Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okay.. Så Ymse (Vorsteh, 5 år) har alltid vært glad i kos og folk - det er jo koselig. 
Men i det siste har han vært E K S T R E M T klengete. 

Før så koste vi litt nå og da ila. dagen, men han sov stort sett i "sitt" hjørne i sofan. Han sov også på stua (han har aldri likt å sove i senga mi)
på natta, og kom gjerne innom på morgenen for litt kos. 

Men nå, nå er han plaster. Han er med meg på do, på kjøkkenet, på soverommet.. overalt hele tiden. Han er jo relativt lydig så jeg kan be han bli liggende, og jeg kan be han gå å legge seg. Men han slapper ikke av med mindre han får sove oppå meg. Han er tung, så jeg syns ikke denne nyfunnede kjærligheten for meg er spesielt hyggelig, hvertfall ikke over tid. I skrivende stund ligger han med hodet sitt på armen min. Han sover også inntil meg i senga, alltid med hodet sitt på meg. JEG er ikke så glad i kos, men jeg har ikke hjerte til å nekte han det, han slapper som sagt ikke av og ligger å venter på å få komme å legge seg på meg igjen. 

På kontoret på jobb sitter han også klistret inntil meg, helst på fanget, i stedet for å ligge på plassen sin som han pleide før.

Jeg klarer ikke helt sette fingeren på akkurat når han ble sånn, men det er kanskje 2-3 uker siden. 

Så begynner jeg jo å lure. Er han syk? Føler han seg dårlig? Han er like glad i mat som før, drikker normalt, leker og herjer som en valp (det har han alltid gjort). Avføringen er fin. Han kaster opp gul gugge i perioder, men det har han alltid gjort og har jo med maten å gjøre. Han er ekstremt sensitiv for mat, og blir fort dårlig i magen. Men det er jo ikke nytt. 

Så tanke to, jeg er jo blitt syk. Nå har jeg vært syk i ca. 5 mnd, de tre første sengeliggende, litt bedre nå. Det har ikke gått så veldig utover han, rent treningsmessig. Jeg har folk som går tur med han og aktiviserer han. Han trekker meg på ski/sykkel og er med på snøscooterturer. Så han får mosjonen han er vant til. Vi e rjo mer sammen, da for tiden ikke gjør noe annet enn 8 timer på jobb i uka (som han er med på) og ellers ligger på sofan. Merker han at jeg er syk? Og i såffal hvorfor har han blitt sånn nå, når jeg er hakket bedre enn jeg var? 


Det er jo ikke et stort problem, litt slitsomt bare :P Men har noen andre opplevd noe lignende? 

Skrevet

At du er syk kan godt være en årsak. Jeg ville også sjekket syn og hørsel. Han er jo forholdsvis ung, men Odin har blitt stadig mer kosete med alderen. Usikker på om det har noe med redusert syn og gjøre eller bare alder, det er vel umulig å si.

Skrevet
Just now, simira said:

At du er syk kan godt være en årsak. Jeg ville også sjekket syn og hørsel. Han er jo forholdsvis ung, men Odin har blitt stadig mer kosete med alderen. Usikker på om det har noe med redusert syn og gjøre eller bare alder, det er vel umulig å si.

Hmm ja kanskje ikke så dumt å tenke i de retninger, han virker til å høre og se som før, men det er jo vanskelig å vite. Han har alltid vært litt selektiv i hørselen ? 

Skrevet

Mens jeg leste første del av innlegget tenkte jeg på om du selv kunne være syk. Så jeg tror absolutt det kan ha noe å gjøre med at han kjenner at du ikke er i form ?

Skrevet

Det første jeg tenkte var at han merker at du er syk (egentlig tenkte jeg først at kanskje du er gravid?(for da har jeg opplevd litt sånt fra mine), men det ville du vel visst?

Skrevet
44 minutes ago, *Marianne* said:

Det første jeg tenkte var at han merker at du er syk (egentlig tenkte jeg først at kanskje du er gravid?(for da har jeg opplevd litt sånt fra mine), men det ville du vel visst?

Haha, nei jeg tror ikke jeg er det. *kjøper test for sikkerhetsskyld*

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...