Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur og skeptisk veteriner


Smooth
 Share

Recommended Posts

Så, jeg har tenkt heletiden at en valp gjerne kan være med på fysiske aktiviteter så lenge man tar det i valpens tempo og gjerne om valpen er med voksne at man kan ha valpen i bånd nå og da så den ikke springer seg fordervet. 

Uansett jeg var hos vet på 12 ukers vaksine (Men hun er 13 uker) og sa at vi er nå ute og hilser på folk, hunder og barn og selvfølgelig går vi litt tur. Dette reagerte hun veldig på. (Vi begynte gå litt lenger og med de voksne hundene når hun var 11 uker før det bare tisseturer Og båndtrening)

Hun mente valper ikke skal trimmes for det trengs ikke og de burde heller bare få miljø trening og sosialisering. Når jeg da prøvde forklare hva og hvordan var hun veldig sånn "Ja det er jo fint, men det er farlig..." Og det var ikke snakk om litt fysisk aktivitet engang.  Her fikk valper nok inne. 

Er jeg for tidlig ute? Vet mange spørr her inne og lette etter tråd men fant ikke og husker ikke helt hvordan alder valpene var i. 

Vet forresten man ikke skal ta alt veterinæren sier som god fisk, men det er 6 år siden sist valp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hjelpes. Valper har godt av å få brukt kroppen de også. Nå er det ikke en helt god sammenligning, men barn har også godt av å klatre, styre og løpe ute, så lenge det ikke fokuset er på prestasjon og treningspress.

Hvorfor var dette farlig, mente hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes noen mennesker, inkludert veterinærer, som mener at valper ikke skal gås turer med før de er minst 6 mnd. Personlig er jeg ikke noen tilhenger av den teorien og tenker med skrekk og gru på hvordan en 6 mnd gammel siberian husky valp hadde vært å ha i hus dersom den ikke ble luftet utenfor hagen... 
Jeg begynner å gå turer med mine som 5-6 uker gamle (de som er født hos oss ved og merke), dvs tar dem med i skogen og lar de løpe. Bruker fryktelig lang tid på noen 100 m i den alderen der :) 
3,5 mnd gamle har jeg hatt de med på 11 km lang fjelltur, men da såklart med roligere dager i etterkant. Men ikke noe problem for valpene :) 

På bildet under er Såga og Orca 3,5 mnd gamle, sammen med mannen (jeg er fotografen). Nå er de 4,5 år gamle og har absolutt ikke tatt skade av det. Orca er også HD rtg med A som resultat, for de som måtte påstå at aktivitet gir HD (ja, de menneskene finnes).
 

Solstien_16aug14p.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer også på hva denne veterinæren begrunnet påstanden sin med.

I følge et par studier som ble gjort på miljøfaktorer og forekomst av HD, konkluderte de vel med at valper som vokste opp på glatte gulv og vintervalper (som ikke fikk gått mye på terreng/gress) hadde større risiko for å utvikle HD.

Fornuftig mengde aktivitet har ingen uheldige konsekvenser som jeg vet om. Fysisk aktivitet bidrar til å styrke bein, sener, ledd, balanse og kordinasjon. Man legger et grunnlag som forbereder dem på å tåle større belastninger etter hvert. En dårlig hofte vil forøvrig kunne ha stort utbytte av godt utviklede muskler rundt leddet.

Valper bør ikke utsettes for anstrengende og ensidig belastning før de er høvelig utvokst, da de er mer sårbare ved overbelastning i denne perioden. Å få leke, løpe eller gå fritt i eget tempo er derimot ikke belastende aktivitet, ei å rusle rolig i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, simira said:

Nei hjelpes. Valper har godt av å få brukt kroppen de også. Nå er det ikke en helt god sammenligning, men barn har også godt av å klatre, styre og løpe ute, så lenge det ikke fokuset er på prestasjon og treningspress.

Hvorfor var dette farlig, mente hun?

Valper vokser så fort og da blir de skadet av tur. Man kan heller gå/bære de en plass å sitte mens de lukter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Tvert i mot. De trenger å utvikle både muskulatur for å støtte opp og avlyste ledd osv når de vokser og blir tyngre. Det er skadeforebygging og viktig. Det er også viktig for motorisk utvikling osv. Akkurat som menneakebarn så er valper veldig aktive og det skal de være. Bare unngå hardt arbeid og lange monotone turer. La valpen bevege seg mest mulig fritt, la den snuse og utforske, la den leke og utfolde seg og gå tur. Det er bare fint?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått i skogen med mine fra de er 8-9 uker. Kan godt være lenge ute uten å gå langt! Valper skal ikke overbelastes, men å rusle rundt i lett terreng, klatre og klyve litt, lære balanse og koordinering er uvurderlig for valper. Det som ikke er bra for dem, er å leke med større og tryngre hunder som løper dem ned og harver over dem, det kan lett gi belastningsskader.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om veterinæren har lyttet til, evt lyttet til noen som har lyttet til, Turid Rugaas. Jeg har hverken hørt eller lest noe av hennes materiale (bortsett fra noe på nett), men det er i alle fall skapt et eller annet bilde basert på uttalelser hun har hatt om at valper er fryktelig skjøre både fysisk og psykisk. Med forbehold om at Rugaas blir misforstått, så er det i alle fall det som henger igjen.

Er det en ting alle unger av pattedyr har til felles, så er det behov for masse og variert lek og utforsking. Både for deres fysiske og mentale utvikling. At en veterinær, av alle, ikke innser dette er rett og slett utrolig, Man skal selvsagt se opp for om det kan bli for mye, men det er normalt sett ikke noe problem så lenge valpen får styre aktiviteten selv (i motsetning til å presse valpen gjennom masse kurs, trening eller annet «program»). Og man skal selvsagt være obs på underlag/miljøer som kan skade en kjempeivrig  hund i rask vekst så som glatte og harde underlag i form av gulv, asfalt og lignende. Snø, lyng, gress, myr, sand, buskas, tuer ... et bokstavlig talt naturlig miljø å boltre seg i er helt glimrende. Om det skjer 10 minutter eller 2 timer daglig, det får man se an valpen på ...

Jeg tviler på at det forklarer hele uttalelsen til veterinæren her, men i en del tilfeller så tror jeg det kan være snakk om at man har forskjellige definisjoner på sentrale begreper, og at man derfor snakker litt forbi hverandre. Hva er miljøtrening i skogen og hva er tur, feks? Hva er trim og hva er lek, eller - igjen - tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som med barn; ut og utforske, utvikle motorikk og balanse etc på barnets premisser. Det er vel ingen som holder barna i ro til de er 18 år fordi det er farlig med mosjon før? Samtidig putter man ikke på barnehagebarna tunge sekker og setter seg som mål å gå 8 km på tur liksom, men går en tur som barnet synes er passe og får utbytte av.

Samtidig synes jeg dette med antall minutter som eks rugaas bruker blir så dumt, fordi det kan inneholde så mye. Husker jeg fikk så øra flagra da jeg nevnte at jeg var ute med Lykke i 1 1/2 time da hun var 10 uker :blink: Sannheten er at vi gikk kanskje 2 km, men plukka blåbær etc og susa rundt og derfor brukte vi lang tid, selv om vi ikke gikk langt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått turer med min og latt han utfolde seg fysisk siden jeg fikk han. Jeg har unngått for mye trekk (han er 9 mnd nå), men jeg har gått lange turer med han. Jeg har gradvis økt turlengden og han har mange ganger vært med på turer hvor vi har gått ca 1 mil og vært ute omtrent hele dagen. Trekk og kløv venter jeg med, men ellers får han være med. Mye ulent terreng med ulikt underlag. Har gjort det med andre hunder tidligere og aldri hatt noe problem med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Midas skrev:

Jeg har gått turer med min og latt han utfolde seg fysisk siden jeg fikk han. Jeg har unngått for mye trekk (han er 9 mnd nå), men jeg har gått lange turer med han. Jeg har gradvis økt turlengden og han har mange ganger vært med på turer hvor vi har gått ca 1 mil og vært ute omtrent hele dagen. Trekk og kløv venter jeg med, men ellers får han være med. Mye ulent terreng med ulikt underlag. Har gjort det med andre hunder tidligere og aldri hatt noe problem med det. 

Signerer! Jeg har gått skogsturer med alle mine som valper og ser på det som viktig for valper mtp motorisk utvikling ? Alle mine er hd/ad fri så de har tydeligvis ikke tatt skade av det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke tur med valper for turen sin del, som i mosjon, men de må jo nødvendigvis bevege seg litt for at man skal kunne sosialisere og miljøtrene. Jeg bryr meg ikke så mye om hvor langt vi går eller hvor lenge vi er ute, det er antall inntrykk som betyr noe. Jeg kunne gjerne være ute en time, der vi gikk noen hundre meter. Lekte, trente og bare utforska nærmiljøet. Vi traff kanskje ikke så mange på denne turen heller. En og annen hund av og til, og kanskje et menneske som ville hilse. Hvis vi f.eks. treffer flere hunder og flere mennesker, kan det være nok med 15 minutter, pga. inntrykkene. Det har variert når jeg har begynt å ta med valpen på "skikkelige" turer, altså turer der vi har gått en tur med mål og mening og ikke bare surre rundt. Det har jeg begynt med alt fra 2,5 mnd. til 3 mnd. alder. Det går fortsatt i valpens tempo og det er fortsatt antall inntrykk som bestemmer lengden i hovedsak, men de begynner å tåle mer før de blir slitne. 

Jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man skal følge fastsatte regler for hvor lenge man kan være ute med valpen. Valper er individer, og noen tåler mer inntrykk enn andre. Man må se an hver enkelt valp. I tillegg er det viktig å ta med i beregningen at fysisk ufoldelse er viktig for vekst og utvikling. Både fysisk og mentalt. Komme seg over hindringer, bruke hodet for å finne hvordan man skal komme seg hit og dit. Finne ut at det kanskje ikke var så lurt å løpe i hundre ned en bakke med røtter og gresstuer. Jeg begrenser valpene lite når de går på egenhånd. Det er læring i det også. 

I tillegg er det jo litt tullete å kaste bort den perioden av valpens liv der den er mest avhengig av deg og tilbyr helt av seg selv masse gode atferder du vil belønne (komme på innkalling, ta kontakt med deg osv.). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det viktigste jeg gjør med mine valper er å være masse ute i terrenget, skogen og fjellet. Vi kan være ute i mange timer, så lenge det går på valpenes premisser og at de får hvile når de trenger. Det er viktig for valpene å bygge muskler, få god koordinasjon og forståelse for terreng. Mine hunder har et liv med mye tur og fysisk aktivitet, så jeg syns det er veldig viktig å legge et godt grunnlag (jeg har en hund som jeg overtok som voksen. han har ikke grunnlag i det hele tatt.. merker fremdeles etter to år hos oss at han er mye mer klønete i terreng enn de andre). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...