Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har ei tispe på 10 mnd og en på 6,5 år. Tidligere begynte de å krangle hvis den ene tok maten til den andre. Men nå de siste dagene har de begynt å krangle uten vi vet hvorfor. Det er alltid den yngste så begynner slåssingen, men de har aldri bitt hverandre til blods enda. Ellers om dagene kan de leke fint å stelle hverandre. Jeg håper jo dette er noe som går vekk når yngste blir skikkelig voksen, men noen som har tips til hva vi kan gjøre for å stoppe slåssingen? Nå tar vi yngste ut i hagen for å roe seg ned.

Skrevet

Er det forskjellige situasjoner det skjer i? Inne? Ute? Både inne og ute? I lek? Kan det skje når en ligger å hviler at den andre bare går bort også blir det bråk? Kan den yngste fly på selv om den eldste gjør andre ting, bare går forbi liksom uten  å se på eller slikt eller er det i forbindelse med at de har en interaksjon av noe slag? Er det leker eller noe slikt i bildet? Eller kan det være forsvar på en av dere tobeinte?

Har yngste løpetid nå? Eller har hatt? Evt har eldste løpetid? Er de venner igjen etterpå?

Generelt sett så ville jeg ikke tatt hunden ut av rommet, ville heller roet henne inne, under kontroll. Enten i bånd eller med en legg deg kommando om hun har det. Ifht gjentagende slossing ville jeg vært litt skarp og gitt beskjed om at dette ikke er greit, samt vært litt føre var ifht situasjoner som kan skape slossing. Det kan selvsagt være litt vanskelig om dere ikke vet hva som setter seg i gang, men da er kanskje løsningen å være litt strengere på ro inne en stund så de ikke får oppsøke hverandre. Følg med litt om dere ser noe endring i kroppsspråk og sånt før slossing så kan dere evt ta tak i det. Kanskje leken er litt mer ufin før det smeller eller eldste prøver å si ifra om noe hun ikke liker eller noe.

Skrevet

Til nå har det kun skjedd inne, og lurer på om yngste er langsint. Eldste begynte å stjele maten til yngste når hun ikke vil ha, så kan det gå en halv time før yngste plutselig flyr på henne. yngste stjeler alltid leke fra den eldste, men den eldste går bare vekk, Hun har aldri stjelt leke fra den yngste. Det har for det meste skjedd i situasjoner hvor det inneholder mat eller bein, men ingen av dem har mat aggresjon mot oss tobeinte   

De blir venner igjen etter en liten stund og kan fint begynne å leke uten å slåss videre. De har heller aldri begynt å slåss etter lek, hvis leken blir for voldsom sier den eldste i fra og det blir respektert.  

Skrevet

Jeg tviler på at hun flyr på for noe som skjedde for en halvtime siden. Kunne gått med på det om hun fikk det med seg og ble sint der og da, men ble holdt unna av dere og ligger i ro fordi hun har fått beskjed om det, da kan det selvsagt hende at hun ligger å kverner på noe uoppgjort, men det stemmer liksom ikke helt med at de stort sett er venner heller, og da tenker jeg at det hadde vært enda tydeligere for dere hva som er triggere. 

Men skal jeg ta en gjetting så synes jeg det kan høres ut som noe ressursforsvar. De kan jo fint ha ressursforsvar ovenfor andre hunder selv om de ikke har det mot mennesker. En annen hund blir en litt annen form for konkurranse/"trussel". Det stemmer jo overens med at du sier det oftest er mat involvert. Det passer best med at de blir venner etterpå, hadde problemet vært generell aggresjon/usikkerhet mot samme kjønn eller mot denne spesifikke hunden så skulle det vært mer konsist.

Skrevet

Høres kanskje ut som om det bunner i ressursforsvar, basert på det du skriver? Ressursforsvar ovenfor hunder og ovenfor mennesker er vidt forskjellig og trenger ikke henge sammen. 

Jeg har selv en hund med kraftig ressursforsvar ovenfor andre hunder, så jeg har vært veldig streng her hjemme på ressurser. De får absolutt ikke lov til å stjele mat og tyggeting fra hverandre, noengang. Heller ikke stå og mase på den andre når den spiser. I starten da den nye valpen kom i hus stod jeg da som en fysisk sperre mellom hundene og kontrollerte situasjonen. Etterhvert lærte de seg at det ikke er lov til å stjele mat og tyggeting fra hverandre, så nå håndterer de det fint selv. Eldste har blitt veldig trygg på at yngste ikke vil prøve å stjele noe, så han er avslappet rundt henne og lager aldri bråk.

Skrevet

Bare kaster ut en tanke...kan det bunne i noen form for smerter? Kanskje ikke sååå sannsynlig om de leker og herjer men...samtidig er det rart hvor mye de tåler om de bare har det kjekt nok. 

  • Like 1
Skrevet

Du bør forebygge at det skjer så godt som mulig for min erfaring er at med tisper kan det fort utvikle seg til hat med alvorlig slossing som følge. Det som opprinnelig startet som ressursforsvar kan utvikle seg til noe mer alvorlig og mistillit mellom hundene. Og tisper som kommer til det steget ender fort opp med å aldri bli venner igjen? desverre! Så det er derfor viktig at du analyserer casen slik du gjør nå og at du setter inn nødvendige tiltak for å unngå mer uenighet ?

  • Like 1
Skrevet (endret)

Kan være at den yngste vil dominere den eldste og utfordrer den. Det blir gjerne slossing hvis den eldste ikke vil gi ifra seg sin status.   Hvis dette er tilfelle vil du også kunne se andre tegn på dette, som det å skal eie ting, ta ifra, dytte/presse den andre vekk,  Hindre den andre, ta plassen dens, ligge/sette seg oppå,  være først på alt osv.  Hvis den eldste ikke vil underkaste seg kan det bli slossing, og hvis slossingen ikke gir noe resultat av en "vinner" og ingen vil gi seg så kan det bli alvorlig. Da må man gjerne skille dem og kan ikke la dem være alene sammen.

https://www.kursagenten.no/artikkel/Aggresjon-mellom-hunder-1873

Men dette er bare 1 grunn, det finnes andre, som nevnt over.  Du må nok se på helheten og kartlegge situasjonene det oppstår, for å finne rett grunn.

Endret av Djervekvinnen
Skrevet

Jeg tenker også at dette ikke må få eskalere. Sørg for at de ikke har tilgang til hverandres mat, og heller ikke leker. Ta vekk matskålene når de har spist og fjern leker før de er ferdig lekt. Om det er deg som er ressursen så ikke la de ligge inntil deg så de kan opprettholde ressursforsvar for deg.
Den ene hunden min har ressursforsvar for meg og hun prøver å jage bort den andre innimellom, så jeg prøver å unngå at hun kan ligge hos meg og passe på enda mer enn hun gjør. Mine hunder er venner og lille opponerer ikke når eldste jager han vekk. Men likevel bør hun ikke få holde på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...