Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglhund som ikke går så stort


Lailakatrin
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Er i planleggingsfasen om å få meg stående fuglhund til bruk på skogsfugl og rype.

Lest om ulike raser og vært med på jakt. Hører ofte at linjer og trening ofte har mer å si enn den enkelte rase.

Det jeg er litt uvant med, er hunder som går ganske stort. Er bekymret for å ikke ha kontroll eller oversikt til en hver tid. Vinterstid går det en del rein i jaktområdet her og vil ikke ha en hund som jakter på egenhånd og risikere at den slår over på rein eller annet klovvilt og utenfor mitt synsfelt. Her i området er det aversjonskurs mot sau, men tror ikke det er er så vanlig mot rein her. Og har dere kunnet stole på det, at selv om hunden er  utenfor synsfeltet ditt så går den ikke på annet vilt enn fugl?
Vet om hunder som skjønner forskjell på fjellet og stedet aversjonskurset holdes og går på sua, rein og andre dyr når den kommer på fjellet og ikke har strømhalsbåndet på. Men når den er tilbake på aversjonskurs så er den veldig unnvikende for sau.

Jeg er vant med gjeterhundraser som er innenfor synsvidde til en hver tid. ;)

Er det en treningssak hvor stort hundene går, eller bør jeg se etter rase og linjer der hundene ikke går så bredt ut? 
Så langt er irsk setter den rasen som tilitaler meg mest, og oppdrettere og jaktprøver viser at det er litt ulikt hvor bredt de går. 
Münsterländer er også aktuelt.

Er det mye trekkegenskaper i settere? Jeg er ikke så stor av meg og en sterk hund med mye trekk kan være problematisk (derfor er vorsteh utelukket bl.a.). Vet det kan trenes men hvis hunden har medfødt stor trekklyst, så må det mer trening til. 

Håper noen har erfaringer å dele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også.

Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg mest erfaring med engelske settere og pointere, og helt ærlig så får du de som du vil. Jeg bruker å stoppe mine konsekvent som unghunder ved 100m, og som voksne så ser jeg atter de alltid snur rundt 80-90m, hvis deg går 100-110, så har de fugl i nesa, og stopper og står. 

Jeg stoler på mine at de flyr etter fugl, begge mine pointere kan dra opp en hare, men rådyr syns de er litt ekle, samme med annet vilt. Sauer er ingen av de strømma for, da de begge var redde :P Min farfar sine engelske settere er strømma for sau, med stort hell på fjellet :) 

Min erfaring er atter settere/fuglehunder flest gjerne vil trekke, men ikke alle, min yngste pointer er ikke så lysten på å trekke feks, mens min eldste er et rent ******* å få til å gå pent i halsbånd. Så der går det nok mest på huet på hundene generelt :P 

Har noen venniner med irsk setter, så mitt inntrykk av dem er at de er lette og behagelige hunder, ingen av disse trekker så mye så vidt jeg har fått med meg heller så :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Tyttebæra skrev:

Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også.

Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.

Takk for info. Også hørt fra gordon eiere at de valgte den rasen mye pga av egenskapene på jakt i skog :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Carro92 skrev:

Nå har jeg mest erfaring med engelske settere og pointere, og helt ærlig så får du de som du vil. Jeg bruker å stoppe mine konsekvent som unghunder ved 100m, og som voksne så ser jeg atter de alltid snur rundt 80-90m, hvis deg går 100-110, så har de fugl i nesa, og stopper og står. 

Jeg stoler på mine at de flyr etter fugl, begge mine pointere kan dra opp en hare, men rådyr syns de er litt ekle, samme med annet vilt. Sauer er ingen av de strømma for, da de begge var redde :P Min farfar sine engelske settere er strømma for sau, med stort hell på fjellet :) 

Min erfaring er atter settere/fuglehunder flest gjerne vil trekke, men ikke alle, min yngste pointer er ikke så lysten på å trekke feks, mens min eldste er et rent ******* å få til å gå pent i halsbånd. Så der går det nok mest på huet på hundene generelt :P 

Har noen venniner med irsk setter, så mitt inntrykk av dem er at de er lette og behagelige hunder, ingen av disse trekker så mye så vidt jeg har fått med meg heller så :) 

Lærer du dem en stopp kommando eller bruker du fløyte? :)
Så bra å høre dine erfaringer. Og at de fokuserer mest på fugl og ikke annet vilt. 

Bra det er litt varierende med trekklyst. Så om man har flere valgmuligheter og hundene som brukes i avl er gode, så kan man kanskje tillate seg å se etter de som ikke har mest trekk akkurat ;) Så lengde de andre egenskapene er brukbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.12.2018 at 8:19 PM, Lailakatrin skrev:

Hei :)

Er i planleggingsfasen om å få meg stående fuglhund til bruk på skogsfugl og rype.

Lest om ulike raser og vært med på jakt. Hører ofte at linjer og trening ofte har mer å si enn den enkelte rase.

Det jeg er litt uvant med, er hunder som går ganske stort. Er bekymret for å ikke ha kontroll eller oversikt til en hver tid. Vinterstid går det en del rein i jaktområdet her og vil ikke ha en hund som jakter på egenhånd og risikere at den slår over på rein eller annet klovvilt og utenfor mitt synsfelt. Her i området er det aversjonskurs mot sau, men tror ikke det er er så vanlig mot rein her. Og har dere kunnet stole på det, at selv om hunden er  utenfor synsfeltet ditt så går den ikke på annet vilt enn fugl?
Vet om hunder som skjønner forskjell på fjellet og stedet aversjonskurset holdes og går på sua, rein og andre dyr når den kommer på fjellet og ikke har strømhalsbåndet på. Men når den er tilbake på aversjonskurs så er den veldig unnvikende for sau.

Jeg er vant med gjeterhundraser som er innenfor synsvidde til en hver tid. ;)

Er det en treningssak hvor stort hundene går, eller bør jeg se etter rase og linjer der hundene ikke går så bredt ut? 
Så langt er irsk setter den rasen som tilitaler meg mest, og oppdrettere og jaktprøver viser at det er litt ulikt hvor bredt de går. 
Münsterländer er også aktuelt.

Er det mye trekkegenskaper i settere? Jeg er ikke så stor av meg og en sterk hund med mye trekk kan være problematisk (derfor er vorsteh utelukket bl.a.). Vet det kan trenes men hvis hunden har medfødt stor trekklyst, så må det mer trening til. 

Håper noen har erfaringer å dele :)

Hvis du ønsker kontroll eller oversikt til enhver tid, så er egentlig ingen av de stående fuglehundrasene noe for deg.  Da vil jeg heller anbefale en støtende rase, f. eks. jaktocker eller jaktspringer.  Aversjonsdressur - utført på rett måte - er vanligvis meget effektivt med godt og varig resultat.

Om hunden går stort eller moderat er en kombinasjon av både de nedarvede egenskapene og miljøet (eier).  Man kan helt klart påvirke hundens søk via dressur.

Ja, det er mye fremdrift (trekkegenskaper) i fuglehunder.  Det er vel hovedgrunnen til at de avles inn i Alaska huskyen.  Men det er ikke så veldig vanskelig å lære de å ikke trekke i båndet likevel, samtidig som de liker veldig godt å f. eks. snørekjøre.  Irsk setter har jo blitt brukt nye til trekking.  Kl. Ml. er jo en mye mindre hund, og er kjent for å være lettdresserte.  Hvis du ønsker deg en hund som ikke går så stort er jo Kl. Ml. en utmerket rase.  De fleste IS går mye større.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Lailakatrin skrev:

Lærer du dem en stopp kommando eller bruker du fløyte? :)
Så bra å høre dine erfaringer. Og at de fokuserer mest på fugl og ikke annet vilt. 

Bra det er litt varierende med trekklyst. Så om man har flere valgmuligheter og hundene som brukes i avl er gode, så kan man kanskje tillate seg å se etter de som ikke har mest trekk akkurat ;) Så lengde de andre egenskapene er brukbare.

Jeg roper de bare inn konsekvent, bruker lite fløyte da jeg glemmer alltid den ? men har «fløyte» på GPS halsbåndet som også kan brukes, men mest går det på stemmen min ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.12.2018 at 10:47 AM, Carro92 skrev:

Jeg roper de bare inn konsekvent, bruker lite fløyte da jeg glemmer alltid den ? men har «fløyte» på GPS halsbåndet som også kan brukes, men mest går det på stemmen min ?

Takk for svar :D

Høres veldig kjekt ut og ikke så uoversiktlig ut som jeg først trodde:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.12.2018 at 12:22 AM, spot skrev:

Hvis du ønsker kontroll eller oversikt til enhver tid, så er egentlig ingen av de stående fuglehundrasene noe for deg.  Da vil jeg heller anbefale en støtende rase, f. eks. jaktocker eller jaktspringer.  Aversjonsdressur - utført på rett måte - er vanligvis meget effektivt med godt og varig resultat.

Om hunden går stort eller moderat er en kombinasjon av både de nedarvede egenskapene og miljøet (eier).  Man kan helt klart påvirke hundens søk via dressur.

Ja, det er mye fremdrift (trekkegenskaper) i fuglehunder.  Det er vel hovedgrunnen til at de avles inn i Alaska huskyen.  Men det er ikke så veldig vanskelig å lære de å ikke trekke i båndet likevel, samtidig som de liker veldig godt å f. eks. snørekjøre.  Irsk setter har jo blitt brukt nye til trekking.  Kl. Ml. er jo en mye mindre hund, og er kjent for å være lettdresserte.  Hvis du ønsker deg en hund som ikke går så stort er jo Kl. Ml. en utmerket rase.  De fleste IS går mye større.

Takk for svar :)

Kleiner Münsterländer kan være et alternativ ja. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...