Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en alaska husky på snart 2 år. I sommer bygde vi en hundegård, og hun stortrivdes. Vi har pleid å ha henne der på dagtid når samboer har vært på jobb, og jeg har vært hjemme med vår hjertesyke datter som før sin første operasjon (for ca. 2 måneder siden) trengte en del oppfølging. Det har gått kjempefint. 

Etter dette, i ca. 2 måneder altså, så har jeg stort sett hatt bikkja inne mens samboer har vært på jobb. Innimellom pleier jeg å slippe henne ut når jeg f. Eks må vaske og løpe litt rundt mens minstemann ligger på lekematta på gulvet (vår husky er et stort surrehue, og jeg stoler ikke på at hun ikke tråkker på datteren min i lek med katta?). Men i det siste har hun begynte å pipe veldig når hun er i hundegården.. Ikke hele tiden, men plutselig kan hun stå lenge å pipe. Hun er en nervøs hund, og jeg syntes det er synd at hun plutselig virker missfornøyd med å være i hundegården.

Vi har hatt et ønske om å anskaffe oss en hund til, men siden vi har tilbragt og kommer til å tilbringe mye tid på sykehuset (hvertfall det kommende året) holder det foreløpig med en. Når vår datter er innlagt på sykehuset bor hunden vår på en gård. En gård de løper fritt hele dagen, med mange andre hunder. Der har hun vært når vi har vært bortreist siden hun var valp, og hun elsker det. Det er dyrt å ha henne der, og vi hadde gått konkurs om vi skulle hatt to hunder der i flere uker om gangen. 

Jeg vil gjerne ha muligheten til å ha hunden vår noen timer i hundegård de dagene jeg ikke kan løpe rundt og følge med på både hund, katt og barn. Og hun pleide jo å trives... Hva kan vi gjøre for å få henne til å like å være der igjen? Det er en kjempefin hundegård med stor plass, og et isolert hundehus. Hun får rå mat hun kan kose seg med, tyggebein, leker og alt hun liker. 

Jeg skjønner at dette handler om at hun er alene, og helst vil ligge på sofaen inne. Når vi kommer for å hente henne ut så klikker det helt. Hun uler, piper, hopper og virker helt gal... Hun har aldri vært sånn her før, og jeg skjønner ikke hva det skyldes. Det har bare helt plutselig kommet etter at vi begynte å ha henne inne igjen. 

Hun har ingenting imot at vi drar ifra henne mens hun er inne, så jeg forstår ikke hva det er som har skjedd. 

Er det noen som har tips? Eller evt. måter vi kan gjøre det å være i hundegården til en koselig opplevelse igjen? 

Hun blir påvirket av ganske små hendelser, så jeg har mistanke om at noe har skjedd, men jeg vet ikke hva... Før så stortrivdes hun i bil, men når vi var ute å kjørte for et halvt år siden røk calipern og hun har etter dette vært overnervøs for å kjøre bil... 

Beklager rotete tekst. 

Skrevet
Just now, Söring said:

Vi har en alaska husky på snart 2 år. I sommer bygde vi en hundegård, og hun stortrivdes. Vi har pleid å ha henne der på dagtid når samboer har vært på jobb, og jeg har vært hjemme med vår hjertesyke datter som før sin første operasjon (for ca. 2 måneder siden) trengte en del oppfølging. Det har gått kjempefint. 

Etter dette, i ca. 2 måneder altså, så har jeg stort sett hatt bikkja inne mens samboer har vært på jobb. Innimellom pleier jeg å slippe henne ut når jeg f. Eks må vaske og løpe litt rundt mens minstemann ligger på lekematta på gulvet (vår husky er et stort surrehue, og jeg stoler ikke på at hun ikke tråkker på datteren min i lek med katta?). Men i det siste har hun begynte å pipe veldig når hun er i hundegården.. Ikke hele tiden, men plutselig kan hun stå lenge å pipe. Hun er en nervøs hund, og jeg syntes det er synd at hun plutselig virker missfornøyd med å være i hundegården.

Vi har hatt et ønske om å anskaffe oss en hund til, men siden vi har tilbragt og kommer til å tilbringe mye tid på sykehuset (hvertfall det kommende året) holder det foreløpig med en. Når vår datter er innlagt på sykehuset bor hunden vår på en gård. En gård de løper fritt hele dagen, med mange andre hunder. Der har hun vært når vi har vært bortreist siden hun var valp, og hun elsker det. Det er dyrt å ha henne der, og vi hadde gått konkurs om vi skulle hatt to hunder der i flere uker om gangen. 

Jeg vil gjerne ha muligheten til å ha hunden vår noen timer i hundegård de dagene jeg ikke kan løpe rundt og følge med på både hund, katt og barn. Og hun pleide jo å trives... Hva kan vi gjøre for å få henne til å like å være der igjen? Det er en kjempefin hundegård med stor plass, og et isolert hundehus. Hun får rå mat hun kan kose seg med, tyggebein, leker og alt hun liker. 

Jeg skjønner at dette handler om at hun er alene, og helst vil ligge på sofaen inne. Når vi kommer for å hente henne ut så klikker det helt. Hun uler, piper, hopper og virker helt gal... Hun har aldri vært sånn her før, og jeg skjønner ikke hva det skyldes. Det har bare helt plutselig kommet etter at vi begynte å ha henne inne igjen. 

Hun har ingenting imot at vi drar ifra henne mens hun er inne, så jeg forstår ikke hva det er som har skjedd. 

Er det noen som har tips? Eller evt. måter vi kan gjøre det å være i hundegården til en koselig opplevelse igjen? 

Hun blir påvirket av ganske små hendelser, så jeg har mistanke om at noe har skjedd, men jeg vet ikke hva... Før så stortrivdes hun i bil, men når vi var ute å kjørte for et halvt år siden røk calipern og hun har etter dette vært overnervøs for å kjøre bil... 

Beklager rotete tekst. 

Kan du ikke ha henne i en avgrenset del av huset når du er hjemme, slik at hun ser dere, men ikke er i kontakt med barnet? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...