Voksen hund og valp.

[Katharina]

Jeg har lest mye at hvis man har en voksen hund som har utfordringer så kan valpene ta etter den. Jeg har fire hunder og jeg har mye mere utfordringer med de to eldste enn de to yngste. Fikk alle som åtte uker. De to yngste er veldig enkle hunder. Hun yngste har tatt litt etter hun nest yngste da men de to er veldig knytta til hverandre fra dag en. Men dette er så lite. Jeg har bare hørt så mange som venter i flere år for å få en til valp fordi dem er redde for at de tar utfordringene etter dem eldste hundene. Når den eldste ikke er mere. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget her men hadde bare lyst til å dele. ?

[Malen]

Spennende at du skriver dette, da vi er i disse tanker om dagen. ? Tispa vår er bare et år så er uansett ikke aktuelt før 1,5/2 år, men vi har snakket mye om hva vi synes vi MÅ i mål med før nr to blir aktuelt. Da spesielt passeringer og bli bedre på ro/gode vaner inne. De er riktignok individer, og kanskje nr to vil være et roligere vesen i utgangspunktet, eller kanskje vi får en som er enda mer turbo. Umulig å vite, men vi har ihvertfall tenkt at for å gjøre det så behagelig som mulig for oss alle vil vi gjerne at nummer en skal være så nær som mulig sånn vi vil ha henne før vi skaffer nr to. ?

[simira]

Det kommer nok veldig an på både individ, erfaring og hvilke problemer man har. I tillegg har man jo stadig mer erfaring for hver hund, og unngår forhåpentligvis de samme store feilene man kanskje har gjort tidligere. Fordi vi hadde en fryktaggressiv hund fra før så gikk vi ikke tur med hundene sammen det første halvåret eller så. I tillegg hadde vi også lært en god del av feilene våre fra første hund og gjorde en del ting annerledes.

Noen problemer smitter lettere enn andre, for eksempel bjeffing, mens andre trenger ikke å påvirke så mye om man er obs på det.

[Sprettballen]

Det er ikke noen regel at yngstemann tar etter de eldre hundene, men det kan absolutt skje. Jeg tror mye handler om hvordan du som eier håndterer det. Jeg kan jo ta yngste her som eksempel. Hun er schäfer, altså vokterrase. I heimen har vi ei gneldrebikkje som bjeffer for alt og ingenting og vi har ei som er fryktbjeffer, både i hagen og på tur. Minstemann har ikke tatt etter noen av de, hverken på tur eller i heimen. Jeg har vært nøye på å belønne henne som valp når gneldrebikja bjeffer hjemme. Det har resultert i at hun ikke hiver seg på når han bjeffer. Det gjør ikke de to andre heller. 

Nå har vi hatt en litt spesiell situasjon hjemme, der yngstemann har vært ganske krevende på diverse greier (valp/unghundatferd) og hun er mye større enn de voksne våre. Så hun har for det meste gått tur alene uten de tre andre det første året. Kun nå i senere tid har vi begynt å gå mer med de sammen, og da har yngstemann allerede fått etablert gode turrutiner og mye er allerede jobbet med forebyggende. Så selv om noen av våre utagerer på andre hunder på tur, så gjør ikke schäferen det. Hun er faktisk så flink nå at jeg kan fokusere på den redde vår på tur, og så sitter hun bare å ser på den passerende hunden.

Uansett om du har utfordringer eller ikke, så tror jeg det er en fordel å lære valpen å takle verden på egenhånd før du tar den med på masse tur sammen med den voksne. Den generelle mentaliteten til valpen vil nok også ha noe å si på hvor stor tilbøyelighet den har til å bli avhengig av den voksne og også tildels hvor lett den kopierer uheldige uvaner, spesielt de som er basert på frykt/usikkerhet.