Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Åtte måneder sånn ca. Hadde planlagt hund i årevis, men tok meg en stund å bestemme meg for rase.

Endret av Artemis
  • Thanks 1
Skrevet

Det tok ca. et år fra jeg bestemte meg for whippet før jeg fikk første i hus. Schäfer hadde jeg bestemt meg for ca. hele livet og bruksschäfer hadde jeg et ønske om i noen år før det ble en realitet. Første schäferen ble egentlig kjøpt ganske så på impuls etter at jeg flytta hjemmefra og endelig fikk bestemme selv hva slags hund jeg ville ha. Fant et kull på finn.no med en ledig tispevalp. Schäfer nr. to var planlagt ca. et halvt år før jeg sa ja til en oppdretter som ventet kull. 

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Første hund var ikke bare mitt valg. Tipper jeg ikke brukte lang tid på å bestemme meg hva jeg kunne tenke meg da, kanskje 10 sekunder ? Kjærlighet ved første blikk eller noe slikt. Jeg ønsker meg en papillon eller pomeranian. Ettersom jeg var 12 år gammel da, så bestemte foredrene mine rase, og det ble en papillon, en rase de kunne tenke å eventuelt også ha om jeg en dag ikke var like hunde interessert og de måtte ta ansvar for henne.

Hund nummer 2 tenkte jeg vel på kort tid etter at jeg fikk henne, men bestemte meg ikke for rase før hun var kanskje 7 år gammel. Så jeg tenker jeg brukte 6 år på å bestemme meg. Men det var ikke bare fordi det tok så lang tid å bestemme seg, men også fordi jeg ikke kunne få hund nummer 2 før etter jeg hadde flyttet hjemmefra blant annet.

Edit: Oy jeg leste visst feil på spørsmålet ditt ?. Vel, jeg ønsket meg papillon/pomeranian et år før jeg fikk henne. Valget om kelpie ble tatt ca 2 år før jeg fikk valpen i hus. 

Endret av MegaMarie
  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Den korte versjonen er at det tok nøyaktig 4 måneder. Jeg hadde så flaks at jeg nesten ikke tror på det den dag i dag. Paring omtrent akkurat når jeg fant oppdretter, det ble kull og av en eller annen grunn fikk jeg valp.

Den lengre versjonen inkluderer at jeg ca 6 måneder før det igjen hadde bestemt meg for en annen rase (hvit gjeter), fant oppdretter, nylig paring der også, det ble kull, men jeg fikk ikke valp. Fant flere oppdrettere av samme rase, men ble aldri helt fornøyd. Tok noen runder med meg selv og utvidet søket til å inkludere flat, golden og labbe - jeg visste at det ville være ekstremt gode matcher for meg, men hadde liksom fått for meg at det var for traust og kjedelig. Noe som selvsagt bare var tull. Når jeg fikk vite at jeg fikk en goldenvalp fra førstevalget, så hadde jeg fremdeles følere ute på de andre rasene og fikk senere tilbud. Så det lå ikke et helt spesifikt rasevalg bak - det var en litt sånn omvendt førstemann til mølla-variant. Jeg er glad det ble som det ble, men det hadde jeg kanskje tenkt  uansett hvordan det ble. Det er vanskelig å se for seg at jeg ikke skulle hatt akkurat henne hos meg. Skal jeg forsøke å se nøkternt på det, så tror jeg labbe eller flat hadde vært gode alternativer og med det jeg vet i dag så vet jeg ikke helt hvorfor jeg ble så opphengt i hvit gjeter. Men om jeg hadde fått en som virket så hadde det sikkert blitt veldig fint det også, men vi hadde jo holdt på med andre ting.

Moralen er at jeg tror av og til at spesielt mange førstegangskjøpere overtenker dette med rase og tror det finnes en perfekt en. Det var nok slik jeg endte opp med hvit gjeter til å begynne med. Det gjør livet lettere og ventetiden kortere å utvide søket noe og la tilfeldighetene hjelpe litt. Tror jeg :)

Endret av tillien
  • Like 4
Skrevet

Noen måneder! Skulle egentlig ha bichon frisé, men så satt jeg å bladde i hundebok og plutselig bladde jeg opp på siden om lundehund og falt pladask. Det var rett og slett det vakreste jeg hadde sett! Men de var ikke lette å finne informasjon om i 03-04. Men på magisk vis kom jeg over en oppdretter som hadde valper på rundt 4 uker der en var ledig. Det var ikke den i kullet jeg egentlig ville ha, men en måneds tid senere ramla Ulrik inn i livet mitt og endret alt:wub:

Med Banzai (krysningsprosjekthund, så bu/lunde) fulgte vi med på prosjektet noen uker før vi så at det var født et kull. Jeg og samboer så på hverandre og så sendte vi søknad. 8 uker senere ramlet Banzai inn i livet vårt:wub:

  • Like 1
Skrevet

BC har vært planen ‘’hele livet’’, har vært drømmerasa så lenge jeg kan huske. Hadde aldri veldig lyst på hund, men hadde alltid lyst på BC. Så dukket det opp blandingskull med border collie/langhåra collie som var leveringsklare om tre uker, så det gikk jo i grunn bare 3-4 uker.

  • Like 1
Skrevet

Flere år til noen måneder.

Denne gangen bestemte jeg meg for denne rasen for et års tid siden og valpen er enda ikke kommet. Blir over et år fra rasevalg til valpen er i hus. :P

  • Like 1
Skrevet (endret)

Første tok ikke så lang tid, men jeg brukte mye tid på å bestemme meg for rase. Veldig mange jeg kunne tenkt meg på forskjellige grunnlag og ingen referanser selv ifht hva jeg ville ha av rasespesifike trekk osv. Når valget vår tatt gikk det ganske raskt, kullet jeg falt for vår vell planlagt iallefall, husker ikke om paring  var gjort eller om valpene var født kanskje, men iallefall 1-2 mnd for å vente på at valpen skulle bli leveringsklar. Hund nr 2 bestemte jeg meg for når jeg så kombinasjonen, valpene var født, men enda små, så måtte vente til de var leveringsklare. Hund 3 tok kanskje en uke eller noe etter jeg hadde bestemt meg(voksen omplsseringshund), men her og hadde jeg brukt en del tid på rasevalg(ny rase). Hund 4 tok lang tid,hadde rasevalget avgjort, Og hadde kull, men så kom de nye importreglene og det ble ikke noe av. Så ble det å vente litt ekstra siden jeg hadde litt utfordringer med den jeg hadde som jeg ikke ville at valpen skulle ta etter. Så 2 år etterpå ble det vell hentet hund omsider. Neste gikk også fort til bestemmelse, men igjen måtte jeg jo vente på at kullet skulle bli født og valpene leveringsklare. Neste skulle egentlig være voksen avlstispe siden hun forrige fikk noen diagnoser på helsetesting og utgikk som avlshund, men da det ikke ble noe av den tispa jeg ønsket å kjøpe og det dukket opp valper som var født etter min favoritt tispe med en bra far også ble det impulskjøp av valp. Valpene var født, men ikke alle solgt og jeg fikk andrevalg på tispe så da ble det det. Import fra Frankrike så måtte jo vente et par mnd før de var gamle nok og rabies og alt sånt var i orden.

Nå fremover blir det forhåpentligvis egenproduserte, men skal noe kjøpes inn så blir det nok snappet opp tidlig når det dukker opp bra kombinasjoner, sitter å titter jevnt enten jeg skal ha valp eller ikke så da får man tåle å vente litt. 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Skrevet

Jeg har drømt om ridgeback siden jeg var veldig liten, men tenkte lenge at det var uaktuelt. Så dukket det plutselig opp en i familien, og tanken på ridgeback dukket opp igjen for alvor. Ca 2 år senere ble det endelig bestemt at vi skulle ha hund, og da hadde vi i mellomtiden mer eller mindre bevisst redusert utvalget til 3 eller 4 raser. Bestemte oss for å besøke en oppdretter av ridgeback som vi likte godt uten å ha ekskludert andre raser 100%. Oppdretteren hadde et kull født et par dager før vi dro på besøk, men vi var egentlig mest på besøk for å vurdere rasen og oppdretter nærmere, og det føltes ganske fjernt at vi skulle få valp derfra. Men så ble det født 10 valper og 5 av dem hannhunder, vi fikk god kjemi med oppdretter og plutselig sto vi på lista og skulle ha en hannhund. Så vil si kanskje et års tid siden vi hadde begrenset rasevalget veldig, men valpene var født innen valget på rase ble tatt 100%. Angrer ikke et sekund, men er helt sikker på at vi hadde fått det veldig fint med de andre rasene også. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...