Gå til innhold
Hundesonen.no

Islendingen Salka (collie-blanding)


Salka
 Share

Recommended Posts

Den lille gledessprederen Salka ble født 7. september, mamma er collie langhåret og pappa er border collie - begge to fantastisk snille og morsomme familiehunder på en stor hestegård på Island. Hun kom til meg da hun var 9 uker, og har på den lille tiden hun har vært her vist seg å være en særdeles morsom, fornuftig og avslappet liten dame. Klager ikke mye, skjønner ikke helt greia med at man ikke får tisse inne men tisser mest ute, vil helst sitte på fanget til alle hun møter og skjønner at det er lurt å holde avstand til både hester og store hunder, selv om de jo er såå spennende. 

Tar det meste på strak pote, kommer spurtende om man roper på henne, skjønte med en gang at det ikke var noe farlig å gå i bånd, bilkjøring er ikke noe problem og det er helt ok å være litt alene i buret mens "mamma" tar en kort ridetur. Mamma er forsåvidt også ganske morsom, for hun har aldri hatt valp før, så hun er ganske hysterisk og vet ikke alltid helt hva hun gjør, men hun mener alt godt :P 

Salka skal være gledesspreder og stallhund, og ser ut til å trives godt med å bo i leilighet over stallen, med en liten ridehall helt for seg selv som hun kan leke i når det er typisk islandsk drittvær, og så er det fullt av store, grønne gressflekker, turstier og morsomme ting å lukte på over alt utenfor stallen, ti minutter fra Reykjavík sentrum. 

salka.JPG.13e0c7b7fde69b862f90013e43334834.JPG

salka2.JPG.14eb758cdaaeda161352588251d945b9.JPG

salka3.JPG.5bd4434b5b6f0d9e6993502605f6e69f.JPG

Flere bilder får dere snart, når jeg har øvd meg litt mer på å ta bilder av hyperaktiv valp! 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Salkaen begynner å bli såpass flink på kommandoen bli at det er mulig å ta bilder av henne ? Var så fint lys når jeg var ute med henne i lunsjen, så fikk tatt disse: 

4FBB5973-BA0E-47A2-BEF3-4ABE6CEA0ACA.thumb.jpeg.a2c5af809409bbc8178ee1e1d6b71401.jpeg

57F204D1-51D8-49A8-9F35-CEBE0D23A480.thumb.jpeg.21cd7ee05f6b189c402038616551ed65.jpeg

:wub:

Nå har hun krølla seg sammen og sovna på fanget mitt, hun har sjeldnere og sjeldnere tid til det og snart er hun vel alt for stor til det, så det nytes ❤️ UhellENE inne det siste døgnet (etter nesten en uke uten uhell) blir nesten glemt når hun er så søt!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er Salka 3 måneder ? Og hun har vært hos meg i fire uker, selv om det føles som hun alltid har vært her! Hun er fortsatt drømmevalpen, så snill og morsom. Vi har vært på to valpetreff, og møtt mange hunder i stallområdet, men må bli litt flinkere til å reise inn i byen og se på folk og dyr der. Hun elsker å løpe løs og utforske, men er flink til å komme og sjekke om jeg har noe godteri :P Å gå i bånd er heller ikke noe stort problem, men det er på ingen måte like morsomt! 

I anledning dagen ruslet vi ned til dyrlegen i dag for å veie oss, og lille valpen min er blitt hele 7,5 kg ? Begynner å bli stor og sterk og ser veldig bra ut i kroppen syns jeg, sunt å være stallhund!

ACFB87DD-FE57-4BA5-8746-3B698E68FA4B.thumb.png.12fa6c9f50056e03ea03793018d1cbe5.pngSalka og ‘’storebror’’ Tumi

46181B86-C7E9-448F-90AE-A6D3C75CB479.thumb.jpeg.10ed5c05724e66b6696511527b315371.jpegHar heldigvis fortsatt tid til å sove litt i sofaen i blant ❤️

3855BF86-30E0-414B-8A9F-F141D13F714B.thumb.jpeg.8325170917e649275358e5fe2a9e4ca5.jpeg

D8E13843-7F27-4C2E-92C0-2E666595D099.thumb.jpeg.0ccb1fd5ba9b8045d5b81ae5429e0b9c.jpeg

❤️❤️❤️

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Salkaen min er blitt et helt, halvt år ? 6 mnd her om dagen, vokser som ugress og er nå nesten 15 kg. Sjarmerer alle i sin vei, og jeg har allerede fått flere spørsmål om jeg ikke har tenkt til å få et kull etter henne for de vil også ha sånn fin og snill hund.

Vi har ikke fått utforska verden helt like mye som vi hadde tenkt til, jeg har enda ikke somlet meg til å melde oss på valpekurs eller noe sånt - det er nok å gjøre i stallhundarbeidet og så er vi flinke til å gå lange turer! Har et fantastisk turområde rett bak huset hvor det er endeløst av stier og gangveier, der hundene kan være løse hele året ? Så der er vi så ofte som mulig, møter masse lekekamerater og hundefolk. Hittil har vi heldigvis bare møtt snille og veloppdratte hunder, og Salka er supersosial og har lekt så fint med alle vi har møtt ☺️ 

Har uten tvil vært utrolig heldig med henne, og jeg gleder meg såå til fortsettelsen! 

4CD14CE4-8271-4F41-8FAD-4899637E8B4A.thumb.jpeg.e0539feb906ece28276e40eafbe35828.jpeg

B5980B4D-0364-4565-8152-774D2795E2A9.thumb.jpeg.32d0e37eab150b63ab506ccfaedfed7a.jpeg

E9EE7EC0-845C-44DB-9044-9BC17A7EDF30.thumb.jpeg.fdf0cf30537fca3bd240384e2cf20ae3.jpeg

DB1C5DFF-69E0-470A-A260-3E7F6E9127BF.thumb.jpeg.12bcd2c44d2a4f9a7c4f4545ab85324d.jpeg

8054367A-B28E-463E-A183-7E0D19A24431.thumb.jpeg.af480cafdb8dc196a59d9c7b8fe37041.jpeg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Wow, jeg visste det var lenge siden siste oppdatering her inne, men snart to år? Det er litt i meste laget! 

Såå mye har skjedd siden sist! Rundt tiden hvor jeg skrev siste innlegg bestemte jeg meg for å søke på en bachelor i Slovakia, hvor kjæresten min hadde igjen litt over tre år på veterinærstudiet. Etter det gikk tiden fort med innkjøp av og tilvenning til flybur, rabiesvaksinering og fiksing av eksportpapirer. Hadde også en våt, men fin vår og en helt fantastisk sommer med mange rideturer, Salka kom i kjempeform og koste seg skikkelig. I starten av september boardet hun sitt første (av mange) fly, og plutselig var vi i Norge! 

IMG_5198.jpg.dafac6bfe9612004635b8dcc09190198.jpg

IMG_5298.jpg.8ed9d0ee261e81d7db7d81c170264819.jpg

IMG_5487.jpg.750260d0f24f4e0215a27b8567fd1b70.jpg

Hadde noen fine uker i Norge hvor vi gikk på det meste av fjelltopper her i nærheten, sjarmerte alt av venner og familie i senk og fant ut at mamma, som er allergisk mot hund, ikke reagerte i det hele tatt på Salka ? Så gikk ferden videre mot Slovakia og livet som storbyhund! Dette var noe mange trodde kom til å bli et problem, hvordan skulle den aktive gårdshunden klare av livet i leilighet? Vel, jeg kjenner hunden min, og var helt trygg på at det kom til å gå supert. Og jeg fikk rett! Salka fant fort sin faste plass i sofaen, ble venn med de to maine coonene våre og ELSKET alle de nye hundevennene sine. Hvoren vi gikk møtte vi på minst én firbeint venn, om det var en rusletur i parken, en lang fjelltur eller en tur ut på café, helt perfekt mente Salka.

IMG_5939.jpg.535a765f693e79b70abcb4d3ca57fe0b.jpg

Vi fikk en hel måned juleferie, den ble selvfølgelig tilbrakt hjemme i Norge, så det var bare å hoppe på neste fly. Ingen problemer denne gangen heller, og vi hadde herlige dager med familien og Salka fikk prøve seg på ski for første gang! Litt ekkelt syntes hun, men det var helt tydelig at hun trivdes med å få lange ut i skiløypa. Ellers ble juleferien brukt til å smelte enda flere hjerter, og det var flere enn én som mente at Salka ville ha det mye bedre med å bli igjen hos dem i Norge, heller enn å fly tilbake til Slovakia..

Men hun ble selvfølgelig med meg tilbake, og etter bare et par måneder skulle jeg være veldig glad for det! Dere kjenner historien, corona skjedde og alt stengte ned. De fleste studentene bestemte seg for å reise hjem fra Slovakia, jeg kjente at det ikke fristet å stresse hjem siden både jeg og hunden trivdes så godt i leiligheten i Slovakia. Vi endte opp med å bli en gruppe på ca 15 som ble igjen, de fleste med hunder, og vi hadde det så koselig! Hytteturer, varme, lange fjellturer, avslapping og alltid noen som var klare for å henge. Deilige, deilige måneder som (faktisk) ble avsluttet med gode resultater på eksamen og etter bestilling av flybilletter 3 ganger, en 26 timer lang reise hjem til Norge.

IMG_9766.thumb.JPG.860efa8ebd556fcc8a3f0c12cfc1e8ba.JPG

Sommeren gikk med til lange turer, bading, mer avslapping i sola og mye tid hjemme, siden jeg ikke fikk noe jobb. Da høsten nærmet seg våget vi oss nedover til Slovakia igjen, og hadde fem uker der med online undervisning og strenge coronarestriksjoner, så da vi i midten av oktober fikk beskjed om at det gikk mot en ny nedstenging og at hele befolkningen skulle massetestes, bestemte vi oss for å reise hjem igjen. Kom oss på et fly like før Norwegian måtte kansellere det meste av flyvninger, og trygt hjem til Lillehammer, og her har vi vært siden. Men, det var ikke bare trist å måtte reise fra kattene og vennene i Slovakia!

Jeg var ganske langt nede etter å ha bestilt flybillettene hjem, og satt og surfet på nett da jeg plutselig kom over at hundeklubben hjemme skulle ha et grunnkurs i agility i slutten av november. Agility har vært min store drøm siden jeg fikk Salka, men siden vi har flyttet oss så mye rundt har vi aldri kommet oss inn i en hundeklubb og hatt muligheten til å trene - så dette var jo perfekt! Meldte meg inn i klubben og på kurset med en gang, og så var det bare å begynne å glede seg.

Kurset gikk over all forventning, vi hadde det så gøy og jeg hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle få så mye adrenalin og glede ut av sporten. Etter kurset fortsatte vi å trene på egenhånd og med andre i klubben noen ganger i uka, og det har vært så moro å følge med på utviklingen! Har virkelig en hund som elsker å lære nye ting og det er så tydelig at hun syns det er gøy, hun spurter bort til døra på hallen hver gang vi går ut av bilen! Ikke populært å måtte gå en tisserunde før vi går inn, hun vil bare inn med en gang!

Nå er hallen vår dessverre stengt i første omgang fram til 18. januar, men vi håper virkelig at den åpner igjen da så vi kan få inn noen treninger før vi prøver oss nedover igjen til Slovakia. Har funnet flere lovende klubber der nede også, så vi gir oss nok ikke med agilityen helt enda ?

IMG_9825.jpg.db2ca28343c14c7ff500fa97493b01d7.jpg

IMG_9826.jpg.c47f6db1cd01a23a75b8b868dbcb587c.jpg

Nå får vi se om jeg klarer å komme med en oppdatering her igjen før november 2022 ? Skal prøve mitt beste, det er kanskje bedre å spamme denne tråden med Salkabilder enn å gjøre det på instagram, jeg tror enkelte mener det begynner å bli litt mye.. :whistle:

Endret av Salka
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...