Gå til innhold
Hundesonen.no

Ufrivillige møter med andre hunder


Dufus
 Share

Recommended Posts

Har en labrador på litt over 1 år som er generelt glad i livet og det som rører seg på denne jord.

 

Vi har helt fra starten av vært bevisst på at han ikke skal få hilse på tilfeldige hunder vi møter på tur, både fordi han er supersosial og vi ikke vil lage en forventning om at hund = hilsing og lek, og fordi det er ikke alle hunder som er like allrighte i møte med andre hunder, spesielt ikke unge hannhunder. Dette går stort sett greit, men vi har jo alltids noen eiere som slipper bort sine hunder uansett. Greit nok med de glade lekelystne hundene, tenker jeg, eneste «skaden» som skjer der er at vår hund girer seg opp når vi møter hunder, det skal jeg klare å håndtere. 

 

I går var jeg på skitur med labben for første gang i løype hvor det ferdes andre folk. Labben hadde fin framdrift og alt gikk egentlig veldig bra, men så møter vi så klart noen som har slått seg ned noen meter bort fra løypen og som lar sin lille elskling (les: hunden) gå løs. Hunder ruser ut i skiløypen når han får øye på hunden min, bjeffer, knurrer og gjør utfall mot labben, som til slutt får nok og snerrer tilbake. Jeg gjenvinner balansen og får dratt med meg hunden min, og eieren til den lille hunden får hanket inn sin hund slik at vi kommer oss videre. 

 

Jeg skjønner at en slik enkeltepisode ikke gir hunden min varige men og gjør at han blir bikkjevond, men hva gjør man egentlig i slike situasjoner? Prøve å få med seg hunden sin videre selv om den andre svirrer rundt som en irriterende klegg, korrigere hunden min når han svarer han som la opp til bråk, slippe hunden min slik at de i det minste er «likestilte» i møtet (min var jo i bånd mens den andre var løs), eller hva er beste fremgangsmåte? Har hatt en hund tidligere som kunne finne på å yppe mot jevngamle hannhunder, og ønsker ikke å bidra til at han vi har nå blir slik. 

Endret av Dufus
Rettet skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del ikke korrigere hunden ihvertfall. Det kan eskalere situasjonen og gjøre det verre.

Når dere står der med to hunder i diskusjon så er situasjonen allerede "tapt". Det beste du kan gjøre er å gjøre det du kan for å få med deg din hund videre. Hvis du vet at han følger med deg videre om han er løs så kan du jo godt slippe ham og fortsette videre selv, og rope på ham. Det er ofte det jeg gjør, særlig fordi jeg går med to og den ene er utrygg på fremmede (veldig fryktaggressiv før, nå takler han det meste men jeg prøver å ikke utsette ham for det). Jeg slipper han som er tryggest, går videre med den andre, og kaller inn når de har avklart situasjonen mellom seg (å be hunden om å snu ryggen til dersom en fremmed hund står og truer ham er dumt, da kan det smelle om hunden ikke bruker de riktige signalene).

Etter passeringen kan det være greit å ta en liten pause, løse ut med noen enkle/morsomme triks eller et kort godbitsøk. Det gjør at hunden får opplevelsen "ut av kroppen" og er mer klar for neste møte. Dersom dere har flere møter på en slik tur kan det lett bygge seg opp stress og frustrasjon, og det er da det begynner å bli fare for at negative opplevelser setter seg.

Det du kan gjøre i mellomtiden er å nijobbe med innkalling og kontakt med masse forstyrrelser. At han skal komme til deg og følge med deg uansett hva som skjer rundt, også irriterende løsbikkjer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

For all del ikke korrigere hunden ihvertfall. Det kan eskalere situasjonen og gjøre det verre.

Når dere står der med to hunder i diskusjon så er situasjonen allerede "tapt". Det beste du kan gjøre er å gjøre det du kan for å få med deg din hund videre. Hvis du vet at han følger med deg videre om han er løs så kan du jo godt slippe ham og fortsette videre selv, og rope på ham. Det er ofte det jeg gjør, særlig fordi jeg går med to og den ene er utrygg på fremmede (veldig fryktaggressiv før, nå takler han det meste men jeg prøver å ikke utsette ham for det). Jeg slipper han som er tryggest, går videre med den andre, og kaller inn når de har avklart situasjonen mellom seg (å be hunden om å snu ryggen til dersom en fremmed hund står og truer ham er dumt, da kan det smelle om hunden ikke bruker de riktige signalene).

Etter passeringen kan det være greit å ta en liten pause, løse ut med noen enkle/morsomme triks eller et kort godbitsøk. Det gjør at hunden får opplevelsen "ut av kroppen" og er mer klar for neste møte. Dersom dere har flere møter på en slik tur kan det lett bygge seg opp stress og frustrasjon, og det er da det begynner å bli fare for at negative opplevelser setter seg.

Det du kan gjøre i mellomtiden er å nijobbe med innkalling og kontakt med masse forstyrrelser. At han skal komme til deg og følge med deg uansett hva som skjer rundt, også irriterende løsbikkjer.

Takk for svar! Så det beste er egentlig å la de finne ut av det, selv om det kan bety kjekling mellom to hannhunder? Har aldri sett at min er agressiv mot andre hannhunder, samtidig har vi foreløpig ikke vært i slike situasjoner mer enn denne ene gangen. Han hadde sikkert kommet til slutt hvis jeg hadde sluppet ham, men han kan godt ha funnet på å hilst på ungene først (unger = gøy! Er veldig snill med unger, men det er en stor hund som er full av fart) og smakt på middagen de holdt på å tilberede først. Usikker på hvor populært det hadde blitt hos de andre, samtidig er det jo de som har stelt i stand situasjonen med å ikke ha kontroll på hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo alltid en vurderingssak, men min erfaring er at det veldig sjelden (men det hender!) blir skikkelig bråk mellom to løse hunder. Og så spørs det jo på omgivelsene da. Selv om andre gir blaffen så er det jo ikke ok å ha en hund som suser rundt og går bort til alt og alle. Isåfall ville jeg nok sluppet båndet så det var slakt, og vært klar til å ta det opp igjen når hundene er ferdige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke sluppet om det ligger an til bråk. For det første synes jeg ikke det er rettferdig eller fordelaktig å sette min hund i en slik setting for det andre er det mye vanskeligere å få kontroll om det skulle oppstå bråk å begge er løse og potensielt beveger seg bort fra oss før det tredje tenker jeg at ansvarsfordeling blir annerledes, om noe skulle skje enten med din hund eller din hund ender opp med å skade den andre om du og har sluppet løs din hund. 

Mine hunder har stort sett ikke noe problem med utagerende hunder så lenge det ikke er noe tyngde/alvor bak det, så jeg ser an. Ser der ut til å gå greit så er jeg ikke så nøye på å gjøre noe som helst med løse hunder og jeg bryr meg ikke så veldig om det blir en hilsesituasjon, men er det litt mer ufin oppførsel så hanker jeg inn mine, forventer at de er rolige og oppfører seg så lenge den andre hunden ikke er helt oppi dem, også bruker jeg evt nødvendige tiltak for å holde den andre hunden unna om den blir for nærgående. I verste fall koble den andre hunden å slippe mine

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...