Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en alaska husky på snart 2 år. I sommer bygde vi en hundegård, og hun stortrivdes. Vi har pleid å ha henne der på dagtid når samboer har vært på jobb, og jeg har vært hjemme med vår hjertesyke datter som før sin første operasjon (for ca. 2 måneder siden) trengte en del oppfølging. Det har gått kjempefint. 

Etter dette, i ca. 2 måneder altså, så har jeg stort sett hatt bikkja inne mens samboer har vært på jobb. Innimellom pleier jeg å slippe henne ut når jeg f. Eks må vaske og løpe litt rundt mens minstemann ligger på lekematta på gulvet (vår husky er et stort surrehue, og jeg stoler ikke på at hun ikke tråkker på datteren min i lek med katta?). Men i det siste har hun begynte å pipe veldig når hun er i hundegården.. Ikke hele tiden, men plutselig kan hun stå lenge å pipe. Hun er en nervøs hund, og jeg syntes det er synd at hun plutselig virker missfornøyd med å være i hundegården.

Vi har hatt et ønske om å anskaffe oss en hund til, men siden vi har tilbragt og kommer til å tilbringe mye tid på sykehuset (hvertfall det kommende året) holder det foreløpig med en. Når vår datter er innlagt på sykehuset bor hunden vår på en gård. En gård de løper fritt hele dagen, med mange andre hunder. Der har hun vært når vi har vært bortreist siden hun var valp, og hun elsker det. Det er dyrt å ha henne der, og vi hadde gått konkurs om vi skulle hatt to hunder der i flere uker om gangen. 

Jeg vil gjerne ha muligheten til å ha hunden vår noen timer i hundegård de dagene jeg ikke kan løpe rundt og følge med på både hund, katt og barn. Og hun pleide jo å trives... Hva kan vi gjøre for å få henne til å like å være der igjen? Det er en kjempefin hundegård med stor plass, og et isolert hundehus. Hun får rå mat hun kan kose seg med, tyggebein, leker og alt hun liker. 

Jeg skjønner at dette handler om at hun er alene, og helst vil ligge på sofaen inne. Når vi kommer for å hente henne ut så klikker det helt. Hun uler, piper, hopper og virker helt gal... Hun har aldri vært sånn her før, og jeg skjønner ikke hva det skyldes. Det har bare helt plutselig kommet etter at vi begynte å ha henne inne igjen. 

Hun har ingenting imot at vi drar ifra henne mens hun er inne, så jeg forstår ikke hva det er som har skjedd. 

Er det noen som har tips? Eller evt. måter vi kan gjøre det å være i hundegården til en koselig opplevelse igjen? 

Hun blir påvirket av ganske små hendelser, så jeg har mistanke om at noe har skjedd, men jeg vet ikke hva... Før så stortrivdes hun i bil, men når vi var ute å kjørte for et halvt år siden røk calipern og hun har etter dette vært overnervøs for å kjøre bil... 

Beklager rotete tekst. 

Skrevet
Just now, Söring said:

Vi har en alaska husky på snart 2 år. I sommer bygde vi en hundegård, og hun stortrivdes. Vi har pleid å ha henne der på dagtid når samboer har vært på jobb, og jeg har vært hjemme med vår hjertesyke datter som før sin første operasjon (for ca. 2 måneder siden) trengte en del oppfølging. Det har gått kjempefint. 

Etter dette, i ca. 2 måneder altså, så har jeg stort sett hatt bikkja inne mens samboer har vært på jobb. Innimellom pleier jeg å slippe henne ut når jeg f. Eks må vaske og løpe litt rundt mens minstemann ligger på lekematta på gulvet (vår husky er et stort surrehue, og jeg stoler ikke på at hun ikke tråkker på datteren min i lek med katta?). Men i det siste har hun begynte å pipe veldig når hun er i hundegården.. Ikke hele tiden, men plutselig kan hun stå lenge å pipe. Hun er en nervøs hund, og jeg syntes det er synd at hun plutselig virker missfornøyd med å være i hundegården.

Vi har hatt et ønske om å anskaffe oss en hund til, men siden vi har tilbragt og kommer til å tilbringe mye tid på sykehuset (hvertfall det kommende året) holder det foreløpig med en. Når vår datter er innlagt på sykehuset bor hunden vår på en gård. En gård de løper fritt hele dagen, med mange andre hunder. Der har hun vært når vi har vært bortreist siden hun var valp, og hun elsker det. Det er dyrt å ha henne der, og vi hadde gått konkurs om vi skulle hatt to hunder der i flere uker om gangen. 

Jeg vil gjerne ha muligheten til å ha hunden vår noen timer i hundegård de dagene jeg ikke kan løpe rundt og følge med på både hund, katt og barn. Og hun pleide jo å trives... Hva kan vi gjøre for å få henne til å like å være der igjen? Det er en kjempefin hundegård med stor plass, og et isolert hundehus. Hun får rå mat hun kan kose seg med, tyggebein, leker og alt hun liker. 

Jeg skjønner at dette handler om at hun er alene, og helst vil ligge på sofaen inne. Når vi kommer for å hente henne ut så klikker det helt. Hun uler, piper, hopper og virker helt gal... Hun har aldri vært sånn her før, og jeg skjønner ikke hva det skyldes. Det har bare helt plutselig kommet etter at vi begynte å ha henne inne igjen. 

Hun har ingenting imot at vi drar ifra henne mens hun er inne, så jeg forstår ikke hva det er som har skjedd. 

Er det noen som har tips? Eller evt. måter vi kan gjøre det å være i hundegården til en koselig opplevelse igjen? 

Hun blir påvirket av ganske små hendelser, så jeg har mistanke om at noe har skjedd, men jeg vet ikke hva... Før så stortrivdes hun i bil, men når vi var ute å kjørte for et halvt år siden røk calipern og hun har etter dette vært overnervøs for å kjøre bil... 

Beklager rotete tekst. 

Kan du ikke ha henne i en avgrenset del av huset når du er hjemme, slik at hun ser dere, men ikke er i kontakt med barnet? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...