Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolig og barnevennlig hund


Aselia
 Share

Recommended Posts

Er på utkikk etter en liten/mellomstor hund som er glad i barn, som er relativt fredelig innendørs, men samtidig glad i raske turer. Den må kunne løpes med. Helst lite røyting/pelsstell om mulig. Har tidligere hatt en engelsk cockerspaniel som var usikker/aggressiv mot barn og veldig mye pelsstell var det jo. Samtidig verdens beste turkamerat. Noen erfaringer? Har sjekket ut veldig mange raser, men vil gjerne høre litt erfaringer fra folk med hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ofte at mengden pelsstell og røyting er motsatt. Hunder som ikke røyter har som oftest pels som krever en del stell. Kan jo f.eks. anbefale mellompuddel, men den må da klippes jevnlig. Men pelsen er ganske grei når den holdes kort.

Korthårede hunder som f.eks. dansk/svensk gårdshund røyter korte hår som setter seg fast "overalt", samtidig er det absolutt null pelsstell (min badet sist for 4 år siden).

Du må nok påregne enten noe røyting eller pelsstell, så spørsmålet er litt hva du foretrekker der? Og det er lettere å anbefale rase om du kan si litt mer om hverdagen deres, hvordan dere tenker at aktiviteten med hunden vil bli (hvor mye tur, hundesport, osv?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker klipping fremfor røyting. Forrige hunden vår både røyta og måtte klippes jevnlig, det ble litt for mye. Børsting osv er ingen problem. Ift turer, tenker jeg at jeg skal få til en 30-60min gå/løpetur daglig, i tillegg små lufteturer. Har også god plass til at den kan få snuse rundt i hagen. Har to barn på 2 og 4 år, så akkurat nå er dette det jeg kan få til. Jobber turnus og har litt fridager, så noen dager kan turene blir lengre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du jo nede på de "klassiske allergivennlige rasene" som puddel, lagotto, portugisisk og spansk vannhund osv. Litt usikker på om det er i knappeste laget med opptil en time tur daglig for disse. Husk også at valpetiden krever ekstra mye i form av miljøtrening, oppdragelse, hustrening, alenetrening osv.

Men det er flere her inne som har både puddel og vannhund, og unger, som kan si litt mer om hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel og portugisisk er nok de "tryggeste" rasene, rent mentalt. Lagottoen og spanjolen (jeg har sistnevnte) er magiske når de er stødige, men hos begge må du bruke litt tid på å finne seriøse oppdrettere. Det har vært mye rusk på den mentale siden. Fine innad i familien uansett, som regel, men kan bli mye vokt og utrygghet i møte med fremmede hunder og mennesker (sistnevnte er det jo gjerne en del av i en småbarnsfamilie). Mitt inntrykk er at det er lettere å sondere oppdretterterrenget hos portis og puddel (men kan ta feil!).

For de fleste spanjoler vil jeg driste meg til å påstå at aktivitetsnivået du skisserer kan være litt underkant, men det viktigste er å sette av tid til mental trening hvis man må prioritere mellom fysisk vs. mental. Man kommer langt med å inkludere dem i hverdagslivet - å få være med familien så mye som mulig - jevnlig god mosjon (30-60 minutter løpetur er jo veldig innafor!) og en grei dose hjernetrim. Det finnes en del tråder som tar opp og sammenligner alle fire rasene eller et par av dem, hvis du søker litt :)

Pelsmessig er spanjolen den enkleste, om du holder den nokså kortklipt. Skal ikke børstes, har ingen frisyre og helklippes med maskin 1-4 ganger i året (avhengig av hvilken pelslengde du foretrekker). Ellers må du kun stusse under poter og nappe ørehår jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington Terrier er liten og røytefri, og jeg har aldri møtt et individ som var usikker på barn. Tvert imot- de jeg har møtt som har blitt vant til barn fra tidlig alder er veldig barnevennlige, og vår ville beskyttet barna i familien fra hva som helst. 

De har jevnt over få diller og issues, men er gjerne ikke så voldsomt glad i hunder av samme kjønn, da kan de hisse seg opp ganske bra.

Men jevnt over veldig greie fine hunder som takler det meste på strak arm. De er lite nervøse, noe som gjør at barn og hund som regel fungerer veldig bra.

Bedlingtonen må klippes, men absolutt ikke i rasetypisk sveis!

Ellers er pudler et flott alternativ. Vannhundene synes jeg blir veldig uforutsigbare i gemyttet, de er så mye dårlige og nervøse individer ute der (etter min mening).

 

Endret av Woola
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville frarådet deg å kjøpe Lagotto når du har to så små barn. Lagottoen er etter min erfaring en super hund, livlig, morsom, glad i tur og trening og veldig kosete og grei. Men den har utrolig mye energi, og det første året er veldig krevende. Både har jeg opplevd dette selv, og andre som har hatt flere hunderaser sier også at det første året med Lagottoen var mest intenst. 

Det kan selvfølgelig hende det er slik for alle valper, men har liksom fått et inntrykk at det er litt mer hos Lagottoen (kanskje andre vannhunder og?) og jeg husker jeg tenkte at jeg er glad jeg ikke har små barn når vi sto midt oppi det.

Den største utfordringa var vel mer det at vår valp aldri sov i lengre perioder, men veldig rykk og napp. Kunne leke i en halvtime, sove i 20 minutter, leke litt og sove litt mer. Så vi fikk aldri tid til så mye annet enn valpen de første to-tre månedene. Dette bedret seg selvfølgelig etterhvert og med god ro-trening, men det er jo greit at du tar det med i betraktning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...