Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har aldri stått på langrenn ski før og det er år og dager siden jeg sto på slalåmski. Men jeg har veldig lyst til å lære meg å gå på langrennski.

Hva anbefaler dere? Det er så mye forskjellige typer ski å velge imellom.  

Jeg tenker i første omgang å gå på flat bakke dersom kondisjonen er svært dårlig, går det an å kjøpe ski som det går an å "gå" på motbakke?

Jeg har en sterk hund som er flink til å trekke så jeg har kjøpt utstyr til hunden og nå er det bare meg igjen :)

Setter pris på all råd ! :)

Skrevet

Søk litt på felleski.

Den største utfordringen her, litt avhengig av hunden, er jo å få hunden til å trekke jevnt og rett fremover, helst på siden av løypa, og ikke løpe bort til folk eller andre hunder som passerer (og ikke minst barn).

Canis i Oslo hadde faktisk skikurs en stund, men tror ikke de har det i år.

Skrevet (endret)

Snørekjøring med hund er kjempegøy! 

Av utstyr til hunden er en god trekksele viktig, feks nomesele. Så ett strikkbånd (jeg har manmat). Eventuelt potesokker, men det spørs på hunden og føre. 

Av ski er skøyteski veldig gøy med hund, men det forutsetter jo at man må trene litt på skøyting og "beherske" at skiene sklir like godt bakover som fremover. Vis ikke er jo felleski et godt alternativ! 

Så anbefaler jeg et godt belte til fører. Anbefaler virkelig å ha et med stropper mellom beina, belte har en tendens til å skli opp på magen når du begynner å røre deg på ski (å det er ikke behagelig!). Nonstop har mange fine, feks nonstop comfort belte eller nonstop running belt. Ellers har de noen som ligner med de tradisjonelle som også har stropper. 

Passering er viktig å trene på. Men det kan du jo trene på uten ski også. At hunden skal gå i bånd foran deg på tur og passere andre hunder uten å hilse. Om du ikke har helt kontroll på det på skitur, trekk hunden til deg/på siden av deg ved passering. 

God tur! 

LRM_EXPORT_276675288663970_20190204_154356961.thumb.jpeg.46044650126f080c8263f0123169545c.jpeg

Endret av Kristiin
Skrevet

Vi snørekjører ein del med bikkjene på vinteren, og eg har nyleg fått meg nye ski; Åsnes breidablikk jaktski. Dei er breiare enn vanlege ski og går dermed ikkje nedi sporet. Dei kan man også ha feller til, og dei er utan stålkant. Vi går kun i preppa løyper, men er veldig fornøgd med skia, føler eg har bedre kontroll på breidablikk enn dei gamle, smale skia eg hadde :)

Veit Åsnes har komt med nokre nye "hundeski" også, ein smalare variant som passar i skisporet; Åsnes finnmark 54

Skrevet (endret)

Mange gode råd her, og så har jeg lyst til å komme med en kommentar: 

Hunden trenger gradvis opptrening. Der synes jeg det syndes en del  "familiehund"-verden.  5 mil skitur i helga. 3 km gåtur i uka...

 

Endret av Meg
  • Like 11

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...