Dilemma angående anskaffelse av hund

[Lapras]

Hei folkens. Vet ikke om alle vet hvem jeg er, men jeg var veldig aktiv her inne i 6 mnd før jeg gikk inn i militæret i september. Jeg stikker nesen inn en gang i blant når det er tid og rom for det.

For de som kjenner litt til meg vet at jeg ønsker meg hund, og planla å anskaffe det etter førstegangstjenesten. Jeg har to kull i siktet der jeg liker oppdretterne og er stor fan av deres hunder. Men nå har jeg da fått et lite dilemma. Om jeg bør skaffe hund eller ikke? Er det riktig tidspunkt? Jeg vet ikke hvordan framtiden min er om 7 mnd når jeg egentlig har dimme dato. Jeg er for øyeblikket flysoldat, men kan bli tilbudt distinksjonen ledende flysoldat og få 18 mnds tjeneste - hvis jeg gjør det bra. I tillegg er det lite plass hjemme i leiligheten, og jeg må lage frisoner i stua slik at min mor kan ha en sone for seg selv. Kjæresten min liker også den «alenetiden» vi to har, der vi bare ligger i senga og slapper av hele dagen. Han elsker søvn nesten mer enn meg, og jeg ender alltid opp med å klatre ut av senga hver gang vi sover i lag. Jeg legger meg først, og står opp først. Slik at det kan bli trangt med en liten valp som skal ha mye tilsyn. Og jeg vurderer å vente noen år. Men tidspunktet kan ikke passe bedre da jeg skal ha friår og jobbe. Og kullene kommer på bra tidspunkt i forhold til det. 

Derfor lurer jeg på om dere kan forklare litt hva dere har gjort i hjemmet. Om en valp har påvirket deres forhold på en bra måte og om dere har fått det til å gå opp? Hvordan er hverdagen deres med hund?

(Beklager hvis det ble litt rotete, skriver dette mens jeg er på vakt, og gjør litt mye på samme tid)

[Sunnivamb]

Det høres kanskje ut som du selv har konkludert med at det ikke passer så bra nå likevel. Og du er jo fremdeles ung, og har god tid til å skaffe deg hund. 

Å få valp er jo som du sier noe som vil endre hverdagen og som vil kreve både tid og oppmerksomhet. I tillegg bør du nok ha kommet dit i livet at fremtiden er noe forutsigbar, ettersom en hund er en forpliktelse de neste 10-15 årene. 

For min del hadde jeg ekstremt lyst på egen hund helt siden jeg var tenåring. Vi bestemte oss for å vente, og fikk hunden vår da jeg var 25. Jeg og samboeren min hadde også kjøpt oss leilighet, var ferdige med studier og fått fast jobb. Selv om mange får til å ha hund i løpet av studier og ung alder, er det samtidig mye man må ofre. Som sosiale arrangementer, spontane ferieturer med vennegjengen eller som du sier dere liker - late dager hjemme.

For vår del er det veldig hyggelig å ha hund, men det har også vært en slitsom periode. Når vi selv er slitne etter en lang dag på jobb, må hunden prioriteres og få lang tur og lek og stimuli. Det er heller ikke bare å ta en kaffe med venner i hverdagen.

[simira]

Jeg tenker at når fremtiden er såppas usikker så er det bedre å vente til du er ute, ting har stabilisert seg litt, og du vet noenlunde hvordan framtiden ser ut ihvertfall de neste par årene, som er den mest krevende tiden med hund. Ting kan selvfølgelig fortsatt skje, men hund er faktisk en ganske stor endring i hverdagen for folk flest. Og om du skal jobbe fulltid vil det også kreve sitt med hund i tillegg, jeg vil mene at det nesten er enklere for en student med litt mer fleksibel tid, selv om man da må ofre en del studentaktiviteter.

[Malamuten]

Hva er problemet??? siden du spør så.svarer jeg, sånn ut fra mine ønsker og prioriteringer både før og nå så høre jeg igrunn ingen negative/problematiske områder i det du skriver? Med mindre det er noe jeg misser i mellom linjene her? Men jeg skjønner hvor du vil med noe av det iallefall, og svaret der er vell dessverre bare at det må du kjenne på selv. Det handler jo hovedsaklig om ønsker og prioriteringer. For noen er det viktig å feste, reise, jobbe, sove etc, og sånn sett passer kanskje ikke hund inn. Mens for andre er ikke det noe tema og alle "offer" man evt må gjøre for hunden virker kanskje ikke som noe tap. Kanskje er man ikke en type som hadde gjort slike ting uansett eller kanskje er hund så viktig at alt annet blir uviktig. Det er jo og forskjellig hvor stort nettverk man har rundt seg av folk som kan og vil passe hund osv også, noe som kan være avgjørende for noen. Samt økonomi til en viss grad selvsagt.

Edit: de fleste må vell jobbe, men mente altså jobb som ikke (så lett) lar seg kombinere med hund. Mye jobb, karierebygging, off-shore, utenlandstjeneste, en del reisejobber etc.

Endret 3. Februar 2019 av Malamuten

[tillien]

Med forbehold om at jeg ikke helt fikk taket på alt du skrev ...

Jeg bruker å si at om man har nok lyst på hund, så ordner det meste seg. Da regner jeg med at man har tenkt i gjennom hva det betyr å ha hund, hva man må ofre og at man ser at det er overveiende sannsynlig at framtidig jobb/skole er mulig å kombinere med det å ha hund - også om man plutselig er alene.

Størrelse på leilighet betyr ingenting. Disse sonene forsto jeg ikke helt ... deler dere leilighet med mor? Og er hun i så fall allergisk? Uansett, så ordner jo det seg dersom du mener soner løser problemet ... En hund vil selvsagt påvirke forholdet med kjæresten og ta noe fokus bort fra alenetiden dere har. Nå og om 2, 3 eller 5 år ... det kommer man ikke unna. Spesielt det første året eller to, men det vil jo hele tiden være en ekstra firbent krabat som vil kreve sitt. Men det gir jo også rom for felles opplevelser, mestring, en å ha omsorg for og være glad i sammen ... (formodentlig). Så det problemet ser jeg ikke i det hele tatt. Det er jo det som er å ha hund - den vil alltid påvirke familien.

Det eneste jeg ser som et mulig problem er om du ikke vet nok om framtiden til å vite om det er mulig å ta vare på hund. At du ikke jobber 14-dagersturnus på båt feks. Og at du har en plan dersom studiene inneholder lange utenbys praksisperioder. Og så må du være bevisst på at det vil kunne begrense studentsosiale aktiviteter.

Jeg har ikke gjort noe permanent i leiligheta annet enn å sette fram matskåler og seng. Noen dører lukkes (bad, soverom), men ellers gjør hun som hun vil. Jeg valpesikret leiligheta til jeg så det var «trygt» - dvs sørget for at ledninger ikke var løse og så brukte jeg en hattehylle som skostativ noen måneder.

I hverdagen er det mye hund. Dette er selvsagt litt raseavhengig og en del avhengig av andre valg jeg har tatt i «oppdragelsen». Foruten de par timene med tur/trening daglig så er hun med på alt. Overalt. Ikke at jeg gjør så forferdelig mye, men når det skjer noe ... Det har ført til at en del sosiale muligheter har åpnet/forbedret seg, mens andre har blitt dårligere. Det blir jo slik at folk som forventer at hunden skal ligge i bilen og vente mens jeg er på besøk i timesvis ... vel, det har blitt smått med besøk til slike etterhvert. Det virker som om enkelte tror verdien på de dyrebare husene/leilighetene vil bli fullstendig ødelagt om man slipper en hund innenfor husets fire vegger ... Om folk er redde og/eller allergiske så er jo begrunnelsen bedre, men resultatet blir litt det samme dessverre. Selv om jeg nok prøver litt ekstra å få det til.

[Malamuten]

Jeg har aldrr hatt hund sammen med noen. Jeg har hatt samboere som har hatt egne hunder og ikke egne hunder, og jeg har hatt mine hele tiden. Har aldri vært et problem i forholdet. Men med mine og dine hunder har man jo alltid sluppet konflikter knyttet til hvem sin tur der er nå, hvem som gjør mest eller minst, hvordan man skal oppdra og ikke osv, og selvsagt alt er avklart, ingen forventning til eller formening om at typen burde gå tur med mine hunder =ingen irritasjon om han ikke gjør det. Eier man sammen kan det jo bli litt mer turbulent alt ettersom. Og for de som ikke har vært hundemennesker så har de uansett ikke blitt pålagt noen stor byrde av mitt hundehold. De må tåle at det går med noen timer til tur og trening og at hund er noe fokus i både hverdag, helg og noen ferier(samt at de er i hus). Det kommer med på lasset med meg det, for jeg skal ha hund, så det må de bare tåle. Jeg er ikke spesielt utsvevende mtp festing, sosiale sammenkomster eller andre slike aktiviteter uansett så det hadde nok ikke vært så stor forskjell på det punktet heller for min del med eller uten hund. Og prinsippielt sett så kan jeg ikke si at jeg synes det er noe som burde være problematisk i et forhold enten en viss tid og fokus må brukes på bikkjer, barn, jobb eller andre hobbyer. Sånn er det å dele liv med de fleste tror jeg og vi er forskjellige. Greit at min type feks liker å sløve halve dagen i senga eller prioritere annerledes enn meg, greit om de ikke vil ta noe ansvar direkte for hundeholdet eller interessen min, men de må faktisk tåle at jeg står opp å gjør noe annet enn dem da. Samme hva det er. Det er det jeg liker/trives med. Også passer jeg på å ikke ta styring over all ferie etc, jeg setter ikke bort hundene mer enn nødvendig, men gjør selvfølgelig det om det er stemning for en ferietur uten hund eller noe. Og hundene må selvsagt tåle noen kvelder alene for at vi skal kunne ha en date eller bytur eller hva som helst vi har lyst til å gjøre sammen som ikke lar seg kombinere med hund. 

I huset er det gjort lite endringer. Har matskål og vannskål fremme, noe utstyr i gangen og evt en grind eller et bur stående i perioder om det skulle være nødvendig(og hvorvidt det er bur eller grind kommer jo litt an på hunden, noen hopper over grind feks) og utforming og muligheter mtp romløsning. Hår og støvsuging er vell den største endringen som følger med mange hunder ? har igrunn aldri valpesikret noe spesielt heller utover å holde det veldig enkelt hjemme en stund, dvs minst mulig ting/leker/sko etc der hunden får tak i det. Lukke dører av samme årsak om det er noen fristende rom som ikke er like ribbet som der vi oppholder oss mest. Tar vekk gulvteppe i starten for å unngå tiss på de. Men ellers er ledninger, møbler, listverk, gulvtepper(når hunden får litt kontroll på blæra) m.m. akkurat som ellers, med mindre jeg får grunn til å endre på det?

Hverdagen med hund trives jeg i, selv om det er stunder hvor man kanskje ikke det like lyst på det? men dette er som regel sporadiske og forbigående stunder. Og aldri noe i nærheten av å tenke at jeg ikke vil ha hund. Hund har meg så mye mer enn det tar, alt i alt. Så definitivt verdt det. Synes sjeldent problemet er at hundeholdet er i veien, det går opp fint igrunn, selv om det noen ganger kan være litt stress med feks å ha den turen man må ta. Når.man skal noe etter jobb, eller noe som starter i rett tid på helg, som hunden ikke kan være med på så må man bruke en del mer tid å krefter på å gjøre sånt der andre bare kan svippe hjem å skifte og spise litt eller stå opp og bruke god tid på alt det andre der måtte ønske. Og dårlig samvittighet fra tid til annen pga litt for mye alenetid en dag eller litt for rolige perioder hvor man ikke kan eller orker å gi så mye som man selv kanskje føler man burde. 

Det meste av evt utfordringer har løsninger,.spm er jo hvor mye man vil det, hvilken krets man har rundt seg(feks ifht pass av hund eller hvor velkommen hunden er til å bli med rundt på besøk osv). Og du og samboer ble avklare ansvarsområder hvor mye vil han dette? Er det din hund eller er det deres hund? Vil han ha hunden om du blir borte i perioder? Har dere andre som kan passe evt lengre perioder ved behov? Evt hvor mye kan man ta seg råd til ifht å kjøpe hundepass enten det er pga jobb, reise, travel hverdag eller hva?

[Sprettballen]

Jeg vet ikke om jeg fikk helt tak i problemet. Det viktigste ser ut til å være å avklare jobbsituasjon/studier etc. de neste årene. Da mest med tanke på alenetid. Det er litt mer krevende å få ting til å gå opp med valp, som på flere måter trenger mer tilrettelegging enn en stor hund. Folk jobber jo selv om man har hund, så det meste går vel på hvordan jobbsituasjonen og hverdagen ser ut og om dette går opp med valp/hund generelt.

Ellers tenker jeg at alle i husholdningen bør være sånn noenlunde positiv til hund. De skal jo også omgås den. I tillegg til å avklare ansvarsområder. Det er ikke noe problem å ta all jobben selv, men de andre bør som et minimum synes det er ok at den bor der. I tillegg til å være inneforstått at det er litt ekstra styrete i akkurat valpetiden. Ut over det, så tenker jeg som så at hvis man vil, og vet hva det innebærer å ha hund, så ordner det seg. 

Jeg synes ikke hundeholdet mitt begrenser seg i særlig stor grad. Noen ganger hadde det vært deilig å kunne ta en spontanferie eller være lenge ute på byen, men det er så sjeldent at det er et helt ok offer. Det er ikke noe problem å få til verken med sene kvelder ute eller ferier om man legger inn litt planlegging i forkant. 

[Milius]

Det er vanskelig å gi råd om sånt da det er veldig individuelt hva man syns er problematisk og ikke med hund. 

Men jeg er i hvert fall glad jeg ikke hadde hund før i slutten av 20-årene. Det hadde begrenset livet mitt alt for mye og jeg hadde gått glipp av en del sosialt. Nå gikk jeg et studie der man hadde undervisning 6 timer hver dag pluss ofte gruppearbeid på kvelden. De dagene med kortere dag var det gjerne noe sosialt etter skolen. På noen typer studier er man mye hjemme og det er enklere å ha hund eller valp. Men da jobber man gjerne mer ved siden av studiene. 

Så det kan være lurt å finne ut av hva slags studier og jobb du ser for deg noen år fremover, men man får gjerne færre muligheter når man hund og da må du se om det er verdt det for deg 

[Lapras]

Takk for mange gode og reflekterte svar. Jeg ser at jeg skrev og forklarte dårlig, og det beklager jeg. Jeg kan prøve å forklare litt bedre. 

Jeg er 20 år og er for øyeblikket vaktsoldat på Gardermoen Militære flystasjon. Her skal jeg være til september. Jeg har vært på hundesonen siden februar i fjor, og har skrevet noen innlegg om mine tanker om hund etter førstegangstjenesten, der mange av dere har svart meg. Da var planen min å bo med min mor og bror i en leilighet, og det gjør jeg per dags dato. Min mor er redd hunder etter en episode som liten, og liker ikke hopping eller slikking. Derfor måtte jeg ha laget en sone der min mor kunne vært uten denne hunden. Kjæresten min elsker hunder han også, men han liker kosedelen av hundeholdet. Slik at det hadde blitt min hund, hadde jeg skaffet meg hund nå.

Men, siden jeg la ut mitt tidligere innlegg i helga, så har ting forandret seg litt. Jeg har snakket med min far, og har blitt enige om at han skal bygge en leilighet for meg i kjelleren hans som jeg kan bo i. Da forandrer ting seg veldig. Slik at nå må jeg heller tenke om det blir hund til høsten eller vinteren igjen. For hund blir det. Jeg er ikke en sosial person, og er som oftest hjemme. Pass av hund er ikke noe problem. Planen min framover er jobb og nettstudier. Jobben jeg har permisjon fra er en jobb der jeg har vakter annen hver helg. Ellers har jeg mulighet til sommerjobb, men da er valpen såpass stor at den kan være noen timer alene eller bli med meg i bilen. 

Men jeg takker for deres tilbakemeldinger, og setter veldig pris på det dere skriver. Hvis dette blir rotete, igjen, så er det for jeg er enda på vakt og jeg er dårlig på å forklare?

[Miloficent]

Jeg fikk meg valp i mitt friår der jeg bare jobbet, og jeg kunne ikke fått valp på et bedre tidspunkt! Jobbet deltid så hadde masse tid med han, og fikk hjelp av familie og venner til å passe han. Han trengte dog ganske lang tid på hjemme alene trening, og var vel ikke før 5-6 måneder at han var alene 3 timer. Han er dog en følsom type og selv om han nå er alene en hel arbeidsdag, må han tilvennes gradvis å være alene hvis vi f.eks. flytter i en ny leilighet. Nå er jeg student og er halvveis i bacheloren. Det har vært noen ting jeg har vært nødt til å ofre hvis jeg f.eks. har vært på skolen hele dagen på formiddagen, så kan jeg ikke dra ut på kvelden igjen med mindre han kan bli med eller jeg ordner hundepass. Men med planlegging så går ting som regel seg til! Per nå så bor vi i Danmark siden jeg er utvekslingsstudent, og det har vært supert å hatt med hunden min. Siden jeg er helt ny i en fremmed by og ikke har fått meg noen venner enda, føler jeg absolutt på tryggheten hunden gir meg.

Angående det med kjæresten din, så ser jeg at du nå skriver at han er mer opptatt av kosedelen og at hunden blir din på papiret. Det er nok det lureste, hvis han ikke er superinteressert i selve hundeholdet. Skal og sies at jeg ble enda mer interessert i hund når jeg hadde fått meg en, hehe. 

Jeg vil ikke se på det å være student som en dårlig tid å få hund på (eller friår for den saksskyld), men absolutt den beste tiden såfremt du er klar over at noe må nok ofres. Noen dager er det kjipt å ha hund, som f.eks. når du er syk, har en dårlig periode med lite motivasjon eller været er skikkelig dritt å gå tur i. Men det varer aldri lenge! Vi har allerede planlagt en bror til Milo, så så fælt å ha hund syns jeg ikke det er