Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Har en labrador på litt over 1 år som er generelt glad i livet og det som rører seg på denne jord.

 

Vi har helt fra starten av vært bevisst på at han ikke skal få hilse på tilfeldige hunder vi møter på tur, både fordi han er supersosial og vi ikke vil lage en forventning om at hund = hilsing og lek, og fordi det er ikke alle hunder som er like allrighte i møte med andre hunder, spesielt ikke unge hannhunder. Dette går stort sett greit, men vi har jo alltids noen eiere som slipper bort sine hunder uansett. Greit nok med de glade lekelystne hundene, tenker jeg, eneste «skaden» som skjer der er at vår hund girer seg opp når vi møter hunder, det skal jeg klare å håndtere. 

 

I går var jeg på skitur med labben for første gang i løype hvor det ferdes andre folk. Labben hadde fin framdrift og alt gikk egentlig veldig bra, men så møter vi så klart noen som har slått seg ned noen meter bort fra løypen og som lar sin lille elskling (les: hunden) gå løs. Hunder ruser ut i skiløypen når han får øye på hunden min, bjeffer, knurrer og gjør utfall mot labben, som til slutt får nok og snerrer tilbake. Jeg gjenvinner balansen og får dratt med meg hunden min, og eieren til den lille hunden får hanket inn sin hund slik at vi kommer oss videre. 

 

Jeg skjønner at en slik enkeltepisode ikke gir hunden min varige men og gjør at han blir bikkjevond, men hva gjør man egentlig i slike situasjoner? Prøve å få med seg hunden sin videre selv om den andre svirrer rundt som en irriterende klegg, korrigere hunden min når han svarer han som la opp til bråk, slippe hunden min slik at de i det minste er «likestilte» i møtet (min var jo i bånd mens den andre var løs), eller hva er beste fremgangsmåte? Har hatt en hund tidligere som kunne finne på å yppe mot jevngamle hannhunder, og ønsker ikke å bidra til at han vi har nå blir slik. 

Endret av Dufus
Rettet skrivefeil
Skrevet

For all del ikke korrigere hunden ihvertfall. Det kan eskalere situasjonen og gjøre det verre.

Når dere står der med to hunder i diskusjon så er situasjonen allerede "tapt". Det beste du kan gjøre er å gjøre det du kan for å få med deg din hund videre. Hvis du vet at han følger med deg videre om han er løs så kan du jo godt slippe ham og fortsette videre selv, og rope på ham. Det er ofte det jeg gjør, særlig fordi jeg går med to og den ene er utrygg på fremmede (veldig fryktaggressiv før, nå takler han det meste men jeg prøver å ikke utsette ham for det). Jeg slipper han som er tryggest, går videre med den andre, og kaller inn når de har avklart situasjonen mellom seg (å be hunden om å snu ryggen til dersom en fremmed hund står og truer ham er dumt, da kan det smelle om hunden ikke bruker de riktige signalene).

Etter passeringen kan det være greit å ta en liten pause, løse ut med noen enkle/morsomme triks eller et kort godbitsøk. Det gjør at hunden får opplevelsen "ut av kroppen" og er mer klar for neste møte. Dersom dere har flere møter på en slik tur kan det lett bygge seg opp stress og frustrasjon, og det er da det begynner å bli fare for at negative opplevelser setter seg.

Det du kan gjøre i mellomtiden er å nijobbe med innkalling og kontakt med masse forstyrrelser. At han skal komme til deg og følge med deg uansett hva som skjer rundt, også irriterende løsbikkjer.

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

For all del ikke korrigere hunden ihvertfall. Det kan eskalere situasjonen og gjøre det verre.

Når dere står der med to hunder i diskusjon så er situasjonen allerede "tapt". Det beste du kan gjøre er å gjøre det du kan for å få med deg din hund videre. Hvis du vet at han følger med deg videre om han er løs så kan du jo godt slippe ham og fortsette videre selv, og rope på ham. Det er ofte det jeg gjør, særlig fordi jeg går med to og den ene er utrygg på fremmede (veldig fryktaggressiv før, nå takler han det meste men jeg prøver å ikke utsette ham for det). Jeg slipper han som er tryggest, går videre med den andre, og kaller inn når de har avklart situasjonen mellom seg (å be hunden om å snu ryggen til dersom en fremmed hund står og truer ham er dumt, da kan det smelle om hunden ikke bruker de riktige signalene).

Etter passeringen kan det være greit å ta en liten pause, løse ut med noen enkle/morsomme triks eller et kort godbitsøk. Det gjør at hunden får opplevelsen "ut av kroppen" og er mer klar for neste møte. Dersom dere har flere møter på en slik tur kan det lett bygge seg opp stress og frustrasjon, og det er da det begynner å bli fare for at negative opplevelser setter seg.

Det du kan gjøre i mellomtiden er å nijobbe med innkalling og kontakt med masse forstyrrelser. At han skal komme til deg og følge med deg uansett hva som skjer rundt, også irriterende løsbikkjer.

Takk for svar! Så det beste er egentlig å la de finne ut av det, selv om det kan bety kjekling mellom to hannhunder? Har aldri sett at min er agressiv mot andre hannhunder, samtidig har vi foreløpig ikke vært i slike situasjoner mer enn denne ene gangen. Han hadde sikkert kommet til slutt hvis jeg hadde sluppet ham, men han kan godt ha funnet på å hilst på ungene først (unger = gøy! Er veldig snill med unger, men det er en stor hund som er full av fart) og smakt på middagen de holdt på å tilberede først. Usikker på hvor populært det hadde blitt hos de andre, samtidig er det jo de som har stelt i stand situasjonen med å ikke ha kontroll på hunden sin.

Skrevet

Det blir jo alltid en vurderingssak, men min erfaring er at det veldig sjelden (men det hender!) blir skikkelig bråk mellom to løse hunder. Og så spørs det jo på omgivelsene da. Selv om andre gir blaffen så er det jo ikke ok å ha en hund som suser rundt og går bort til alt og alle. Isåfall ville jeg nok sluppet båndet så det var slakt, og vært klar til å ta det opp igjen når hundene er ferdige.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke sluppet om det ligger an til bråk. For det første synes jeg ikke det er rettferdig eller fordelaktig å sette min hund i en slik setting for det andre er det mye vanskeligere å få kontroll om det skulle oppstå bråk å begge er løse og potensielt beveger seg bort fra oss før det tredje tenker jeg at ansvarsfordeling blir annerledes, om noe skulle skje enten med din hund eller din hund ender opp med å skade den andre om du og har sluppet løs din hund. 

Mine hunder har stort sett ikke noe problem med utagerende hunder så lenge det ikke er noe tyngde/alvor bak det, så jeg ser an. Ser der ut til å gå greit så er jeg ikke så nøye på å gjøre noe som helst med løse hunder og jeg bryr meg ikke så veldig om det blir en hilsesituasjon, men er det litt mer ufin oppførsel så hanker jeg inn mine, forventer at de er rolige og oppfører seg så lenge den andre hunden ikke er helt oppi dem, også bruker jeg evt nødvendige tiltak for å holde den andre hunden unna om den blir for nærgående. I verste fall koble den andre hunden å slippe mine

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...