Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okay.. Så Ymse (Vorsteh, 5 år) har alltid vært glad i kos og folk - det er jo koselig. 
Men i det siste har han vært E K S T R E M T klengete. 

Før så koste vi litt nå og da ila. dagen, men han sov stort sett i "sitt" hjørne i sofan. Han sov også på stua (han har aldri likt å sove i senga mi)
på natta, og kom gjerne innom på morgenen for litt kos. 

Men nå, nå er han plaster. Han er med meg på do, på kjøkkenet, på soverommet.. overalt hele tiden. Han er jo relativt lydig så jeg kan be han bli liggende, og jeg kan be han gå å legge seg. Men han slapper ikke av med mindre han får sove oppå meg. Han er tung, så jeg syns ikke denne nyfunnede kjærligheten for meg er spesielt hyggelig, hvertfall ikke over tid. I skrivende stund ligger han med hodet sitt på armen min. Han sover også inntil meg i senga, alltid med hodet sitt på meg. JEG er ikke så glad i kos, men jeg har ikke hjerte til å nekte han det, han slapper som sagt ikke av og ligger å venter på å få komme å legge seg på meg igjen. 

På kontoret på jobb sitter han også klistret inntil meg, helst på fanget, i stedet for å ligge på plassen sin som han pleide før.

Jeg klarer ikke helt sette fingeren på akkurat når han ble sånn, men det er kanskje 2-3 uker siden. 

Så begynner jeg jo å lure. Er han syk? Føler han seg dårlig? Han er like glad i mat som før, drikker normalt, leker og herjer som en valp (det har han alltid gjort). Avføringen er fin. Han kaster opp gul gugge i perioder, men det har han alltid gjort og har jo med maten å gjøre. Han er ekstremt sensitiv for mat, og blir fort dårlig i magen. Men det er jo ikke nytt. 

Så tanke to, jeg er jo blitt syk. Nå har jeg vært syk i ca. 5 mnd, de tre første sengeliggende, litt bedre nå. Det har ikke gått så veldig utover han, rent treningsmessig. Jeg har folk som går tur med han og aktiviserer han. Han trekker meg på ski/sykkel og er med på snøscooterturer. Så han får mosjonen han er vant til. Vi e rjo mer sammen, da for tiden ikke gjør noe annet enn 8 timer på jobb i uka (som han er med på) og ellers ligger på sofan. Merker han at jeg er syk? Og i såffal hvorfor har han blitt sånn nå, når jeg er hakket bedre enn jeg var? 


Det er jo ikke et stort problem, litt slitsomt bare :P Men har noen andre opplevd noe lignende? 

Skrevet

At du er syk kan godt være en årsak. Jeg ville også sjekket syn og hørsel. Han er jo forholdsvis ung, men Odin har blitt stadig mer kosete med alderen. Usikker på om det har noe med redusert syn og gjøre eller bare alder, det er vel umulig å si.

Skrevet
Just now, simira said:

At du er syk kan godt være en årsak. Jeg ville også sjekket syn og hørsel. Han er jo forholdsvis ung, men Odin har blitt stadig mer kosete med alderen. Usikker på om det har noe med redusert syn og gjøre eller bare alder, det er vel umulig å si.

Hmm ja kanskje ikke så dumt å tenke i de retninger, han virker til å høre og se som før, men det er jo vanskelig å vite. Han har alltid vært litt selektiv i hørselen ? 

Skrevet

Mens jeg leste første del av innlegget tenkte jeg på om du selv kunne være syk. Så jeg tror absolutt det kan ha noe å gjøre med at han kjenner at du ikke er i form ?

Skrevet

Det første jeg tenkte var at han merker at du er syk (egentlig tenkte jeg først at kanskje du er gravid?(for da har jeg opplevd litt sånt fra mine), men det ville du vel visst?

Skrevet
44 minutes ago, *Marianne* said:

Det første jeg tenkte var at han merker at du er syk (egentlig tenkte jeg først at kanskje du er gravid?(for da har jeg opplevd litt sånt fra mine), men det ville du vel visst?

Haha, nei jeg tror ikke jeg er det. *kjøper test for sikkerhetsskyld*

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...