Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! Vi bor i leilighet og hunden vår på 10 mnd setter i gang å vokte/varsle innendørs til tider (jeg vet ikke om det er territorielt eller for å si ifra til oss at det kommer noen...). Hun står med halen mellom beina og har dyp bjeffing (noen ganger skulle man tro det var en rottweiler som bjeffet!) som tydelig ikke er et rop om oppmerksomhet, men mer sånn "ligg unna, her bor vi!"-bjeffing. Heldigvis er det veldig lydisolerte leiligheter.

Jeg har lest noen steder at man skal avbryte adferden (helst før det starter, men det klarer jeg aldri), men det virker som hun bare tar dette som oppmerksomhet. "Hvis jeg bjeffer i vinduet, så spretter mamma opp av den kjedelig sofaen, hurra!". Hun blir gjerne stille idet jeg går inn på soverommet, og hun kommer løpende om jeg sier navnet hennes (for så å snu og sette igang igjen etter belønningen sin). Men jeg kan ikke ignorere det heller, siden det er selvforsterkende.

Andre artikler/forumposter forteller at man skal redusere tilgang til vindu/områder for vokting så mye som mulig. Vi har skjermet vinduene i stua med gardiner, men her er det en balkong i "veien" uansett, så det går ikke an å se noe fra hennes høyde. På soverommet, som er der hun er mens hun er alene, har vi tatt ned rullegardinenen og satt grind foran vinduet 24/7 for å unngå at hun utvikler adferden mer. Problemet er at hun begynner å varsle/vokte på noe som hun hører, men som vi ikke ser. Vi vet faktisk ikke hva hun reagerer på engang! Jeg har sett ut vinduet til tider, og av og til er det hunder, av og til mennesker, av og til er det overhodet ingenting som jeg kan se men hun bjeffer likevel. De fleste mennesker og hunder bjeffer hun ikke på, det er som hun er selektiv på visse hunder eller noe...kanksje hun er redd for en lyd. Vi kan da altså ikke lage en "treningsscenario" (som også er foreslått i artikler/forumposter) heller med en kompis som går forbi med bikkja og øve på å være stille, for vi vet ikke hva hun reagerer på.

Det er med andre ord, noe vi ikke klarer å predikere i det hele tatt. Hadde det vært ringeklokka hadde det vært mye enklere...den reagerer hun ikke på, hun blir bare glad for besøk. Hun reagerer heller ikke på folks om går forbi i gangen, det er tydelig noe som er ute hun ikke liker. 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre når hun først setter i gang å bjeffe. Vi har prøvd å redusere dette osv. men hvis det er lettere å trene, går det an å lære hunden at det holder å bjeffe 1 gang?

Endret av Ederi
Skrevet

Jeg tenker at det ikke gjør noe om hun får oppmerksomhet rundt det, så lenge hun slutter å bjeffe. Om du hver eneste gang går inn, ber henne gå ned og legge seg i sengen sin (eller egnet plass) og belønner det, så kan du fint avslutte den kjeden.

Vi hadde et lignende problem med gårdshunden som stod i hagen og bjeffet den første tiden vi bodde i dette huset. Hver eneste gang gikk jeg ut i hagen og kalte ham inn. Etter en stund bjeffet han en gang eller to, og løp inn selv. :P

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg avbryter min iallefall. Greit hun får oppmerksomhet, og kanskje tror hun er lite øyeblikk at det er gøy, men så blir hun jo bare bedt om å legge seg på rolig, kjedelig vis også er oppmerksomheten over igjen. Det blir ikke så spennende i lengden uansett. Skulle det eskalere pga oppmerksomhet så kan du jo prøve å bare reise deg, geleide henne rolig og uten å si eller gjøre noe spesielt inn i et bur, bak en grind eller inn på et annet rom eller noe slikt, gå tilbake å sett deg, la henne tenke litt på den å roe seg ned før du slipper henne ut igjen. Da blir det nok ikke så interessant.

Ellers tenker jeg at det at de får oppmerksomhet ikke er så viktig så lenge det er adferd som er trigget av noe annet enn mas fra hundens side. Om hunden maser om oppmerksomhet så får den jo evt det den vil om vi responderer. Potensielt iallefall, men litt avhengig av hva vi gjør så, som over her. Men om hunden varsler på en lyd den synes er mistenkelig så er det jo ikke noe forsterkende nødvendigvis at den får oppmerksomhet, om det ikke var hundens mål med adferden. 

  • Thanks 1
Skrevet

Maui og kan bjeffe noen ganger på lyder som er uvant eller som kommer brått. Han varsler ikke om han ser folk i vinduet, men mer hvis det kommer "skumle" lyder som han ikke kjenner igjen. Jeg bruker bare rolig be han om å komme eller gå og legge seg for å avbryte han. Han får oppmerksomhet, men han får ikke stå og bjeffe og eskalere. Jeg tenker at det kan henge litt sammen med alderen på hunden din og. Så lenge du avbryter han og ber han om å legge seg eller noe så vil ikke det forsterke bjeffingen like mye som bjeffingen selv gjør om han får fortsette med det. 

  • Thanks 1
Skrevet

Når min først begynner å bjeffe så låser hun seg helt, og da eskalerer det i det uendelige hvis jeg ikke avbryter. Eneste som fungerer her er å få henne ut av modus og over på noe annet (søk, lydighetsøvelser etc.), gå å legge seg har overhodet ingen funksjon her for da fortsetter hun bare med å ligge i senga og boffe og gire seg opp igjen.

  • Thanks 1
Skrevet

Takk! Jeg får se hvordan hun reagerer når jeg ber henne legge seg, om hun bare legger seg å bjeffer, som @wilhelmina tipset om, eller om hun klarer å slappe av, som @simira, @malamuten og @midas har erfart. Takk for tips alle sammen!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...