Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastering


Bleu
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Er blitt anbefalt kjemisk kastrering på min hund av veterinær. Noen som kan dele noen erfaringer rundt dette? Både positive og negative mottas med takk :-) Andre opplevelser ved bruk av kjemisk kastrering som kan være til nytte? Er veldig interessert i å høre hva slags nytte en hund kan ha av dette med tanke på div. atferdsproblemer ++ og hva slags hund vi kan se for oss at vi får etter dette.


Må nevnes at ingen konklusjon er dratt enda, men det ser ut som om vi må helle litt mot kjemisk kastrering etter en del konsultasjoner og anbefalinger fra veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor anbefalte vet dette? 

Det kan ha mange baksider, det mest vanlige er at hanner blir mer usikre (evt fryktaggressive) da de mister testosteronet som gjør at de får mer mot, får dårligere pelskvalitet og at de lettere legger på seg.

Positive er at det ofte minsker stress hos hannen i forbindelse med tisper som lukter godt (løpetid, innbilt etc). Kan hjelpe mot forhudskatarr (i normale tilfeller ingen grunn til kastrering), samt enkelte andre medisinske tilfeller.

Jeg mener det skal være for hundens beste, ville kun satt for 6 mnd første gang, - og i hundens buk, slik at det er mulig å operere den ut om hunden får svært negativ virkning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en nå som ble kjemisk kastrert i sommer, fem år gammel. Har ikke merka noen endring på han, bortsett fra at han er slutta med  "episodene" han fikk oftere og oftere før chipen. Problemet var at etter litt stress så ble han helt opphengt i den ene andre hunden min og skulle bare jukke på ham, lukte, pese og stresse. Foregikk i ett par dager før hunden ble normal. Det er heldigvis borte. Han er også mer tilstede på trening MEN jeg har fått en hund nr 3 som også trenes så det kan ha med "konkurransen" å gjøre, ikke akkurat kastreringa. Tror kanskje pelsen er blitt dårligere kvalitet på. Glad han var såpass voksen før han fikk chipen, han er litt usikker så jeg var veldig redd det skulle bli verre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har god erfaring med det. Fikk en grei pekepinn på om det hjalp for de problemene jeg hadde.  Dette var mer stress problematikk og ikke noe slags frykt. Etter at vi fikk sett hvordan hunden var på kjemisk (1 år), så ble det kirurgisk.  Har ingen dårlige erfaringer med dette, kun positive.  Men man må være obs på hvorfor man ønsker å gjøre dette, så man ikke kan få en forværring av symptomer, spesielt når det kommer til redsler og slike ting. Men mer seskualisert oppførsel og stress pleier det å hjelpe godt på.

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...