Gå til innhold
Hundesonen.no

Islendingen Salka (collie-blanding)


Salka
 Share

Recommended Posts

Den lille gledessprederen Salka ble født 7. september, mamma er collie langhåret og pappa er border collie - begge to fantastisk snille og morsomme familiehunder på en stor hestegård på Island. Hun kom til meg da hun var 9 uker, og har på den lille tiden hun har vært her vist seg å være en særdeles morsom, fornuftig og avslappet liten dame. Klager ikke mye, skjønner ikke helt greia med at man ikke får tisse inne men tisser mest ute, vil helst sitte på fanget til alle hun møter og skjønner at det er lurt å holde avstand til både hester og store hunder, selv om de jo er såå spennende. 

Tar det meste på strak pote, kommer spurtende om man roper på henne, skjønte med en gang at det ikke var noe farlig å gå i bånd, bilkjøring er ikke noe problem og det er helt ok å være litt alene i buret mens "mamma" tar en kort ridetur. Mamma er forsåvidt også ganske morsom, for hun har aldri hatt valp før, så hun er ganske hysterisk og vet ikke alltid helt hva hun gjør, men hun mener alt godt :P 

Salka skal være gledesspreder og stallhund, og ser ut til å trives godt med å bo i leilighet over stallen, med en liten ridehall helt for seg selv som hun kan leke i når det er typisk islandsk drittvær, og så er det fullt av store, grønne gressflekker, turstier og morsomme ting å lukte på over alt utenfor stallen, ti minutter fra Reykjavík sentrum. 

salka.JPG.13e0c7b7fde69b862f90013e43334834.JPG

salka2.JPG.14eb758cdaaeda161352588251d945b9.JPG

salka3.JPG.5bd4434b5b6f0d9e6993502605f6e69f.JPG

Flere bilder får dere snart, når jeg har øvd meg litt mer på å ta bilder av hyperaktiv valp! 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Salkaen begynner å bli såpass flink på kommandoen bli at det er mulig å ta bilder av henne ? Var så fint lys når jeg var ute med henne i lunsjen, så fikk tatt disse: 

4FBB5973-BA0E-47A2-BEF3-4ABE6CEA0ACA.thumb.jpeg.a2c5af809409bbc8178ee1e1d6b71401.jpeg

57F204D1-51D8-49A8-9F35-CEBE0D23A480.thumb.jpeg.21cd7ee05f6b189c402038616551ed65.jpeg

:wub:

Nå har hun krølla seg sammen og sovna på fanget mitt, hun har sjeldnere og sjeldnere tid til det og snart er hun vel alt for stor til det, så det nytes ❤️ UhellENE inne det siste døgnet (etter nesten en uke uten uhell) blir nesten glemt når hun er så søt!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er Salka 3 måneder ? Og hun har vært hos meg i fire uker, selv om det føles som hun alltid har vært her! Hun er fortsatt drømmevalpen, så snill og morsom. Vi har vært på to valpetreff, og møtt mange hunder i stallområdet, men må bli litt flinkere til å reise inn i byen og se på folk og dyr der. Hun elsker å løpe løs og utforske, men er flink til å komme og sjekke om jeg har noe godteri :P Å gå i bånd er heller ikke noe stort problem, men det er på ingen måte like morsomt! 

I anledning dagen ruslet vi ned til dyrlegen i dag for å veie oss, og lille valpen min er blitt hele 7,5 kg ? Begynner å bli stor og sterk og ser veldig bra ut i kroppen syns jeg, sunt å være stallhund!

ACFB87DD-FE57-4BA5-8746-3B698E68FA4B.thumb.png.12fa6c9f50056e03ea03793018d1cbe5.pngSalka og ‘’storebror’’ Tumi

46181B86-C7E9-448F-90AE-A6D3C75CB479.thumb.jpeg.10ed5c05724e66b6696511527b315371.jpegHar heldigvis fortsatt tid til å sove litt i sofaen i blant ❤️

3855BF86-30E0-414B-8A9F-F141D13F714B.thumb.jpeg.8325170917e649275358e5fe2a9e4ca5.jpeg

D8E13843-7F27-4C2E-92C0-2E666595D099.thumb.jpeg.0ccb1fd5ba9b8045d5b81ae5429e0b9c.jpeg

❤️❤️❤️

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Salkaen min er blitt et helt, halvt år ? 6 mnd her om dagen, vokser som ugress og er nå nesten 15 kg. Sjarmerer alle i sin vei, og jeg har allerede fått flere spørsmål om jeg ikke har tenkt til å få et kull etter henne for de vil også ha sånn fin og snill hund.

Vi har ikke fått utforska verden helt like mye som vi hadde tenkt til, jeg har enda ikke somlet meg til å melde oss på valpekurs eller noe sånt - det er nok å gjøre i stallhundarbeidet og så er vi flinke til å gå lange turer! Har et fantastisk turområde rett bak huset hvor det er endeløst av stier og gangveier, der hundene kan være løse hele året ? Så der er vi så ofte som mulig, møter masse lekekamerater og hundefolk. Hittil har vi heldigvis bare møtt snille og veloppdratte hunder, og Salka er supersosial og har lekt så fint med alle vi har møtt ☺️ 

Har uten tvil vært utrolig heldig med henne, og jeg gleder meg såå til fortsettelsen! 

4CD14CE4-8271-4F41-8FAD-4899637E8B4A.thumb.jpeg.e0539feb906ece28276e40eafbe35828.jpeg

B5980B4D-0364-4565-8152-774D2795E2A9.thumb.jpeg.32d0e37eab150b63ab506ccfaedfed7a.jpeg

E9EE7EC0-845C-44DB-9044-9BC17A7EDF30.thumb.jpeg.fdf0cf30537fca3bd240384e2cf20ae3.jpeg

DB1C5DFF-69E0-470A-A260-3E7F6E9127BF.thumb.jpeg.12bcd2c44d2a4f9a7c4f4545ab85324d.jpeg

8054367A-B28E-463E-A183-7E0D19A24431.thumb.jpeg.af480cafdb8dc196a59d9c7b8fe37041.jpeg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Wow, jeg visste det var lenge siden siste oppdatering her inne, men snart to år? Det er litt i meste laget! 

Såå mye har skjedd siden sist! Rundt tiden hvor jeg skrev siste innlegg bestemte jeg meg for å søke på en bachelor i Slovakia, hvor kjæresten min hadde igjen litt over tre år på veterinærstudiet. Etter det gikk tiden fort med innkjøp av og tilvenning til flybur, rabiesvaksinering og fiksing av eksportpapirer. Hadde også en våt, men fin vår og en helt fantastisk sommer med mange rideturer, Salka kom i kjempeform og koste seg skikkelig. I starten av september boardet hun sitt første (av mange) fly, og plutselig var vi i Norge! 

IMG_5198.jpg.dafac6bfe9612004635b8dcc09190198.jpg

IMG_5298.jpg.8ed9d0ee261e81d7db7d81c170264819.jpg

IMG_5487.jpg.750260d0f24f4e0215a27b8567fd1b70.jpg

Hadde noen fine uker i Norge hvor vi gikk på det meste av fjelltopper her i nærheten, sjarmerte alt av venner og familie i senk og fant ut at mamma, som er allergisk mot hund, ikke reagerte i det hele tatt på Salka ? Så gikk ferden videre mot Slovakia og livet som storbyhund! Dette var noe mange trodde kom til å bli et problem, hvordan skulle den aktive gårdshunden klare av livet i leilighet? Vel, jeg kjenner hunden min, og var helt trygg på at det kom til å gå supert. Og jeg fikk rett! Salka fant fort sin faste plass i sofaen, ble venn med de to maine coonene våre og ELSKET alle de nye hundevennene sine. Hvoren vi gikk møtte vi på minst én firbeint venn, om det var en rusletur i parken, en lang fjelltur eller en tur ut på café, helt perfekt mente Salka.

IMG_5939.jpg.535a765f693e79b70abcb4d3ca57fe0b.jpg

Vi fikk en hel måned juleferie, den ble selvfølgelig tilbrakt hjemme i Norge, så det var bare å hoppe på neste fly. Ingen problemer denne gangen heller, og vi hadde herlige dager med familien og Salka fikk prøve seg på ski for første gang! Litt ekkelt syntes hun, men det var helt tydelig at hun trivdes med å få lange ut i skiløypa. Ellers ble juleferien brukt til å smelte enda flere hjerter, og det var flere enn én som mente at Salka ville ha det mye bedre med å bli igjen hos dem i Norge, heller enn å fly tilbake til Slovakia..

Men hun ble selvfølgelig med meg tilbake, og etter bare et par måneder skulle jeg være veldig glad for det! Dere kjenner historien, corona skjedde og alt stengte ned. De fleste studentene bestemte seg for å reise hjem fra Slovakia, jeg kjente at det ikke fristet å stresse hjem siden både jeg og hunden trivdes så godt i leiligheten i Slovakia. Vi endte opp med å bli en gruppe på ca 15 som ble igjen, de fleste med hunder, og vi hadde det så koselig! Hytteturer, varme, lange fjellturer, avslapping og alltid noen som var klare for å henge. Deilige, deilige måneder som (faktisk) ble avsluttet med gode resultater på eksamen og etter bestilling av flybilletter 3 ganger, en 26 timer lang reise hjem til Norge.

IMG_9766.thumb.JPG.860efa8ebd556fcc8a3f0c12cfc1e8ba.JPG

Sommeren gikk med til lange turer, bading, mer avslapping i sola og mye tid hjemme, siden jeg ikke fikk noe jobb. Da høsten nærmet seg våget vi oss nedover til Slovakia igjen, og hadde fem uker der med online undervisning og strenge coronarestriksjoner, så da vi i midten av oktober fikk beskjed om at det gikk mot en ny nedstenging og at hele befolkningen skulle massetestes, bestemte vi oss for å reise hjem igjen. Kom oss på et fly like før Norwegian måtte kansellere det meste av flyvninger, og trygt hjem til Lillehammer, og her har vi vært siden. Men, det var ikke bare trist å måtte reise fra kattene og vennene i Slovakia!

Jeg var ganske langt nede etter å ha bestilt flybillettene hjem, og satt og surfet på nett da jeg plutselig kom over at hundeklubben hjemme skulle ha et grunnkurs i agility i slutten av november. Agility har vært min store drøm siden jeg fikk Salka, men siden vi har flyttet oss så mye rundt har vi aldri kommet oss inn i en hundeklubb og hatt muligheten til å trene - så dette var jo perfekt! Meldte meg inn i klubben og på kurset med en gang, og så var det bare å begynne å glede seg.

Kurset gikk over all forventning, vi hadde det så gøy og jeg hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle få så mye adrenalin og glede ut av sporten. Etter kurset fortsatte vi å trene på egenhånd og med andre i klubben noen ganger i uka, og det har vært så moro å følge med på utviklingen! Har virkelig en hund som elsker å lære nye ting og det er så tydelig at hun syns det er gøy, hun spurter bort til døra på hallen hver gang vi går ut av bilen! Ikke populært å måtte gå en tisserunde før vi går inn, hun vil bare inn med en gang!

Nå er hallen vår dessverre stengt i første omgang fram til 18. januar, men vi håper virkelig at den åpner igjen da så vi kan få inn noen treninger før vi prøver oss nedover igjen til Slovakia. Har funnet flere lovende klubber der nede også, så vi gir oss nok ikke med agilityen helt enda ?

IMG_9825.jpg.db2ca28343c14c7ff500fa97493b01d7.jpg

IMG_9826.jpg.c47f6db1cd01a23a75b8b868dbcb587c.jpg

Nå får vi se om jeg klarer å komme med en oppdatering her igjen før november 2022 ? Skal prøve mitt beste, det er kanskje bedre å spamme denne tråden med Salkabilder enn å gjøre det på instagram, jeg tror enkelte mener det begynner å bli litt mye.. :whistle:

Endret av Salka
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...