Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere der ute :)

Jeg og min kjæreste har begge hver sin hund. Min er en veldig aktiv og avbalansert hund som er egentlig veldig avslappet til alt og alle. Min hund er en lydig hund og ble mye trent under tiden hvor hundeoppdragelse var veldig viktig - (0-3 års alder). Han har altså en god grunnmur til å være såpass avslappet. Hunden til kjæresten er ei veldig stressa tispe, som har enormt med separasjonsangst til han - selv når det kun er meg og henne ilag så springer hun i ring, bjeffer og gauler som bare det. Hunden hans er også ekstremt sjalu hvor hun stresser veldig mye når jeg er til stede, spesielt når vi har intimkontakt. Da kan hun begynne å løpe, pese, bjeffe og av og til kommer å dytte og skrape på oss. Hans måte å takle dette på er å skjelle på hunden og av og til holde henne nede helt til hun klarer å roe seg ned. Jeg mener dette er kun en kortsiktig måte å takle problemet på og man derfor er nødt til å finne en måte å takle dette på en mer langsiktig plan. For meg så merker jeg at hunden ikke har det bra med seg selv og dette er absolutt noe å ta tak i, noe jeg også har fått kjæresten til å innse. Jeg synes denne type oppførsel ikke hører hjemme og lurer derfor på om hvordan man kan endre dette? 

Jeg mener selv han burde oppsøke noen profesjonelle som kan tyde og hjelpe til under trening. Jeg tror han synes det er en skam å oppsøke atferdsterapeut, siden han prøver å fremstå som en flink hundeeier med gode oppdragelseskunnskap. Om jeg er helt enig her er jeg ikke helt sikker på, da vi har helt forskjellig type hundeoppdragelse - dette har så klart noe med individene også å gjøre. Siden han ikke tar til seg dette rådet - lurer jeg på om det er noen videoer, bøker, linker etc. jeg kan gi til han slik at han kan prøve å jobbe på egenhånd. 

Skrevet

Hva sags rase er hunden til kjæresten din, og hvor mye mental og fysisk mosjon får den? Å skjelle på den gjør nok ikke ting bedre om hunden er stressa.. 

En ting dere iallfall kan begynne med er å lære henne å gå å legge seg på plassen sin på kommando, og bli liggende der. Det krever mye tålmodighet og repetisjoner, men om dere klarer dette kan dere etter hvert be henne gå å legge seg når hun begynner å mase. Og så må dere se på hvor mye mosjon og hjernetrim hun får, og om hun eventuelt trenger mer. 

Er sikkert noen her som har fler tips ang. stressnivå. :)  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...