Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor brukshund


inaboe
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg og kjæresten er i fasen der vi vurderer å skaffe oss hund. Han har ingen tidligere erfaring med hund, men jeg hadde en border collie da jeg var liten. I tillegg til det har jeg alltid hatt en brennende interesse for hunder og lest alt jeg har kommet over av hundebøker om trening ol, prøver alltid å få med meg utstilling/agility hvis det er i område og passer ofte på andres hunder. Nå som jeg ser etter ny hund ser jeg etter en hund som kan være med meg over alt og fylle hverdagen min med morsomme aktiviteter. 

Krav:

  • Kan gå løs
  • Lite lyd
  • Lett å trene
  • Gjerne kunne bli brukt til lydighet og agility
  • Er med på det meste av tur og trening 

I tillegg har jeg sett på litt raser jeg vurderer selv, hadde vært supert hvis andre kunne komme med innspill. ?

Jaktgolden, toller, aussie, bc, finsk lapphund, staff

Endret av inaboe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt lettere å anbefale noe om du forteller litt hva du kan tilby en hund :) Hvor mye tur i det daglige? Mental trening? Hva tenker du om pelsstell?

Rasene du nevner er vel stort sett ganske aktive. Ikke noe problem det om det er det du er på jakt etter. Border collie f.eks krever nok at den får brukt seg, enten via gjetning, lydighet eller på andre måter hvor den må bruke hodet litt. 

Har inntrykk av at finsk lapphund har en del lyd i seg, men virker ellers som fine hunder. Med på det meste og lette å trene (de jeg kjenner til hvertfall). 

På Staff ville jeg vært obs på samkjønnsagressjon. Tror nok ikke de er de mest lettlærte heller, uten at jeg kjenner så godt til rasen. 

 

Retrieverrasene er vel generelt aktive og liker å være med på ting. Krever gjerne endel de første to årene, men synes de virker som enkle og greie hunder når de blir voksne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, laikamor skrev:

Litt lettere å anbefale noe om du forteller litt hva du kan tilby en hund :) Hvor mye tur i det daglige? Mental trening? Hva tenker du om pelsstell?

Rasene du nevner er vel stort sett ganske aktive. Ikke noe problem det om det er det du er på jakt etter. Border collie f.eks krever nok at den får brukt seg, enten via gjetning, lydighet eller på andre måter hvor den må bruke hodet litt. 

Har inntrykk av at finsk lapphund har en del lyd i seg, men virker ellers som fine hunder. Med på det meste og lette å trene (de jeg kjenner til hvertfall). 

På Staff ville jeg vært obs på samkjønnsagressjon. Tror nok ikke de er de mest lettlærte heller, uten at jeg kjenner så godt til rasen. 

 

Retrieverrasene er vel generelt aktive og liker å være med på ting. Krever gjerne endel de første to årene, men synes de virker som enkle og greie hunder når de blir voksne. 

Tusen takk for svar! Jeg er ute etter en aktiv hund, og vil bruke den til både lydighet og gjerne agility hvis den trives med det. Ellers så tenker jeg en langtur på 2 timer i ukedagene er noe som blir null problem for min del (+lufte/tisseturer ellers). Gjerne lengre skogsturer ol. i helgene. Har lyst til å få en hund man kan trene opp til å lære alle mulige triks og en hund jeg generelt kan bruke mye tid å jobbe med. Synes mental trening virker veldig gøy og er virkelig noe jeg synes virker kult å bruke tiden min på. 

Pelsstell er sånn sett ikke noe jeg har krav om, hundene jeg vil ha røyter og null problem for meg. Bare å bruke støvsugeren flittig :)

Endret av inaboe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, inaboe skrev:

Krav:

  • Kan gå løs
  • Lite lyd
  • Lett å trene
  • Er med på det meste av tur og trening 

Det er sikkert andre raser som passer også, men dette beskriver veldig godt en retriever. Akkurat hvilken retriever og om det er en god idé å gå for jaktlinjer av disse kommer litt an på hva dere ser for dere av bruk. Ser du for deg noe organisert trening/aktivitet? Har du evt noen ambisjoner eller bare for gøy? I tillegg til (jakt)golden og toller som du nevner, så bør vel både labrador og flat være aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker alle de du nevner kan passe fint, kanskje utenom staff og lapphund. Staff kan ha samkjønnsaggresjon og ikke nødvendigvis enkle å ha løse overalt. Uansett rase kommer det selvfølgelig an på trening. Om du vil nå langt i agility så tror jeg toller blir for tung ift størrelsesklassen, men til hobbynivå er det helt fint.

Finsk lapphund kan ha en del lyd, særlig under arbeid, og er nok en del tyngre å trene enn de andre du nevner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Det er sikkert andre raser som passer også, men dette beskriver veldig godt en retriever. Akkurat hvilken retriever og om det er en god idé å gå for jaktlinjer av disse kommer litt an på hva dere ser for dere av bruk. Ser du for deg noe organisert trening/aktivitet? Har du evt noen ambisjoner eller bare for gøy? I tillegg til (jakt)golden og toller som du nevner, så bør vel både labrador og flat være aktuelle.

Ser for meg organisert trening og bruk (ikke jakt), men søker det lille ekstra som jeg føler en vanlig golden mister. Dermed føler jeg en jaktgolden kan gi meg det lille ekstra som jeg digger med brukshunder ❤️ Har ambisjoner om å kunne drive skikkelig med konkurranser og få en hund som når langt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker alle de du nevner kan passe fint, kanskje utenom staff og lapphund. Staff kan ha samkjønnsaggresjon og ikke nødvendigvis enkle å ha løse overalt. Uansett rase kommer det selvfølgelig an på trening. Om du vil nå langt i agility så tror jeg toller blir for tung ift størrelsesklassen, men til hobbynivå er det helt fint.

Finsk lapphund kan ha en del lyd, særlig under arbeid, og er nok en del tyngre å trene enn de andre du nevner.

Da burde nok finsk lapphund kanskje bli krysset ut fra listen. Er veldig redd for å få en litt daffen hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retriever høres ikke dumt ut, men Sunnivas forslag var ikke dumt. Jeg har en portis og det er en veldig morsom hund å trene! For meg som er vandt til en utstillingsgolden som elsket å trene, men ting gikk litt roligere i toppen, er portisen full fart :lol: Veldig snill men mye mer på og koker over innimellom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, inaboe skrev:

Ser for meg organisert trening og bruk (ikke jakt), men søker det lille ekstra som jeg føler en vanlig golden mister. Dermed føler jeg en jaktgolden kan gi meg det lille ekstra som jeg digger med brukshunder ❤️ Har ambisjoner om å kunne drive skikkelig med konkurranser og få en hund som når langt. 

Nå er ikke jeg en av dem som mener man må ha store ambisjoner, konkurrere eller i det hele tatt trene organisert for å anskaffe seg en jaktgolden eller en annen brukshund med mye motor, bare så det er sagt. Høy energi og masse entusiasme i  hverdagen (litt forenklet sagt) - om det er det man ønsker - kan være god nok grunn det, selv om jeg vet mange er uenig. Men man må selvsagt ha en plan for hvordan en slik hund skal få brukt seg på et eller annet vis, og gjennomføre det med lyst og glede hele hundens levetid. Og det har jeg har jeg ingen grunn til å tro du ikke har altså, vil bare nevne det.

Du er kanskje tidlig i prosessen enda, for det blir ikke helt klart for meg hvilke mål du har og hva du ønsker i en hund. Det er langt fra en toller eller jaktgolden til en staff liksom. En ting er at hverken staff eller lapphund er det første man tenker på om man ønsker å «få en hund som når langt» i lydighet eller agility. En annen er at staffer og retrievere er veldig forskjellig typer hunder ellers også (lynne). Hvilken type hund liker du? Er du fast bestemt på lydighet og agility, og hva er evt viktigst? Er det viktigst for deg å oppfylle dine generelle krav (de fire punktene du nevnte over) eller er det å nå langt i en eller annen hundesport? For hvis det er veldig viktig for deg å «få en hund som når langt» så snevres nok utvalget av raser, linjer og oppdrettere ganske mye ned. Men det er mulig vi har en forskjellig definisjon av hva å nå langt er ... hva legger du i det?

Når det gjelder jaktgolden og det å trene lydighet så er det nok et godt valg. I agility vil man sikkert kunne komme langt, men jeg er usikker på om det er førstevalget til de som virkelig satser? Jeg vet for lite om agility. Når det er sagt så vil nok du som nybakt hundefører være den største begrensningen denne gangen. Og hvis du ønsker å prøve andre hundesporter også, så er retrievere gode allroundere. Om man får seg en retriever så vil jeg slå et slag for retrieverjakt - sporten altså, ikke praktisk jakt - det synes de stort sett er vanvittig morsomt. Morsomt for eier også! Og så synes jeg det er noe fint å med å la hundene få holde på med noe av det de i utgangspunktet var men for. Også med tanke på avlsarbeid, det å beholde retrieveren i retrieveren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, tillien skrev:

Nå er ikke jeg en av dem som mener man må ha store ambisjoner, konkurrere eller i det hele tatt trene organisert for å anskaffe seg en jaktgolden eller en annen brukshund med mye motor, bare så det er sagt. Høy energi og masse entusiasme i  hverdagen (litt forenklet sagt) - om det er det man ønsker - kan være god nok grunn det, selv om jeg vet mange er uenig. Men man må selvsagt ha en plan for hvordan en slik hund skal få brukt seg på et eller annet vis, og gjennomføre det med lyst og glede hele hundens levetid. Og det har jeg har jeg ingen grunn til å tro du ikke har altså, vil bare nevne det.

Du er kanskje tidlig i prosessen enda, for det blir ikke helt klart for meg hvilke mål du har og hva du ønsker i en hund. Det er langt fra en toller eller jaktgolden til en staff liksom. En ting er at hverken staff eller lapphund er det første man tenker på om man ønsker å «få en hund som når langt» i lydighet eller agility. En annen er at staffer og retrievere er veldig forskjellig typer hunder ellers også (lynne). Hvilken type hund liker du? Er du fast bestemt på lydighet og agility, og hva er evt viktigst? Er det viktigst for deg å oppfylle dine generelle krav (de fire punktene du nevnte over) eller er det å nå langt i en eller annen hundesport? For hvis det er veldig viktig for deg å «få en hund som når langt» så snevres nok utvalget av raser, linjer og oppdrettere ganske mye ned. Men det er mulig vi har en forskjellig definisjon av hva å nå langt er ... hva legger du i det?

Når det gjelder jaktgolden og det å trene lydighet så er det nok et godt valg. I agility vil man sikkert kunne komme langt, men jeg er usikker på om det er førstevalget til de som virkelig satser? Jeg vet for lite om agility. Når det er sagt så vil nok du som nybakt hundefører være den største begrensningen denne gangen. Og hvis du ønsker å prøve andre hundesporter også, så er retrievere gode allroundere. Om man får seg en retriever så vil jeg slå et slag for retrieverjakt - sporten altså, ikke praktisk jakt - det synes de stort sett er vanvittig morsomt. Morsomt for eier også! Og så synes jeg det er noe fint å med å la hundene få holde på med noe av det de i utgangspunktet var men for. Også med tanke på avlsarbeid, det å beholde retrieveren i retrieveren.

Staff og finsk lapphund kom mest som ønske fra typen, har skjønt nå at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg trenger ikke en hund som akkurat når veeldig langt, men vil ha en hund som elsker å bli brukt og vil jobbe for meg. Det å ha en hund løs er et viktig punkt for meg, men det kommer jo an på treningen man legger ned også. 

Hvordan synes du det er å ha en jaktgolden i hverdagen? Hvor mye og hva bruker du hunden til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, inaboe skrev:

Staff og finsk lapphund kom mest som ønske fra typen, har skjønt nå at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg trenger ikke en hund som akkurat når veeldig langt, men vil ha en hund som elsker å bli brukt og vil jobbe for meg. Det å ha en hund løs er et viktig punkt for meg, men det kommer jo an på treningen man legger ned også. 

Hvordan synes du det er å ha en jaktgolden i hverdagen? Hvor mye og hva bruker du hunden til? 

Aha ... ja det forklarer saken :)

Jaktgolden er ukompliserte hunder i hverdagen. God avknapp inne, glad i mennesker og hunder dyr, går fint løs - men må være oppmerksom der vi kan ventes å brått treffe på folk og andre hunder, førerorientert, ekstremt treningsvillig - i så stor grad at man må passe på å sette grenser. Helsen har vært upåklagelig så langt. Ukomplisert betyr imidlertid ikke at det ikke er en hund som «krever» sitt av aktivitet, kos og oppmerksomhet. Det er en hund som vil være med på alle daglige aktiviteter, veldig nysgjerrig. Den vil overhodet ikke ligge i en krok og vente på å bli tatt fram ved behov. Samtidig er det tilpasningsdyktige hunder og klager ikke om det blir rolige dager, men kjenner man hunden sin så ser man likevel tegn på at om dagene blir mange så savner de å få brukt seg. Aksept er ikke det samme som trivsel. Men jeg har sett et par som har blitt ødelagt av for store krav (for fort), for mye trening, for mye stress - og faktisk ingen som har blitt veldig vanskelig av for lite aktivitet (men det kan de helt sikkert bli, jeg tror bare faren for å ta i for hardt andre veien er større). For hunden kan jobbe til den stuper, og lar man ambisjonene ta overhånd så kan man få en hund som tipper over.

Jeg bruker et par timer på tur/trrening daglig, og trener ellers retrieverjakt i klubb, men har ingen store ambisjoner annet enn å komme meg videre fra nybegynnerstadiet nå i år. Har ellers tatt kurs i smeller (brukes som alternativ trening når det er skitvær, ingen ambisjoner der) og rundering (som jeg vil gå videre med om jeg finner et treningsmiljø). Ellers er det lengre turer i helgene ,når været gir meg lysten, og rypejakt om høsten.

Jeg skal på ingen måte advare deg mot å få deg en jaktgolden, hvor mye futt du ønsker i hverdagen må du finne ut selv, men ut fra det du skriver så vil jeg fremdeles påpeke at i tillegg til jaktgolden og toller, så vil både «vanlig» golden, labrador og flat oppfylle alle dine krav inkludert å elske å bli brukt og å jobbe for deg. Man må bare gjøre hjemmeleksa si og finne ut hva målene til oppdretter er, hva «slekta» er brukt til osv. Du kan jobbe deg langt opp i nivåene med en godt avlet, «vanlig» golden, flat eller labrador og en retriever som er slapp er ikke en godt avlet retriever. Hvorfor maser jeg om dette? Fordi det aldri skader å ha valgmuligheter. Det er ikke bare, bare å få napp på en jaktgolden (eller toller for den saks skyld, men det avles ikke mye jaktgolden i Norge) fra en god oppdretter («min» oppdretter har gjerne hatt mange titalls på blokka til hvert kull ... ETTER de uaktuelle var luket ut) og da er det greit å vite at det finnes gode alternativer.

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil trene agility, og på sikt konkurrere, så hadde jeg ikke gått for en "standard" retriever. For da har du allerede satt mange begrensninger i hvor langt dere kan nå, og man kjøper en hund som i utgangspunktet er litt for tung i kroppen for agility. 

Derimot, om du virkelig vil ha en standard retriever, og vil drive med agility (men ikke har noen ambisjoner om VM ol.), så er det ingenting i veien med å drive med agility for en standard retriever :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2/21/2019 at 11:40 AM, tillien skrev:

Nå er ikke jeg en av dem som mener man må ha store ambisjoner, konkurrere eller i det hele tatt trene organisert for å anskaffe seg en jaktgolden eller en annen brukshund med mye motor, bare så det er sagt. Høy energi og masse entusiasme i  hverdagen (litt forenklet sagt) - om det er det man ønsker - kan være god nok grunn det, selv om jeg vet mange er uenig. Men man må selvsagt ha en plan for hvordan en slik hund skal få brukt seg på et eller annet vis, og gjennomføre det med lyst og glede hele hundens levetid. Og det har jeg har jeg ingen grunn til å tro du ikke har altså, vil bare nevne det.

Dette her er jeg så innmari enig i, at jeg bare tenkte jeg ville si det :D 
Vær forberedt, og ønsk å leve sånn! (en annen forenklet måte å si det på) :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...