenger, og er den da usikker i møte med andre hunder, er det større sjans for at den bare blir trygg på en og en hund, og at den da ikke generaliserer dette til å gjelde flere. Det er så klart ikke noe fasit på dette, men sånn ca. sånn er det i teorien. Hunder er individer og en lærebok kan ikke ta for seg alle mulige eventualiteter. 

Når det er sagt, så er det fint å la valpen/unghunden få sosialiseres løs, men man må også øve på å være i nærheten av andre hunder uten å hilse. Kunne gå tur uten å herje, og gå båndturer med andre uten å hilse og herje. Det er en balanse. Får du for mye i hver retning, vil det påvirke hundens syn på andre hunder i den ene eller den andre retningen. Mine hunder har f.eks. lært at når de er løse, så kan de hilse (med mindre jeg ber om noe annet), mens i bånd så passerer vi og hilser ikke.  Får du en fin balanse her, så får du forhåpentligvis en hund som kan hilse på "hvem som helst" når den er løs, og som passerer andre hunder fint når den er i bånd. Dette tar litt tid, for valper og unghunder har dårligere impulskontroll og konsentrasjon enn eldre hunder. I tillegg handler det også om vane. 

Du er nok i utgangspunktet litt sent ute mtp sosialisering, men du bør likevel prøve i og med at din har truffet få hunder. Ingenting er for sent. Du har i tillegg fordelen av å ha en retriever. Selv om jeg har truffet dårlig sosialiserte retrievere som er usikker i møte med andre hunder allerede som ganske unge. Hvis din er stor og vilter, ville jeg fokusert på å treffe store hunder som tåler en vilter unghund (ikke mindre hunder som blir overkjørt og løpt ned). Det er også viktig at du trør inn og hjelper til hvis din blir for pågående og den andre hunden ikke liker seg eller ikke greier å bli hørt når den gir beskjed. Jeg ville i utgangspunktet fokusert på 1:1 møter heller enn hundepark når din er såpass uerfaren med andre hunder.

Jeg kjører alltid mange møter med hunder jeg kjenner før jeg lar mine valper hilse på hunder jeg ikke kjenner, sånn at jeg får bygget opp en god grunnbase med trygghet først.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...