Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Jeg og Milo har nylig flyttet til Odense i Danmark og stortrives. Men her har vi støtt på et problem som ikke var så stort hjemme i Norge. I Norge bodde vi landlig til i en leilighet som var godt isolert og du hørte nesten ikke at det bodde folk ovenfor og rundt oss (bodde altså i et ganske tett nabolag, men ute på landet). Når vi fikk besøk kunne han bjeffe en gang for å varsle, men ikke stort mer enn det. Her derimot, er det ganske lytt (vi bor i en blokk) og han reagerer mye på lyder med boffing, noe som forsåvidt ikke er det verste. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel, så DSGen har nok litt av æren for varslingen.

Men når f.eks. roomien min kommer hjem, bjeffer han ganske høyt og opp til flere ganger. Han kan fortsette å bjeffe helt til «situasjonen» har roet seg og de får hilse. Hvis roomie tar med seg en venn som er fremmed for Milo, så bjeffer han enda mer og kan til og med få bust på ryggen. Virker som om han blir usikker på enkelte, og dette er ofte menn selv om han ikke har hatt negative opplevelser med menn før. Jeg har konkludert med at det spørs hvordan de kommer inn i leiligheten (trampete, snakker høyt, bråkete eller om de er mer stille og rolige av seg). 

Hovedspørsmålene mine er egentlig: er det noe jeg kan gjøre for å redusere denne boffingen/bjeffingen på lyder utenfor, og lyder av mennesker som går/snakker i trappene utfor? Hvordan håndterer jeg situasjonen som bjeffing ved besøk (selv bare av roomie)? 

Til nå har jeg hatt en god blanding mellom å bare si navnet hans rolig og holde litt i han så han får sett besøket, eller å kjefte, noe jeg ikke foretrekker. Godbiter for avledning har jeg ikke prøvd enda, da roomie og eventuelt besøk kommer uventet. Det samme gjelder forsåvidt folk som går i trapper utfor osv. Skal nevnes at han er hjemme alene her og da sover han bare eller går litt rundt og pusler. 

Skrevet

Ang. at folk kommer inn døra, så ville jeg bedt de som kommer inn om å ignorere hunden totalt, ikke se på den eller snakke til den. Så kan de heller hilse senere når hunden er rolig. Det kan også være lurt å ha en skål med godbiter i nærheten av inngangsdøra, så kan de som kommer inn gi det til hunden kanskje etter at den verste bjeffinga er over. Om hunden er litt usikker er det nok best at de også da bare setter seg på huk med siden mot hunden og ikke fronten mot hunden når de gir godbit, eller at de bare hiver godbit på gulvet. Da kanskje du kan snu det til noe positivt at det kommer noen og er du heldig får du snudd det til forventning istede for usikkerhet. Når det gjelder bjeffing på lyder ville jeg avledet, eller bedt hunden om å gå og legge seg. Eventuelt rettet oppmerksomheten på deg og trent litt lydighet eller noe for å få oppmerksomheten over på noe annet. 

Skrevet

Jeg ville prøvd godis, avledning og tålmodighet. Akkurat sånn der varsling og usikkerhet er vanskelig å få bort, men å kjefte hjelper iallefall ikke. Ingen dømming altså, man er nå bare menneskelig å kan bli både sliten og lei osv. Men ja, heller prøv å skap positive assosiasjoner og evt betinge adferd. Se om du får avbrutt og skiftet fokus ved å kalle henne til deg eller lage en lyd hun lær seg fenge av eller noe ta frem godis og be henne gjøre noe annet, sitt/ligg/kontakt med deg eller hva du nå føler fungerer for din hund. Beløn det ognprøv å hold fokus på deg og oppgaven til situasjonen har roet seg nok til at hun ikke tar av igjen når distraksjonen forsvinner. I beste fall så greier du jo å skape en forventning til deg når hun høre lyder eller folk. At hun helt slutter å bjeffe og heller kommer til deg for å få godis. Samtidig så blir jo situasjonen positiv og hun kan oppleve at det ikke skjer noe ekkelt/skummelt knyttet til de lydene og er du heldig så kan det jo hende varslingen forsvinner helt, også når du ikke er tilstede osv. I verste fall så blir det ingen endring eller du får avbrutt der og da, antagelig raskere enn om man ignorerer eller kjefter, men kanskje ikke noen permanent bedring, du må kanskje bruke denne metoden hver gang bare for å få avbrutt tidligere og sånn sett få mindre bråk. Vanskelig å si.

Skrevet
På 1/10/2019 at 1:53 PM, jma skrev:

Ang. at folk kommer inn døra, så ville jeg bedt de som kommer inn om å ignorere hunden totalt, ikke se på den eller snakke til den. Så kan de heller hilse senere når hunden er rolig. Det kan også være lurt å ha en skål med godbiter i nærheten av inngangsdøra, så kan de som kommer inn gi det til hunden kanskje etter at den verste bjeffinga er over. Om hunden er litt usikker er det nok best at de også da bare setter seg på huk med siden mot hunden og ikke fronten mot hunden når de gir godbit, eller at de bare hiver godbit på gulvet. Da kanskje du kan snu det til noe positivt at det kommer noen og er du heldig får du snudd det til forventning istede for usikkerhet. Når det gjelder bjeffing på lyder ville jeg avledet, eller bedt hunden om å gå og legge seg. Eventuelt rettet oppmerksomheten på deg og trent litt lydighet eller noe for å få oppmerksomheten over på noe annet. 

Ja, skål med godbiter var lurt! Han blir usikker med noen, uten at jeg helt kan se hva som trigger det eller hvorfor han reagerer på den måten. Skal sies at han aldri har opplevd noe vondt skjedd med han av mennesker, så for meg er det litt rart at han reagerer som han gjør. Merker allerede nå (siden jeg skrev denne posten) at han reagerer mindre og mindre på lyder, det er jo som sagt en ny plass og en plass der du kan høre alt i fra nøkler som klirrer til folk som snakker i oppgangen. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
På 1/10/2019 at 3:24 PM, Malamuten skrev:

Jeg ville prøvd godis, avledning og tålmodighet. Akkurat sånn der varsling og usikkerhet er vanskelig å få bort, men å kjefte hjelper iallefall ikke. Ingen dømming altså, man er nå bare menneskelig å kan bli både sliten og lei osv. Men ja, heller prøv å skap positive assosiasjoner og evt betinge adferd. Se om du får avbrutt og skiftet fokus ved å kalle henne til deg eller lage en lyd hun lær seg fenge av eller noe ta frem godis og be henne gjøre noe annet, sitt/ligg/kontakt med deg eller hva du nå føler fungerer for din hund. Beløn det ognprøv å hold fokus på deg og oppgaven til situasjonen har roet seg nok til at hun ikke tar av igjen når distraksjonen forsvinner. I beste fall så greier du jo å skape en forventning til deg når hun høre lyder eller folk. At hun helt slutter å bjeffe og heller kommer til deg for å få godis. Samtidig så blir jo situasjonen positiv og hun kan oppleve at det ikke skjer noe ekkelt/skummelt knyttet til de lydene og er du heldig så kan det jo hende varslingen forsvinner helt, også når du ikke er tilstede osv. I verste fall så blir det ingen endring eller du får avbrutt der og da, antagelig raskere enn om man ignorerer eller kjefter, men kanskje ikke noen permanent bedring, du må kanskje bruke denne metoden hver gang bare for å få avbrutt tidligere og sånn sett få mindre bråk. Vanskelig å si.

Jeg merker allerede siden jeg skrev denne posten at det har roet seg og at hvis han hører en høy lyd (ikke bare klirring med nøkler eller stemmer), så er det for det meste boffing. Skal absolutt prøve dette med godis, får bare sette noen skåler rundt om i leiligheten slik at det alltid er lett tilgjengelig. Får prøve på best mulig måte å forklare roomien at det er hundetrening og er nå en del av interiøret, hehe.

Apropo det med når jeg ikke er tilstede, så er det noe jeg ikke helt skjønner. Den ene dagen var han hjemme alene i rundt 1-2 timer og han laget ikke en lyd, han bare flyttet plasser for å legge seg til å sove. Da hadde han fått god og lang tur, og var veldig trøtt og sliten. Mens når jeg dagen etterpå skulle ut i 1-2 timer, så ulte han rundt 2-3 ganger (med det lengste intervallet på 15 sek og det korteste på 4 sek). Det skal sies at jeg den dagen han ulte, gikk en kortere tur og han var kanskje ikke så sliten. Tenker at om han hadde syns det å være alene på denne nye plassen var helt grusom, så ville han laget lyd uansett? Eller må jeg rett og slett bare gå en skikkelig god og lang tur uansett? Han er forøvrig veldig vár på nye plasser og krever derfor at jeg tar det step-by-step når det kommer til tilvenning. Hjemme i Norge så kunne han få en 15-20 minutter før jeg reiste på skolen og han la seg ned og sov uansett, selv om han kanskje ikke var så utslitt. 

Edit: bare legger til at jeg har kamera som fanger både lyd og bilde, så jeg har kontroll.

Endret av Inevs
Skrevet

Om det hadde vært helt krise så hadde han nok lagd lyd uansett ja. Han er nok fortsatt usikker, men ikke verre enn at det går å roe ned om han er sliten å sovner godt. Det er jo en bra ting. Det blir kanskje en periode nå der krever litt ekstra, men gjør du det riktig vil det nok gå veldig fint også på sikt. Kanskje ikke det er så lenge frem i tid heller? jeg ville definitivt prøvd en periode med en skikkelig tur før du drar. Det er min go to løsning på hjemme alene problematikk eller annet småtull.

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Om det hadde vært helt krise så hadde han nok lagd lyd uansett ja. Han er nok fortsatt usikker, men ikke verre enn at det går å roe ned om han er sliten å sovner godt. Det er jo en bra ting. Det blir kanskje en periode nå der krever litt ekstra, men gjør du det riktig vil det nok gå veldig fint også på sikt. Kanskje ikke det er så lenge frem i tid heller? jeg ville definitivt prøvd en periode med en skikkelig tur før du drar. Det er min go to løsning på hjemme alene problematikk eller annet småtull.

Ja heldigvis så er det noe ro over han i denne nye situasjonen. Igår når han ulte så la han seg også ned i sofaen og han sov litt, så jeg tenker at om han har ro nok til å legge seg ned så håper jeg virkelig det bare er en forbigående "fase" siden leiligheten fortsatt er ny. Jeg prøver imorgen med en god og lang tur + litt aktivisering, så ser jeg om han da lager lyd eller om han bare sover. Hvis han lager noe lyd da, bør jeg kutte ned på hvor lenge han er alene, for å så øke det gradvis igjen? Syns bare det er vanskelig å vite mtp at den ene dagen var 2 timer ingen problem, mens den neste dagen lagde han lyd etter rundt 40 min? Har ordnet hundepass noen dager nå neste uke slik at hvis han fortsatt syns det er ukult selv med mye tur, så slipper han å være alene i 8 timer. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...