Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivrig i møte med mennesker


Colargol
 Share

Recommended Posts

Valpen på snart 6 måneder er veldig glad i folk. Sånn litt i overkant glad i dem. Det begynner å bli et problem, hunden er stor og impulskontrollen lav. Passering går sånn halvveis bra, men med mye trekk. Verste er hvis folk kommer på besøk, eller jeg stopper for å veksle noen ord ute. Da er hun helt spinnvill. Jeg kan få henne til å sitte, men i neste sekund hopper hun, og jeg får ikke kontakt med henne. Hun blir helt «låst» i fokuseringen på det andre mennesket (eller hund, samme problemstilling overfor andre hunder)

Vi har vært konsekvente fra første stund; ikke hilse før du er rolig (skjer sjelden!), ikke lov å hoppe opp på folk osv. Men det går ikke inn. Har øvd masse på passering, der begynner jeg å ane konturen av at det går rett vei, om enn sakte. Men kommer folk innom hoppe på/hilse på-avstand, er hun i full gang. 

Jeg har begynt å unngå steder hvor jeg vet det er en del folk (feks populære turstier), fordi hun er såpass sterk og turen lett blir litt sånn marerittaktig. Og det er jo ikke noe gøy. Ringer det på døra må vi være to hjemme; en som holder hunden og en som åpner døra. Vi har øvd masse og gått på kurs. Fått folk til å komme på «øvebesøk», ikke hilse før hun er rolig, snu seg når hun blir for ivrig osv osv. Men ingen framgang enda. 

 

Noen gode tips? Kan en annen type sele eller bånd funke? (Nå har vi helt standard valpesele og sånn flexibånd. Ingen forskjell i hilseiveren om jeg kobler henne på halsbåndet). Lure treningstips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke egentlig noe svar til deg, jeg har en sånn selv (Golden), hun er fire år, og er i "besøkssituasjoner" like ille fortsatt (passering av folk og dyr derimot er veldig bra nå). MEN det jeg ser akkurat i sånne situasjoner hvor vi har besøk, er at hvis jeg lukker henne ute/inne på rommet hennes (vi har et eget hunderom knyttet til vårt rom, og inngjerdet hage) akkurat når folk kommer inn døra, slik at hun ikke møter dem i døra. Og lar folk komme inn, sette seg ned ("situasjonen roer seg") osv, før jeg lar henne hilse. Da går dette mye bedre. Da får hun ikke hilse i de situasjonene hvor hun tydeligvis blir veldig stresset, men først når alle andre er ferdig med hilsing og heiing og har slått seg til ro. Hun er fortsatt veldig glad* for at folk har kommet, men hun er ivertfall litt mer nede på bakken;) 

 

*Jeg sier glad, men egentlig oppfatter jeg det mer som stress (typisk golden/flat-stress?), likner mest på en liten valp som desperat legger seg på rygg/slikker i munnviken osv, bare voksen hund-versjonen

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Har ikke egentlig noe svar til deg, jeg har en sånn selv (Golden), hun er fire år, og er i "besøkssituasjoner" like ille fortsatt (passering av folk og dyr derimot er veldig bra nå). MEN det jeg ser akkurat i sånne situasjoner hvor vi har besøk, er at hvis jeg lukker henne ute/inne på rommet hennes (vi har et eget hunderom knyttet til vårt rom, og inngjerdet hage) akkurat når folk kommer inn døra, slik at hun ikke møter dem i døra. Og lar folk komme inn, sette seg ned ("situasjonen roer seg") osv, før jeg lar henne hilse. Da går dette mye bedre. Da får hun ikke hilse i de situasjonene hvor hun tydeligvis blir veldig stresset, men først når alle andre er ferdig med hilsing og heiing og har slått seg til ro. Hun er fortsatt veldig glad* for at folk har kommet, men hun er ivertfall litt mer nede på bakken;) 

 

*Jeg sier glad, men egentlig oppfatter jeg det mer som stress (typisk golden/flat-stress?), likner mest på en liten valp som desperat legger seg på rygg/slikker i munnviken osv, bare voksen hund-versjonen

 Kanskje ingen stor overraskelse at det er Golden vi også har ?

Men ja, det skal jeg prøve. Vi har et «avlukke» til henne rett ved inngangsdøra hvor hun kan stå inntil besøket har kommet seg inn døra. Kanskje det hjelper på å roe ned situasjonen. 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å ikke hilse. Hjemme kan dere jo sette opp en grind? Eller bruke bånd til hun er rolig. Evt hele tiden om hun ikke roer seg etterhvert heller. Det kan ta litt tid, men det roer seg med trening og nye forventinger, og alder. ? 

Det er vell ikke noe utstyr som hjelper på å roe ned iveren, så her er det evt bare alternativer som kan hjelpe deg å ha bedre kontroll slik at du lettere får til passeringer uten for mye styr. Grime kan jo hjelpe. En del hunder synes det blir ekkelt å stramme til i grima og behersker seg litt bedre da. Ellers er det avledning og motbetinging som gjelder. Ha med gode godbiter og vær i forkant, gå litt til siden og be henne sitte om det hjelper. Stopper dere å snakker med folk så kan du jo godt bare stå litt på avstand, belønne ofte og begynner hun å kave seg opp så kan du jo forsøke å fysisk hanke henne inn å rolig og bestemt hjelpe henne ned i sitt igjen om du ikke får avbrutt henne med stemme eller godbit. Med hjelpe henne så mener jeg fysisk, ei hånd i halsbåndet eller sela og ei på rompa, Ikke trykke henne ned hardt, men rolig vise henne hva du vil. Når man hanker de helt inn og begrenser mulighetene roer de seg som regel noe og er litt mer åpen for andre forslag. Ellers får du bare øve på det og avtal med folk du kjenner eller spør folk du møter som vil slå av en prat om de kan stå der til hun er rolig igjen før dere går videre. Det er trening i det og, selv om hun ikke tar godbiter eller noe. Bare det å ikke få noen løsning på iveren og samtidig få slått av en prat uten noe hilsing etterpå, bare gå videre. ?

All kontakt trening og lek osv dere gjør både med og uten forstyrrelse vil også hjelpe på sikt samt det å øve på å roe ned og øvelser på impulskontroll. Ifht interaksjon med mennesker så ville jeg bare startet med at folk kan ha godbiter å si sitt å belønne det uten noe hilsing utover det ignorering. Vet ikke med deg, men jeg synes iallefall flexiliner er vanskelig å håndtere på en god måte om hunden begynner å kave seg opp så du kan jo evt vurdere et vanlig bånd(eller en langline) å se om det kan gi deg litt bedre kontroll i de vanskelige situasjonene? For det er noe med hvordan man greier å håndtere det og. Jo fortere og bedre man får kontroll jo mindre får hunden utav det.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sele med frontfeste (jeg kobler gjerne sammen halsbåndet og frontfestet for ekstra sikring) gir deg bedre kontroll. Dropp fleksibåndet, bruk heller et litt langt bånd (jeg har 5 meter på mine, 3 meter er også ganske langt og gir litt rom for bevegelse).

Ellers så er det terping på ro og kontakt, og sladring. Treningen er igrunn den samme som på andre hunder, og krever masse trening. Det krever også at du kan si til de du møter at de må stå litt lengre unna og at du må jobbe litt med hunden mens dere snakker. Så ber du om sitt/ligg på så stor avstand at hunden uansett ikke rekker dem for å hoppe opp, og belønner så ofte som du må for at hunden skal bli værende i posisjonen. Og masse sladretrening på tur.

Jeg ville også droppet hilsing en stund, og bare trent på ro ved besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, simira skrev:

Sele med frontfeste (jeg kobler gjerne sammen halsbåndet og frontfestet for ekstra sikring) gir deg bedre kontroll. Dropp fleksibåndet, bruk heller et litt langt bånd (jeg har 5 meter på mine, 3 meter er også ganske langt og gir litt rom for bevegelse).

Ellers så er det terping på ro og kontakt, og sladring. Treningen er igrunn den samme som på andre hunder, og krever masse trening. Det krever også at du kan si til de du møter at de må stå litt lengre unna og at du må jobbe litt med hunden mens dere snakker. Så ber du om sitt/ligg på så stor avstand at hunden uansett ikke rekker dem for å hoppe opp, og belønner så ofte som du må for at hunden skal bli værende i posisjonen. Og masse sladretrening på tur.

Jeg ville også droppet hilsing en stund, og bare trent på ro ved besøk.

Takk, jeg tar til meg alle tips og råd, og skal bli enda med bevisst på trening h.e.l.e. tiden, ikke bare når vi «trener» (mannen har et stykke igjen før han har skjønt det, for å si det sånn).

 

Mulig dumt spørsmål, men hva er sladring/sladretrening? Det var et nytt begrep for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Colargol said:

Mulig dumt spørsmål, men hva er sladring/sladretrening? Det var et nytt begrep for meg.

Du belønner hunden for å se på det den er redd/giret for og så ta kontakt med deg. Dette kan du jobbe med på tur, med tilfeldig forbipasserende. Så fort hunden får øye på et menneske, på tilstrekkelig avstand, sier du "bra" (eller klikker, hvis du klikkertrener). Forhåpentligvis ser hunden på deg, og du belønner. Formålet er å få en hund som når den er et menneske, eller en hund, sykkel eller hva som helst som er vanskelig henvender seg til deg og sier "se der er en X, gi meg belønning!

Det vil selvfølgelig ta tid for hunden å lære å beherske seg når utfordringen kommer nærmere, men hvis du er flink så får du en hund som sitter/går og ser på deg mens den kaster blikk bort på det vanskelige. Jeg går selv med to potensielle bråkebøtter på tur på hhv. 10 og 40 kg, som vanligvis går og ser på meg i passeringer fordi dette har vi jobbet MYE med.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...