Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor brukshund, hund nr to


Recommended Posts

Skrevet

Dette er enda bare en tanke, men jeg vurderer hund nr to til sommeren igjen. Vi fikk en Breton hannvalp i sommer, og det fungerte utrolig bra å få valp på den tiden av året da jeg har to måneder sommerferie. 

Som sagt har vi en hannhund fra før. Han er snart 9mnd og vil være 1år og noen måneder når valp nr to evt kommer i hus. Første spørsmål er som følger; hvordan er det å få hjem en ny valp mens hund nr en er i den alderen? Erfaringer? Fordeler/ulemper?

Så til selve rasevalget. Det synes jeg ikke er lett. Forrige gang bestemte vi oss for at vi skulle ha jakthund, det skal vi nødvendigvis ikke denne gangen. Forrige gang var det sambo som fikk «viljen» sin, og selvom jeg synes det er gøy å være med på fugletrening og jaktprøver og generelt interesserer meg for all slags trening av hund, så ønsker jeg denne gangen en hund av mer bruks-type. En som ikke har (hvertfall ikke så mye) jaktinnstinkt. 

Det jeg ønsker meg er:

- At hunden er av middels størrelse (50cm er maks)

- At den har et middels aktivitetsbehov (helst litt mindre enn Bretonen, men ettersom han uansett får to gode turer om dagen så kan jo den andre også være med, men Bretonen får jo jakt og jakttrening i tillegg)

- Førerorientert 

- Mildt gemytt

- Jeg liker ikke stress, så helst så lite som mulig av det

- Helst ikke så mye lyd. Bretonen vår sier aldri noen ting og det er veldig behagelig. Litt varsling når det ringer på kan vi jo tåle

- Det hadde vært veldig kjekt å kunne ha med hunden løs på rideturer 

- Den må helst tåle en lørdagskveld på sofaen i ny og ne når han andre er med samboeren på jakt? dette punktet går også da under av-knapp innendørs. Det er fint å være aktiv ute, men inne tar vi det med ro

- Helst så lite pelsstell som mulig, men dette er ikke kjempe viktig

- Den må være sosial og fungere fint med både andre hunder, barn og mennesker generelt

- Jeg ønsker å bruke den litt i lydighet og agility (jeg vet ikke i hvor stor grad enda), men mest av alt på tur i skog og mark, og da vil jeg helst at den holder seg i nærheten

 

Jeg har tidligere blitt anbefalt Dansk svensk gårdshund, men ønsker også andre tips. Jeg har skjønt at dsg ikke er så veldig homogen rase, så evt vil jeg vel kunne trenge hjelp til å finne riktig oppdrett.

Skrevet

Jeg tenker at labrador kunne passe godt jeg da. Men jeg ville definitivt ventet et år til (minst), så førstemann får bli voksen og modnet seg litt. Du risikerer at han går flere steg tilbake i hverdagslydighet og oppdragelse, og det er mye jobb å følge opp grunnlydigheten på begge to. I tillegg krever de nok mer separat arbeid enn om førstemann allerede er voksen.

Jeg fikk nr to da førstemann var fire, og det å ha en voksen, veloppdratt hund er en så utrolig god hjelp når man har valp. Da vet du hvor du har den ene hunden når den andre henger i taklampa, og det funker faktisk at førstemann går foran med et godt eksempel på ting.

Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at labrador kunne passe godt jeg da. Men jeg ville definitivt ventet et år til (minst), så førstemann får bli voksen og modnet seg litt. Du risikerer at han går flere steg tilbake i hverdagslydighet og oppdragelse, og det er mye jobb å følge opp grunnlydigheten på begge to. I tillegg krever de nok mer separat arbeid enn om førstemann allerede er voksen.

Jeg fikk nr to da førstemann var fire, og det å ha en voksen, veloppdratt hund er en så utrolig god hjelp når man har valp. Da vet du hvor du har den ene hunden når den andre henger i taklampa, og det funker faktisk at førstemann går foran med et godt eksempel på ting.

Veldig godt poeng! Har tenkt litt på Labrador, men hvordan er det hvis jeg ønsker å begynne å konkurrere i agility med en sånn? Men så har jeg størst inntrykk av rasen som «lat sofagris» da, så det sier vel litt? det finnes ikke andre retriever-raser som kunne egnet seg bedre?

Endret av ebmille
Skrevet
Just now, ebmille said:

Veldig godt poeng! Har tenkt litt på Labrador, men hvordan er det hvis jeg ønsker å begynne å konkurrere i agility med en sånn? Men så har jeg størst inntrykk av rasen som «lat sofagris» da, så det sier vel litt? det finnes ikke andre retriever-raser som kunne egnet seg bedre?

Du kan jo se på toller for eksempel, bare vær obs på at de kan ha litt rusk mentalt. Men når det gjelder labradoren som lat sofagris så synes jeg den er veldig undervurdert. Du får selvfølgelig jaktvarianten, men også standardvarianten er fullt brukandes til sport på hobbybasis så lenge man holder de i form og ikke overfôrer.

Ellers kan jo kanskje springer spaniel være noe, om det er greit med litt pelsstell.

  • Like 1
Skrevet

Det du beskriver passer i alle fall en retriever av noe slag, men skal du overholde kravet ditt til størrelse så snakker man vel fort en toller (best match størrelsesmessig) eller en av jaktvariantene (golden, labrador). Kan du gå litt opp i størrelse så vil en «vanlig» labrador, golden eller flat passe bra. Ellers kanskje en eller annen spaniel, feks engelsk springer spaniel. Og så har jeg falt veldig for stabijoun i det siste, og tror den også ville passet bra, men har bare møtt to individer så erfaringsgrunnlaget mitt er lite der og jeg har null oversikt over avlen.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du vil ha en rase med lite lyd og lite jaktinstinkt, så for all del ikke kjøpe en DSG hvert fall :P De kan ha plenty både jaktinstinkt og lyd. Vår er verken særlig stille og den holder seg heller ikke i nærheten på tur. Eller...han er i nærheten, men han går egentlig turen alene, for han er konstant på jakt. 

Jeg synes ellers kriteriene dine er litt vanskelige mtp. bruken. For det er mange raser som passer om du bare vil "prøve ut" agility og lydighet, men det blir jo mye kjekkere om du kan trene det med en hund som har driv nok til at det blir gøy. Det er litt demotiverende å trene med en hund som du må hale alt utav. Samtidig ønsker du lite stress og et moderat aktivitetsnivå. Vil du ha en rase som er kjekk på treningsbanen, må du også regne med at den trenger litt ekstra i hverdagen. Likevel er hunder svært tilpasningsdyktige, og de fleste raser vil være helt fornøyd med en time eller to tur til dagen og kanskje litt mental trening attåt. 

Jeg synes kanskje sheltie passer en del av dine kriterier. De kan ha litt lyd da, men det er ikke sikkert det trenger å være så ille mye lyd. En del kan nok forebygges. 

Når det kommer til aldersforskjell, så kommer det an på hvor mye arbeid du ønsker deg. Jeg har 4 hunder, der tre av de er mine. De har en aldersforskjell på 1,5 år mellom hver hund. Det er og har til tider vært ganske hektisk. Den "voksne" er fortsatt ikke voksen, men det nok aldersforskjell til at de ikke blir pubertale samtidig. Den største utfordringen hos oss har vært å beholde roen inne, da den "voksne" fortsatt er ganske leken, og valpen sier jo ikke nei-takk. I tillegg har gjerne den voksne vært for ung til å greie å håndtere valpen, så det har gjort at jeg har måttet gripe inn i mye større grad enn jeg har gjort når jeg har hatt voksen hund med valp. Fordelen er at valp har sklidd rett inn uten styr fra dag en. Jeg har måttet "overtale" den voksne litt mer når den faktisk er voksen og det har kommet valp i hus. Ikke at det har vært noe nevneverdig styr, det har gått over etter noen dager, maks en uke. 

Skrevet

Når jeg gjelder å trene agility (og lydighet, antar jeg) så er dette noe du kan gjøre med mer eller mindre ALLE raser, selv om det kanskje kreves forskjellige treningsmetoder og tidsbruk. Som eier av en litt uvanlig spirr selv synes jeg det er ekstra gøy når man ser noe "utenom det vanlige" på banen, og bare fordi de ikke er utbredt på de store showene betyr ike det at de ikke kan brukes. 

Det er ikke til å stikke under en stol at dersom du konkurrerer i størrelsesklasse stor, så er det nærmest umulig å hevde seg i klasse 3 uten en gjeterhund. Sånn er det bare blitt. Men klasse 3 er tross alt tilsvarende eliteklassen, og det er farten, ikke ferdighetene på banen, jakthundene taper på. Så om du bare vil gjøre dette for gøy og ikke har ambisjoner om å trenge deg inn på landslaget er jakthundene helt fine å bruke til agility, og de er ofte i stand til å gå disse feilfrie rundene som kan være gull verdt på alle nivåer. Så akkurat det ville ikke jeg bekymret meg over, og når det kommer til labradoren har jeg sett flere som løper gode løp med dem. Du kan jo også tenke på at de hundene som raver høyest innenfor disse sportene krever også mye mer i hverdagen, så du får veie opp hva som er viktigst for deg. 

Jeg er enig i at sheltie kan passe dine kriterier - få hunder som er så tilpasningsdyktig i forhold itl aktivitetsnivå og arbeidskapasitet som sheltien, etter det jeg har erfart. Bjeffing finnes selvfølgelig, men de bjeffer jo ikke på ingenting heller, så det kan helt fint trenes på. Også er den en "mild" gjeterhund, så de er lette å trene, myk og førerorientert, og har ikke like mye innstinkt til å stikke på jakt i skogen som for eksempel en jaktcocker eller terrier. 

Også må jeg jo si som alltid blir foreslått i sånne tråder - hva med puddel? :) Mellompuddel for eksempel? Det har jeg også fått inntrykk av at er litt sånn potet-hund, er hva du gjør den til, lett å trene, grei å ha med å gjøre, osv. Innbiller meg at det er mindre bjeffing og stress på dem også.

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...