Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okay.. Så Ymse (Vorsteh, 5 år) har alltid vært glad i kos og folk - det er jo koselig. 
Men i det siste har han vært E K S T R E M T klengete. 

Før så koste vi litt nå og da ila. dagen, men han sov stort sett i "sitt" hjørne i sofan. Han sov også på stua (han har aldri likt å sove i senga mi)
på natta, og kom gjerne innom på morgenen for litt kos. 

Men nå, nå er han plaster. Han er med meg på do, på kjøkkenet, på soverommet.. overalt hele tiden. Han er jo relativt lydig så jeg kan be han bli liggende, og jeg kan be han gå å legge seg. Men han slapper ikke av med mindre han får sove oppå meg. Han er tung, så jeg syns ikke denne nyfunnede kjærligheten for meg er spesielt hyggelig, hvertfall ikke over tid. I skrivende stund ligger han med hodet sitt på armen min. Han sover også inntil meg i senga, alltid med hodet sitt på meg. JEG er ikke så glad i kos, men jeg har ikke hjerte til å nekte han det, han slapper som sagt ikke av og ligger å venter på å få komme å legge seg på meg igjen. 

På kontoret på jobb sitter han også klistret inntil meg, helst på fanget, i stedet for å ligge på plassen sin som han pleide før.

Jeg klarer ikke helt sette fingeren på akkurat når han ble sånn, men det er kanskje 2-3 uker siden. 

Så begynner jeg jo å lure. Er han syk? Føler han seg dårlig? Han er like glad i mat som før, drikker normalt, leker og herjer som en valp (det har han alltid gjort). Avføringen er fin. Han kaster opp gul gugge i perioder, men det har han alltid gjort og har jo med maten å gjøre. Han er ekstremt sensitiv for mat, og blir fort dårlig i magen. Men det er jo ikke nytt. 

Så tanke to, jeg er jo blitt syk. Nå har jeg vært syk i ca. 5 mnd, de tre første sengeliggende, litt bedre nå. Det har ikke gått så veldig utover han, rent treningsmessig. Jeg har folk som går tur med han og aktiviserer han. Han trekker meg på ski/sykkel og er med på snøscooterturer. Så han får mosjonen han er vant til. Vi e rjo mer sammen, da for tiden ikke gjør noe annet enn 8 timer på jobb i uka (som han er med på) og ellers ligger på sofan. Merker han at jeg er syk? Og i såffal hvorfor har han blitt sånn nå, når jeg er hakket bedre enn jeg var? 


Det er jo ikke et stort problem, litt slitsomt bare :P Men har noen andre opplevd noe lignende? 

Skrevet

At du er syk kan godt være en årsak. Jeg ville også sjekket syn og hørsel. Han er jo forholdsvis ung, men Odin har blitt stadig mer kosete med alderen. Usikker på om det har noe med redusert syn og gjøre eller bare alder, det er vel umulig å si.

Skrevet
Just now, simira said:

At du er syk kan godt være en årsak. Jeg ville også sjekket syn og hørsel. Han er jo forholdsvis ung, men Odin har blitt stadig mer kosete med alderen. Usikker på om det har noe med redusert syn og gjøre eller bare alder, det er vel umulig å si.

Hmm ja kanskje ikke så dumt å tenke i de retninger, han virker til å høre og se som før, men det er jo vanskelig å vite. Han har alltid vært litt selektiv i hørselen ? 

Skrevet

Mens jeg leste første del av innlegget tenkte jeg på om du selv kunne være syk. Så jeg tror absolutt det kan ha noe å gjøre med at han kjenner at du ikke er i form ?

Skrevet

Det første jeg tenkte var at han merker at du er syk (egentlig tenkte jeg først at kanskje du er gravid?(for da har jeg opplevd litt sånt fra mine), men det ville du vel visst?

Skrevet
44 minutes ago, *Marianne* said:

Det første jeg tenkte var at han merker at du er syk (egentlig tenkte jeg først at kanskje du er gravid?(for da har jeg opplevd litt sånt fra mine), men det ville du vel visst?

Haha, nei jeg tror ikke jeg er det. *kjøper test for sikkerhetsskyld*

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...