Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Er blitt anbefalt kjemisk kastrering på min hund av veterinær. Noen som kan dele noen erfaringer rundt dette? Både positive og negative mottas med takk :-) Andre opplevelser ved bruk av kjemisk kastrering som kan være til nytte? Er veldig interessert i å høre hva slags nytte en hund kan ha av dette med tanke på div. atferdsproblemer ++ og hva slags hund vi kan se for oss at vi får etter dette.


Må nevnes at ingen konklusjon er dratt enda, men det ser ut som om vi må helle litt mot kjemisk kastrering etter en del konsultasjoner og anbefalinger fra veterinær.

Skrevet

Hvorfor anbefalte vet dette? 

Det kan ha mange baksider, det mest vanlige er at hanner blir mer usikre (evt fryktaggressive) da de mister testosteronet som gjør at de får mer mot, får dårligere pelskvalitet og at de lettere legger på seg.

Positive er at det ofte minsker stress hos hannen i forbindelse med tisper som lukter godt (løpetid, innbilt etc). Kan hjelpe mot forhudskatarr (i normale tilfeller ingen grunn til kastrering), samt enkelte andre medisinske tilfeller.

Jeg mener det skal være for hundens beste, ville kun satt for 6 mnd første gang, - og i hundens buk, slik at det er mulig å operere den ut om hunden får svært negativ virkning. 

Skrevet

Har en nå som ble kjemisk kastrert i sommer, fem år gammel. Har ikke merka noen endring på han, bortsett fra at han er slutta med  "episodene" han fikk oftere og oftere før chipen. Problemet var at etter litt stress så ble han helt opphengt i den ene andre hunden min og skulle bare jukke på ham, lukte, pese og stresse. Foregikk i ett par dager før hunden ble normal. Det er heldigvis borte. Han er også mer tilstede på trening MEN jeg har fått en hund nr 3 som også trenes så det kan ha med "konkurransen" å gjøre, ikke akkurat kastreringa. Tror kanskje pelsen er blitt dårligere kvalitet på. Glad han var såpass voksen før han fikk chipen, han er litt usikker så jeg var veldig redd det skulle bli verre. 

Skrevet

Handler det om adferd, snakk heller med en hundetrener. Handler det om helse, at hunden plages av å være inntakt og at dere var det er derfor og den eneste løsningen er å kastrere, da gjør dere det.

Skrevet (endret)

Har god erfaring med det. Fikk en grei pekepinn på om det hjalp for de problemene jeg hadde.  Dette var mer stress problematikk og ikke noe slags frykt. Etter at vi fikk sett hvordan hunden var på kjemisk (1 år), så ble det kirurgisk.  Har ingen dårlige erfaringer med dette, kun positive.  Men man må være obs på hvorfor man ønsker å gjøre dette, så man ikke kan få en forværring av symptomer, spesielt når det kommer til redsler og slike ting. Men mer seskualisert oppførsel og stress pleier det å hjelpe godt på.

Endret av Djervekvinnen

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...