Hvor krevende er BC sammenlignet med andre "sportshundraser"?

[Petra]

Jeg vurderer border collie som min neste konkurransehund, men sliter med å finne ut av hvor krevende de egentlig er sammenlignet med andre raser som normalt velges til diverse hundesporter som f.eks (jakt)retriever, belger, kelpie, aussie, collie osv.

Jeg forstår jo at dette ikke er den mest naturlige rasen å velge om man bare skal ha en tur- og familiehund liksom, men jeg ser stadig at folk som ønsker en hund å trene og konkurrere med også blir rådet å velge en annen rase. Er det slik at bc'en er mye mer krevende enn de andre "typiske hundesportsrasene" og bare bør eies av helt spesielt interesserte og aktive folk?

Og; er det slik at det er skikkelig bingo å finne en bra BC? Har inntrykk av at det er mye dårlig mentalitet og helse på dem? Er det noen som har tips til gode oppdrettere?

(Jeg konkurrerer i hovedsak agility, men trener en del spor/annet søk og lydighet som avveksling.)

[simira]

Jeg tror nok mange rett og slett er litt "lei" av bc, samtidig som at det har vært en del stress og dårlig mentalitet der. Jeg har inntrykk av at det ikke er altfor vanskelig å finne en god bc hvis man jobber litt med research på oppdrett og ikke kjøper en tilfeldig bc på finn.

De andre rasene du nevner er heller ikke problemfrie, jeg føler ihvertfall ikke at det er noe mer bingo å kjøpe bc enn en av disse rasene. Bc dominerer jo også fortsatt i høye klasser.

[maysofie]

Sålenge man ønsker en hund å trene med regelmessig, så er BC et godt valg for de fleste.

Jeg opplever ikke mine tre noe mer krevende enn endel andre vi trener med, men de er mye mer intensive i arbeidet - og trenger å bli brukt regelmessig. De klarer fint en uke eller tre med bare tur, men etter det begynner de å kjede seg.

Vi har en drøss med fine og dyktige hunder og oppdrettere. Norge er dog sløv med helsetesting, helt generelt, selv om det fortsatt finnes de av oss som gjør det. Ang. sykdom så ville jeg påsett at foreldredyrene er HD-røntget, øyelyst og gjerne har gjennomført et DNA-panel av noe slag. Man burde forhøre seg om OCD og epilepsi hos oppdretter. Svenske Vallhundsklubben har en kjempefin oversikt over affiserte hunder av OCD og epilepsi, verdt å ta en titt da vi har mye samme linjer her i Norge.

Svenskene har krav til HD-status, øyelysing ikke eldre enn et år, samt godkjent gjeterhundprøve for å få registrert valper - således er det kanskje ‘enklere’ å finne valp med litt krav til oppdretter der.

Ville dog påsett at foreldredyrene er aktive gjeterhunder med godkjent prøve, selv om man ikke skal ha en gjeterhund selv. Arbeidslinjene er de som har bygd rasen, og da har gitt oss også den fantastiske sportshunden. Samtidig sier det noe om kapasiteten til arbeid, intensitet, fokus og ikke minst samarbeid, som vi så også trenger i sportshunden. Ikke gå i fella av å kjøpe fra et oppdrett hvor det reklameres med gjeterlinjer, uten at foreldredyra selv har vist at de har egenskapene iboende. Og slettes ikke gå i fella av å kjøpe en hund med fine farger bare pga. det, dessverre innavles det på feks. merle og dilute her til lands.

Vil anbefale Facebook-gruppene Formidling av gjeterhund og Vallhundsgruppen - Kjöp och sälj i søken etter kull og oppdrettere. NSG og SVaK har også valpeformidling på deres hjemmesider.

[Malamuten]

Er man aktiv og trener litt i tillegg så kan man vell strengt tatt ha hvilken som helst hund, sånn hva aktivitetsnivå angår. Spm er vell om resten av pakken er det man vil ha eller takler å ha. Det er vell stort sett det som skiller og som avgjør hvor krevende en hund er eller oppleves for den enkelte.

[Sprettballen]

Jeg vil ikke påstå at BC er noe mer krevende når det kommer til akivitetsnivå enn de andre brukshundrasene, men det er et utrykk som går i at for hver gode BC ligger det ti i jorda. Så det handler nok mer om mentalitet enn aktivitetsnivå.

[maysofie]

14 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg vil ikke påstå at BC er noe mer krevende når det kommer til akivitetsnivå enn de andre brukshundrasene, men det er et utrykk som går i at for hver gode BC ligger det ti i jorda. Så det handler nok mer om mentalitet enn aktivitetsnivå.

Dette uttrykket har jeg aldri hørt, så lurer på hvilke arena det er vanlig å høre?

At det er vanlig å kvitte seg med dårlige arbeidshunder (gjeterhunder) i rasen stemmer dessverre, men det har ingenting med mentaliteten å gjøre.

———

Det sagt, mye av det som oppstår av dårlig mentalitet er direkte knyttet til dårlig aktivisering og oppdragelse.

Syntes ikke man skal sky borderne mer enn noen annen brukshund pga. mentalitet, det er Norges med tallrike rase, og andelen gode hunder er atskillig høyere enn de dårlige  

[Sprettballen]

Akkurat nå, maysofie skrev:

Dette uttrykket har jeg aldri hørt, så lurer på hvilke arena det er vanlig å høre?

Jeg har hørt det i konkurransemiljøet. Lydighet/agility i hovedsak.

[Malamuten]

59 minutes ago, maysofie said:

 

Det sagt, mye av det som oppstår av dårlig mentalitet er direkte knyttet til dårlig aktivisering og oppdragelse.

 

Sikker på det? Hvorfor blir noen dårlige da, mens flust av andre lever som familiehunder med varierende grad av tur og that's it. Uavhengig av linjer og opphav. 

Jeg kan ikke si at aktivitetsmengde har påvirket noe som helst ifht adferd eller mentalitet på noen av mine. Ikke de som er stødige og ikke de som har vært dårlige. Ikke valper og ikke voksne.. Årevis med trening har gjort det bedre, men det er kun lydighet. Samme skrale hunden i bunn uansett.

[Sprettballen]

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Sikker på det? Hvorfor blir noen dårlige da, mens flust av andre lever som familiehunder med varierende grad av tur og that's it. Uavhengig av linjer og opphav. 

Jeg kan ikke si at aktivitetsmengde har påvirket noe som helst ifht adferd eller mentalitet på noen av mine. Ikke de som er stødige og ikke de som har vært dårlige. Ikke valper og ikke voksne.. Årevis med trening har gjort det bedre, men det er kun lydighet. Samme skrale hunden i bunn uansett.

Jeg er enig med deg der. Jeg synes det blir litt for naivt å skulle skylde på aktivitetsnivå når hunden ikke er god. Man kan kontrollere mye med lydighet og ikke minst tilrettelegging i hverdagen, men en hund blir ikke en dårlig hund av mindre aktivitet eller å ikke være i aktiv trening mot sport. Det er jo ikke umenneskelige hunder å ha liksom. Flere av disse hundene er tiltenkt konkurranse, men er rett og slett for ødelagte enten pga. redsler eller stress til at de kan brukes.

Edit:
Jeg sitter med noe, som i mine øyne, er en god hund mentalt av brukshundrase. Hun blir mer dust og valp hvis hun kjeder seg. Biter mer, finner på ramp, plager de andre eller kan være mer bitete ovenfor besøkende, men hun er ikke mindre sosial og trygg for det om. Bare greiere å ha med å gjøre når hun har fått utløp for energien sin.

Endret 9. Januar 2019 av Sprettballen

[maysofie]

6 timer siden, Malamuten skrev:

Sikker på det? Hvorfor blir noen dårlige da, mens flust av andre lever som familiehunder med varierende grad av tur og that's it. Uavhengig av linjer og opphav. 

Jeg kan ikke si at aktivitetsmengde har påvirket noe som helst ifht adferd eller mentalitet på noen av mine. Ikke de som er stødige og ikke de som har vært dårlige. Ikke valper og ikke voksne.. Årevis med trening har gjort det bedre, men det er kun lydighet. Samme skrale hunden i bunn uansett.

Ser det kanskje ble litt dårlig formulert, men har ikke ment at lite aktivitet = dårlig hund i alle tilfeller. At det finnes skrapmentalitet på noen individer av alle raser, det er jo selvsagt. Kanskje vises de dårlige individene enda mer på vår rase som det finnes så mange av ifht. de fleste andre brukshundraser, især når det er blitt avlet i hytt og gevær i diverse kjøkkenoppdrett som selges som sportshunder.

Alle kommer med sine genetiske pakker og miljøpåvirkning, min opplevelse etter å ha vandret rasemiljøet i både sport- og gjeterhundsammenheng er helt klart at en hund som ikke får nok utfordringer og retningslinjer i livet sitt, kan himla fort bli dårlig selv om utgangspunktet er bra. Har sett mang en hund som har vært dårlig i noens hender, men helt fantastisk i andres. Har tydeligvis oppdrettet sådanne også selv.

Min opplevelse er også at man har større sjans til å finne en god hund etter ihugga arbeidshunder/fjøsbikkjer, enn såkalte sportsavlede. Hvis man vandrer rundt på en gjeterhundprøve, så får man et helt annet inntrykk av rasen enn om man vandrer rundt feks. en agilityring. Det er generelt trivelige, rolige og lydige hunder å finne, de fleste vandrer løs på området og omgås også andre hunder.

Syntes det blir like naivt å skulle skylde på dårlig mentalitet i alle tilfeller.

 

8 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg har hørt det i konkurransemiljøet. Lydighet/agility i hovedsak.

Aldri hørt i mine år i rasemiljøet rundt både konkurransering og prøvefelt, iallefall ikke spesifikk om borderen, men hørt brukt om brukshunder generelt.

[Petra]

Oi, jeg har jo glemt å takke for alle de fine svarene jeg har fått! Tusen takk, alle sammen!