Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har helt forelsket meg i dvergpinscher som rasevalg nr 2 (har en god porsjon erfaring med bruksraser, men ønsker meg nå en liten og energisk selskapsrase).
Vil gjerne ha andres meninger om hvordan rasemiljøet er, hvordan gemyttet og helse er jevnt over, fordeler og ulemper med denne rasen ellers.

Takker på forhånd for innspill!

Skrevet

www.hoppedill.weebly.com 
Har hatt dp tidligere. Står mye om det du spør om på hjemmesiden min. 
Nå har alle mine vært fra samme oppdretter. Ikke helt representativt for rasen, men greit å ta med i betraktning om du er interessert i å bruke litt tid på å finne rette oppdretteren/kullet/valpen.
Om du skulle ha noen spørsmål, så kan du sende meg en pm :) 

Skrevet

Vi hadde en dvergpinscher valp i 2 måneder. Så leverte vi den tilbake til oppdretter. Pga. det mentale. Hunden bjeffa til alle døgnets tider på alt og ingenting. Redd for folk, redd for andre hunder. Generelt veldig utrygg. 

Mitt inntrykk av de jeg treffer er at det er mye mentale utfordringer på rasen. Jeg tror kanskje jeg har truffet en som turte å komme bort å hilse på meg med en gang. Når de er trygge, så synes jeg de er veldig kule hunder. Klovnete og morsomme. Desverre synes jeg det mentale er en gjenganger på rasen. I tillegg er ofte oppdretters svar på dette at "de skal være sånn". Jeg kjenner flere som har hatt dvergpinscher, og gjenganger har vært at selv om jeg har vært på besøk mange ganger, så tørr de ikke komme bort til meg. Jeg fikk komme innpå en, men han var så ustabil at han kunne bite, hvis han fikk det for seg. Selv om du var "godkjent". 

Nå vet jeg ikke om det står så ille til over alt, jeg håper ikke det. Men av det jeg har sett av rasen er det ikke særlig sprekt. 

 

Skrevet
På 1/24/2019 at 3:25 AM, Sprettballen skrev:

Vi hadde en dvergpinscher valp i 2 måneder. Så leverte vi den tilbake til oppdretter. Pga. det mentale. Hunden bjeffa til alle døgnets tider på alt og ingenting. Redd for folk, redd for andre hunder. Generelt veldig utrygg. 

Mitt inntrykk av de jeg treffer er at det er mye mentale utfordringer på rasen. Jeg tror kanskje jeg har truffet en som turte å komme bort å hilse på meg med en gang. Når de er trygge, så synes jeg de er veldig kule hunder. Klovnete og morsomme. Desverre synes jeg det mentale er en gjenganger på rasen. I tillegg er ofte oppdretters svar på dette at "de skal være sånn". Jeg kjenner flere som har hatt dvergpinscher, og gjenganger har vært at selv om jeg har vært på besøk mange ganger, så tørr de ikke komme bort til meg. Jeg fikk komme innpå en, men han var så ustabil at han kunne bite, hvis han fikk det for seg. Selv om du var "godkjent". 

Nå vet jeg ikke om det står så ille til over alt, jeg håper ikke det. Men av det jeg har sett av rasen er det ikke særlig sprekt. 

 

Så dere hadde egentlig bestemt dere for dvergpinscher men ombestemte dere? Så dere noen varseltegn på dårlig gemytt før dere fikk henne hjem og fikk se hvordan hunden var selv uten søskenflokken? Møtte dere foreldre til valpen? Jeg er i kontakt med flere oppdrettere nå og prøver å stille de riktige spørsmålene og sile ut de som ikke kan svare konkret på ting jeg lurer på. Jeg skal treffe flere på utstilling og får jo da sett hunder under håndtering i et krevende miljø (og får hilst og tatt på de selv), og håper det vil gi meg en god pekepinn på hva som er gode valg og hva som ikke er det... Møter jeg unnvikende hunder og oppdrettere med bortforklaringer så vet jo at det ikke er særlig bra. 

Skrevet
16 timer siden, Lollipoppen skrev:

Så dere hadde egentlig bestemt dere for dvergpinscher men ombestemte dere? Så dere noen varseltegn på dårlig gemytt før dere fikk henne hjem og fikk se hvordan hunden var selv uten søskenflokken? Møtte dere foreldre til valpen? Jeg er i kontakt med flere oppdrettere nå og prøver å stille de riktige spørsmålene og sile ut de som ikke kan svare konkret på ting jeg lurer på. Jeg skal treffe flere på utstilling og får jo da sett hunder under håndtering i et krevende miljø (og får hilst og tatt på de selv), og håper det vil gi meg en god pekepinn på hva som er gode valg og hva som ikke er det... Møter jeg unnvikende hunder og oppdrettere med bortforklaringer så vet jo at det ikke er særlig bra. 

Det var venninna mi som jeg bodde med som kjøpte valpen, så ikke min pr. def, men siden jeg bodde sammen med dem og vi gikk mye tur sammen, så så jeg jo hvordan den var. Jeg var ikke så rutinert på valpekjøp den gangen som jeg er nå, så vi tok ikke valpen med ut på tur uten mor og søsken før vi henta den. Det var veldig dumt. Det vi så av valpen sammen med mor og søsken så jo veldig bra ut. Det snudde dessverre tvert når valpen kom i hus. Jeg har fulgt valpen videre, da den endte i et nytt hjem ikke så langt her i fra, og det jeg har sett sliter hunden fortsatt med gemyttet og nå er den voksen. 

Når du stiller spørsmål til oppdretter, bør du stille veldig åpne spørsmål. Ikke si så mye hva du er ute etter, men heller be oppdretter forklare hvordan hundene reagerer på forskjellige ting som fremmede mennesker, fremmede hunder, fremmede miljø osv. Og om valpene sosialiseres og miljøtrenes hver for seg. F.eks. Hvordan oppfører mor/far/valp når de møter ukjente mennesker alene? 

Skrevet (endret)

Har dessverre et dårlig inntrykk av dvergpinscheren. Kom til å tenke på en episode på veterinærklinikken hvor jeg jobbet før. To eiere møttes tilfeldigvis i resepsjonen, hvorav den ene holdt en dvergpinscher i bånd.

Eier 1: «Åååh! En dvergpinscher!»

Eier 2: «Ja, det stemmer. Men hold deg litt unna, han er ikke glad i folk.»

Eier 1: «Ja, jeg vet. Jeg har dvergpinscher selv.»

??‍♀️

Mulig jeg har vært litt uheldig når det gjelder de jeg har truffet og settingen jeg har truffet dem i, men anbefaler å gjøre litt research når det gjelder gemyttet til slektningene før du går til anskaffelse av en valp.

Endret av Artemis
Skrevet

Jeg får prøve å være litt motvekt her... jeg var en periode aktivt medlem i pinscherklubben, og var på en del turer og treff med både dp og mellom. Og ja, rasen lider dessverre av popularitetssyndromet, mye uvettig avl og dertil dårlig gemytt. Men, det finnes gode og tøffe dp også, og de er herlige! Jeg har alltid sagt at om jeg skal ha en liten brukshund så vil jeg ha dp. Makan til guts!

Men ja, research på oppdrettere, linjer, spør andre valpekjøpere osv... og selvfølgelig behandle hunden som en hund og ikke som en pyntegjenstand.

  • Like 1
Skrevet

Takker for svar alle som har innspill :)

@Simira, det er dette jeg også har inntrykket av. At det finnes mye rusk på rasen som med alle småhunder omtrent, men så lenge man klarer å luke ut disse useriøse oppdretterne (som sikkert kan gjøre det bra på utstilling likevel og som har alle papirer i orden og således fra utsiden virker seriøs nok for førstegangskjøpere hvert fall, men som ikke tenker på gemytt når de avler i den grad jeg synes er viktig), så bør jeg kunne finne en bra en. Jeg snakket med en oppdretter som sa at hun ikke avler på hunder som trekker seg fra dommer på utstilling feks, det er jo noe konkret og bra synes jeg. Jeg er også åpen med oppdrettere at jeg har inntrykk av at flere av rasen har dårlig gemytt. Dersom oppdrettere bare maler det rosenrødt og ignorerer det at jeg kommer med slik påstand, eller blir irritert når jeg nevner det, blir de utelukket for min del :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...