Gå til innhold
Hundesonen.no

Varsler i tide og utide - treningstips?


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Heisann! Jeg og Milo har nylig flyttet til Odense i Danmark og stortrives. Men her har vi støtt på et problem som ikke var så stort hjemme i Norge. I Norge bodde vi landlig til i en leilighet som var godt isolert og du hørte nesten ikke at det bodde folk ovenfor og rundt oss (bodde altså i et ganske tett nabolag, men ute på landet). Når vi fikk besøk kunne han bjeffe en gang for å varsle, men ikke stort mer enn det. Her derimot, er det ganske lytt (vi bor i en blokk) og han reagerer mye på lyder med boffing, noe som forsåvidt ikke er det verste. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel, så DSGen har nok litt av æren for varslingen.

Men når f.eks. roomien min kommer hjem, bjeffer han ganske høyt og opp til flere ganger. Han kan fortsette å bjeffe helt til «situasjonen» har roet seg og de får hilse. Hvis roomie tar med seg en venn som er fremmed for Milo, så bjeffer han enda mer og kan til og med få bust på ryggen. Virker som om han blir usikker på enkelte, og dette er ofte menn selv om han ikke har hatt negative opplevelser med menn før. Jeg har konkludert med at det spørs hvordan de kommer inn i leiligheten (trampete, snakker høyt, bråkete eller om de er mer stille og rolige av seg). 

Hovedspørsmålene mine er egentlig: er det noe jeg kan gjøre for å redusere denne boffingen/bjeffingen på lyder utenfor, og lyder av mennesker som går/snakker i trappene utfor? Hvordan håndterer jeg situasjonen som bjeffing ved besøk (selv bare av roomie)? 

Til nå har jeg hatt en god blanding mellom å bare si navnet hans rolig og holde litt i han så han får sett besøket, eller å kjefte, noe jeg ikke foretrekker. Godbiter for avledning har jeg ikke prøvd enda, da roomie og eventuelt besøk kommer uventet. Det samme gjelder forsåvidt folk som går i trapper utfor osv. Skal nevnes at han er hjemme alene her og da sover han bare eller går litt rundt og pusler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. at folk kommer inn døra, så ville jeg bedt de som kommer inn om å ignorere hunden totalt, ikke se på den eller snakke til den. Så kan de heller hilse senere når hunden er rolig. Det kan også være lurt å ha en skål med godbiter i nærheten av inngangsdøra, så kan de som kommer inn gi det til hunden kanskje etter at den verste bjeffinga er over. Om hunden er litt usikker er det nok best at de også da bare setter seg på huk med siden mot hunden og ikke fronten mot hunden når de gir godbit, eller at de bare hiver godbit på gulvet. Da kanskje du kan snu det til noe positivt at det kommer noen og er du heldig får du snudd det til forventning istede for usikkerhet. Når det gjelder bjeffing på lyder ville jeg avledet, eller bedt hunden om å gå og legge seg. Eventuelt rettet oppmerksomheten på deg og trent litt lydighet eller noe for å få oppmerksomheten over på noe annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd godis, avledning og tålmodighet. Akkurat sånn der varsling og usikkerhet er vanskelig å få bort, men å kjefte hjelper iallefall ikke. Ingen dømming altså, man er nå bare menneskelig å kan bli både sliten og lei osv. Men ja, heller prøv å skap positive assosiasjoner og evt betinge adferd. Se om du får avbrutt og skiftet fokus ved å kalle henne til deg eller lage en lyd hun lær seg fenge av eller noe ta frem godis og be henne gjøre noe annet, sitt/ligg/kontakt med deg eller hva du nå føler fungerer for din hund. Beløn det ognprøv å hold fokus på deg og oppgaven til situasjonen har roet seg nok til at hun ikke tar av igjen når distraksjonen forsvinner. I beste fall så greier du jo å skape en forventning til deg når hun høre lyder eller folk. At hun helt slutter å bjeffe og heller kommer til deg for å få godis. Samtidig så blir jo situasjonen positiv og hun kan oppleve at det ikke skjer noe ekkelt/skummelt knyttet til de lydene og er du heldig så kan det jo hende varslingen forsvinner helt, også når du ikke er tilstede osv. I verste fall så blir det ingen endring eller du får avbrutt der og da, antagelig raskere enn om man ignorerer eller kjefter, men kanskje ikke noen permanent bedring, du må kanskje bruke denne metoden hver gang bare for å få avbrutt tidligere og sånn sett få mindre bråk. Vanskelig å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/10/2019 at 1:53 PM, jma skrev:

Ang. at folk kommer inn døra, så ville jeg bedt de som kommer inn om å ignorere hunden totalt, ikke se på den eller snakke til den. Så kan de heller hilse senere når hunden er rolig. Det kan også være lurt å ha en skål med godbiter i nærheten av inngangsdøra, så kan de som kommer inn gi det til hunden kanskje etter at den verste bjeffinga er over. Om hunden er litt usikker er det nok best at de også da bare setter seg på huk med siden mot hunden og ikke fronten mot hunden når de gir godbit, eller at de bare hiver godbit på gulvet. Da kanskje du kan snu det til noe positivt at det kommer noen og er du heldig får du snudd det til forventning istede for usikkerhet. Når det gjelder bjeffing på lyder ville jeg avledet, eller bedt hunden om å gå og legge seg. Eventuelt rettet oppmerksomheten på deg og trent litt lydighet eller noe for å få oppmerksomheten over på noe annet. 

Ja, skål med godbiter var lurt! Han blir usikker med noen, uten at jeg helt kan se hva som trigger det eller hvorfor han reagerer på den måten. Skal sies at han aldri har opplevd noe vondt skjedd med han av mennesker, så for meg er det litt rart at han reagerer som han gjør. Merker allerede nå (siden jeg skrev denne posten) at han reagerer mindre og mindre på lyder, det er jo som sagt en ny plass og en plass der du kan høre alt i fra nøkler som klirrer til folk som snakker i oppgangen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/10/2019 at 3:24 PM, Malamuten skrev:

Jeg ville prøvd godis, avledning og tålmodighet. Akkurat sånn der varsling og usikkerhet er vanskelig å få bort, men å kjefte hjelper iallefall ikke. Ingen dømming altså, man er nå bare menneskelig å kan bli både sliten og lei osv. Men ja, heller prøv å skap positive assosiasjoner og evt betinge adferd. Se om du får avbrutt og skiftet fokus ved å kalle henne til deg eller lage en lyd hun lær seg fenge av eller noe ta frem godis og be henne gjøre noe annet, sitt/ligg/kontakt med deg eller hva du nå føler fungerer for din hund. Beløn det ognprøv å hold fokus på deg og oppgaven til situasjonen har roet seg nok til at hun ikke tar av igjen når distraksjonen forsvinner. I beste fall så greier du jo å skape en forventning til deg når hun høre lyder eller folk. At hun helt slutter å bjeffe og heller kommer til deg for å få godis. Samtidig så blir jo situasjonen positiv og hun kan oppleve at det ikke skjer noe ekkelt/skummelt knyttet til de lydene og er du heldig så kan det jo hende varslingen forsvinner helt, også når du ikke er tilstede osv. I verste fall så blir det ingen endring eller du får avbrutt der og da, antagelig raskere enn om man ignorerer eller kjefter, men kanskje ikke noen permanent bedring, du må kanskje bruke denne metoden hver gang bare for å få avbrutt tidligere og sånn sett få mindre bråk. Vanskelig å si.

Jeg merker allerede siden jeg skrev denne posten at det har roet seg og at hvis han hører en høy lyd (ikke bare klirring med nøkler eller stemmer), så er det for det meste boffing. Skal absolutt prøve dette med godis, får bare sette noen skåler rundt om i leiligheten slik at det alltid er lett tilgjengelig. Får prøve på best mulig måte å forklare roomien at det er hundetrening og er nå en del av interiøret, hehe.

Apropo det med når jeg ikke er tilstede, så er det noe jeg ikke helt skjønner. Den ene dagen var han hjemme alene i rundt 1-2 timer og han laget ikke en lyd, han bare flyttet plasser for å legge seg til å sove. Da hadde han fått god og lang tur, og var veldig trøtt og sliten. Mens når jeg dagen etterpå skulle ut i 1-2 timer, så ulte han rundt 2-3 ganger (med det lengste intervallet på 15 sek og det korteste på 4 sek). Det skal sies at jeg den dagen han ulte, gikk en kortere tur og han var kanskje ikke så sliten. Tenker at om han hadde syns det å være alene på denne nye plassen var helt grusom, så ville han laget lyd uansett? Eller må jeg rett og slett bare gå en skikkelig god og lang tur uansett? Han er forøvrig veldig vár på nye plasser og krever derfor at jeg tar det step-by-step når det kommer til tilvenning. Hjemme i Norge så kunne han få en 15-20 minutter før jeg reiste på skolen og han la seg ned og sov uansett, selv om han kanskje ikke var så utslitt. 

Edit: bare legger til at jeg har kamera som fanger både lyd og bilde, så jeg har kontroll.

Endret av Inevs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde vært helt krise så hadde han nok lagd lyd uansett ja. Han er nok fortsatt usikker, men ikke verre enn at det går å roe ned om han er sliten å sovner godt. Det er jo en bra ting. Det blir kanskje en periode nå der krever litt ekstra, men gjør du det riktig vil det nok gå veldig fint også på sikt. Kanskje ikke det er så lenge frem i tid heller? jeg ville definitivt prøvd en periode med en skikkelig tur før du drar. Det er min go to løsning på hjemme alene problematikk eller annet småtull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Om det hadde vært helt krise så hadde han nok lagd lyd uansett ja. Han er nok fortsatt usikker, men ikke verre enn at det går å roe ned om han er sliten å sovner godt. Det er jo en bra ting. Det blir kanskje en periode nå der krever litt ekstra, men gjør du det riktig vil det nok gå veldig fint også på sikt. Kanskje ikke det er så lenge frem i tid heller? jeg ville definitivt prøvd en periode med en skikkelig tur før du drar. Det er min go to løsning på hjemme alene problematikk eller annet småtull.

Ja heldigvis så er det noe ro over han i denne nye situasjonen. Igår når han ulte så la han seg også ned i sofaen og han sov litt, så jeg tenker at om han har ro nok til å legge seg ned så håper jeg virkelig det bare er en forbigående "fase" siden leiligheten fortsatt er ny. Jeg prøver imorgen med en god og lang tur + litt aktivisering, så ser jeg om han da lager lyd eller om han bare sover. Hvis han lager noe lyd da, bør jeg kutte ned på hvor lenge han er alene, for å så øke det gradvis igjen? Syns bare det er vanskelig å vite mtp at den ene dagen var 2 timer ingen problem, mens den neste dagen lagde han lyd etter rundt 40 min? Har ordnet hundepass noen dager nå neste uke slik at hvis han fortsatt syns det er ukult selv med mye tur, så slipper han å være alene i 8 timer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...