Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Jeg og Milo har nylig flyttet til Odense i Danmark og stortrives. Men her har vi støtt på et problem som ikke var så stort hjemme i Norge. I Norge bodde vi landlig til i en leilighet som var godt isolert og du hørte nesten ikke at det bodde folk ovenfor og rundt oss (bodde altså i et ganske tett nabolag, men ute på landet). Når vi fikk besøk kunne han bjeffe en gang for å varsle, men ikke stort mer enn det. Her derimot, er det ganske lytt (vi bor i en blokk) og han reagerer mye på lyder med boffing, noe som forsåvidt ikke er det verste. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel, så DSGen har nok litt av æren for varslingen.

Men når f.eks. roomien min kommer hjem, bjeffer han ganske høyt og opp til flere ganger. Han kan fortsette å bjeffe helt til «situasjonen» har roet seg og de får hilse. Hvis roomie tar med seg en venn som er fremmed for Milo, så bjeffer han enda mer og kan til og med få bust på ryggen. Virker som om han blir usikker på enkelte, og dette er ofte menn selv om han ikke har hatt negative opplevelser med menn før. Jeg har konkludert med at det spørs hvordan de kommer inn i leiligheten (trampete, snakker høyt, bråkete eller om de er mer stille og rolige av seg). 

Hovedspørsmålene mine er egentlig: er det noe jeg kan gjøre for å redusere denne boffingen/bjeffingen på lyder utenfor, og lyder av mennesker som går/snakker i trappene utfor? Hvordan håndterer jeg situasjonen som bjeffing ved besøk (selv bare av roomie)? 

Til nå har jeg hatt en god blanding mellom å bare si navnet hans rolig og holde litt i han så han får sett besøket, eller å kjefte, noe jeg ikke foretrekker. Godbiter for avledning har jeg ikke prøvd enda, da roomie og eventuelt besøk kommer uventet. Det samme gjelder forsåvidt folk som går i trapper utfor osv. Skal nevnes at han er hjemme alene her og da sover han bare eller går litt rundt og pusler. 

Skrevet

Ang. at folk kommer inn døra, så ville jeg bedt de som kommer inn om å ignorere hunden totalt, ikke se på den eller snakke til den. Så kan de heller hilse senere når hunden er rolig. Det kan også være lurt å ha en skål med godbiter i nærheten av inngangsdøra, så kan de som kommer inn gi det til hunden kanskje etter at den verste bjeffinga er over. Om hunden er litt usikker er det nok best at de også da bare setter seg på huk med siden mot hunden og ikke fronten mot hunden når de gir godbit, eller at de bare hiver godbit på gulvet. Da kanskje du kan snu det til noe positivt at det kommer noen og er du heldig får du snudd det til forventning istede for usikkerhet. Når det gjelder bjeffing på lyder ville jeg avledet, eller bedt hunden om å gå og legge seg. Eventuelt rettet oppmerksomheten på deg og trent litt lydighet eller noe for å få oppmerksomheten over på noe annet. 

Skrevet

Jeg ville prøvd godis, avledning og tålmodighet. Akkurat sånn der varsling og usikkerhet er vanskelig å få bort, men å kjefte hjelper iallefall ikke. Ingen dømming altså, man er nå bare menneskelig å kan bli både sliten og lei osv. Men ja, heller prøv å skap positive assosiasjoner og evt betinge adferd. Se om du får avbrutt og skiftet fokus ved å kalle henne til deg eller lage en lyd hun lær seg fenge av eller noe ta frem godis og be henne gjøre noe annet, sitt/ligg/kontakt med deg eller hva du nå føler fungerer for din hund. Beløn det ognprøv å hold fokus på deg og oppgaven til situasjonen har roet seg nok til at hun ikke tar av igjen når distraksjonen forsvinner. I beste fall så greier du jo å skape en forventning til deg når hun høre lyder eller folk. At hun helt slutter å bjeffe og heller kommer til deg for å få godis. Samtidig så blir jo situasjonen positiv og hun kan oppleve at det ikke skjer noe ekkelt/skummelt knyttet til de lydene og er du heldig så kan det jo hende varslingen forsvinner helt, også når du ikke er tilstede osv. I verste fall så blir det ingen endring eller du får avbrutt der og da, antagelig raskere enn om man ignorerer eller kjefter, men kanskje ikke noen permanent bedring, du må kanskje bruke denne metoden hver gang bare for å få avbrutt tidligere og sånn sett få mindre bråk. Vanskelig å si.

Skrevet
På 1/10/2019 at 1:53 PM, jma skrev:

Ang. at folk kommer inn døra, så ville jeg bedt de som kommer inn om å ignorere hunden totalt, ikke se på den eller snakke til den. Så kan de heller hilse senere når hunden er rolig. Det kan også være lurt å ha en skål med godbiter i nærheten av inngangsdøra, så kan de som kommer inn gi det til hunden kanskje etter at den verste bjeffinga er over. Om hunden er litt usikker er det nok best at de også da bare setter seg på huk med siden mot hunden og ikke fronten mot hunden når de gir godbit, eller at de bare hiver godbit på gulvet. Da kanskje du kan snu det til noe positivt at det kommer noen og er du heldig får du snudd det til forventning istede for usikkerhet. Når det gjelder bjeffing på lyder ville jeg avledet, eller bedt hunden om å gå og legge seg. Eventuelt rettet oppmerksomheten på deg og trent litt lydighet eller noe for å få oppmerksomheten over på noe annet. 

Ja, skål med godbiter var lurt! Han blir usikker med noen, uten at jeg helt kan se hva som trigger det eller hvorfor han reagerer på den måten. Skal sies at han aldri har opplevd noe vondt skjedd med han av mennesker, så for meg er det litt rart at han reagerer som han gjør. Merker allerede nå (siden jeg skrev denne posten) at han reagerer mindre og mindre på lyder, det er jo som sagt en ny plass og en plass der du kan høre alt i fra nøkler som klirrer til folk som snakker i oppgangen. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
På 1/10/2019 at 3:24 PM, Malamuten skrev:

Jeg ville prøvd godis, avledning og tålmodighet. Akkurat sånn der varsling og usikkerhet er vanskelig å få bort, men å kjefte hjelper iallefall ikke. Ingen dømming altså, man er nå bare menneskelig å kan bli både sliten og lei osv. Men ja, heller prøv å skap positive assosiasjoner og evt betinge adferd. Se om du får avbrutt og skiftet fokus ved å kalle henne til deg eller lage en lyd hun lær seg fenge av eller noe ta frem godis og be henne gjøre noe annet, sitt/ligg/kontakt med deg eller hva du nå føler fungerer for din hund. Beløn det ognprøv å hold fokus på deg og oppgaven til situasjonen har roet seg nok til at hun ikke tar av igjen når distraksjonen forsvinner. I beste fall så greier du jo å skape en forventning til deg når hun høre lyder eller folk. At hun helt slutter å bjeffe og heller kommer til deg for å få godis. Samtidig så blir jo situasjonen positiv og hun kan oppleve at det ikke skjer noe ekkelt/skummelt knyttet til de lydene og er du heldig så kan det jo hende varslingen forsvinner helt, også når du ikke er tilstede osv. I verste fall så blir det ingen endring eller du får avbrutt der og da, antagelig raskere enn om man ignorerer eller kjefter, men kanskje ikke noen permanent bedring, du må kanskje bruke denne metoden hver gang bare for å få avbrutt tidligere og sånn sett få mindre bråk. Vanskelig å si.

Jeg merker allerede siden jeg skrev denne posten at det har roet seg og at hvis han hører en høy lyd (ikke bare klirring med nøkler eller stemmer), så er det for det meste boffing. Skal absolutt prøve dette med godis, får bare sette noen skåler rundt om i leiligheten slik at det alltid er lett tilgjengelig. Får prøve på best mulig måte å forklare roomien at det er hundetrening og er nå en del av interiøret, hehe.

Apropo det med når jeg ikke er tilstede, så er det noe jeg ikke helt skjønner. Den ene dagen var han hjemme alene i rundt 1-2 timer og han laget ikke en lyd, han bare flyttet plasser for å legge seg til å sove. Da hadde han fått god og lang tur, og var veldig trøtt og sliten. Mens når jeg dagen etterpå skulle ut i 1-2 timer, så ulte han rundt 2-3 ganger (med det lengste intervallet på 15 sek og det korteste på 4 sek). Det skal sies at jeg den dagen han ulte, gikk en kortere tur og han var kanskje ikke så sliten. Tenker at om han hadde syns det å være alene på denne nye plassen var helt grusom, så ville han laget lyd uansett? Eller må jeg rett og slett bare gå en skikkelig god og lang tur uansett? Han er forøvrig veldig vár på nye plasser og krever derfor at jeg tar det step-by-step når det kommer til tilvenning. Hjemme i Norge så kunne han få en 15-20 minutter før jeg reiste på skolen og han la seg ned og sov uansett, selv om han kanskje ikke var så utslitt. 

Edit: bare legger til at jeg har kamera som fanger både lyd og bilde, så jeg har kontroll.

Endret av Inevs
Skrevet

Om det hadde vært helt krise så hadde han nok lagd lyd uansett ja. Han er nok fortsatt usikker, men ikke verre enn at det går å roe ned om han er sliten å sovner godt. Det er jo en bra ting. Det blir kanskje en periode nå der krever litt ekstra, men gjør du det riktig vil det nok gå veldig fint også på sikt. Kanskje ikke det er så lenge frem i tid heller? jeg ville definitivt prøvd en periode med en skikkelig tur før du drar. Det er min go to løsning på hjemme alene problematikk eller annet småtull.

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Om det hadde vært helt krise så hadde han nok lagd lyd uansett ja. Han er nok fortsatt usikker, men ikke verre enn at det går å roe ned om han er sliten å sovner godt. Det er jo en bra ting. Det blir kanskje en periode nå der krever litt ekstra, men gjør du det riktig vil det nok gå veldig fint også på sikt. Kanskje ikke det er så lenge frem i tid heller? jeg ville definitivt prøvd en periode med en skikkelig tur før du drar. Det er min go to løsning på hjemme alene problematikk eller annet småtull.

Ja heldigvis så er det noe ro over han i denne nye situasjonen. Igår når han ulte så la han seg også ned i sofaen og han sov litt, så jeg tenker at om han har ro nok til å legge seg ned så håper jeg virkelig det bare er en forbigående "fase" siden leiligheten fortsatt er ny. Jeg prøver imorgen med en god og lang tur + litt aktivisering, så ser jeg om han da lager lyd eller om han bare sover. Hvis han lager noe lyd da, bør jeg kutte ned på hvor lenge han er alene, for å så øke det gradvis igjen? Syns bare det er vanskelig å vite mtp at den ene dagen var 2 timer ingen problem, mens den neste dagen lagde han lyd etter rundt 40 min? Har ordnet hundepass noen dager nå neste uke slik at hvis han fortsatt syns det er ukult selv med mye tur, så slipper han å være alene i 8 timer. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...