Gå til innhold
Hundesonen.no

Tolv sauer drept av hund - ønsker forbud mot store og aggressive hunderaser


Recommended Posts

Skrevet

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, Shokata skrev:

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

Vi er nok endel folk som eier hunder som vi vet fullfører jakta om de får sjansen. Jeg går fint med normal puls, men det er et stort ansvar, og man må passe godt på at man bruker utstyr som ikke ryker osv.  

Utrolig trasig sak for alle parter. Det er mitt store mareritt å oppleve at hundene kommer seg løs og tar dyr på denne måten.. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ei jeg er rimelig sikker på vil ta det hun måtte klare å legge ned. 
Jeg tror jeg ville hatt vansker med å bo i et område med sau om hun hadde hatt fest i en saueflokk. 
Derav mitt spm. 
Det er en ting å anta at dette vil være utfallet. Når man VET at dette er utfallet (av erfaring); gjør det ikke noe med "pulsen"?
Håper inderlig at jeg aldri finner ut av dette selv... 

Skrevet
8 timer siden, Shokata skrev:

Jeg har ei jeg er rimelig sikker på vil ta det hun måtte klare å legge ned. 
Jeg tror jeg ville hatt vansker med å bo i et område med sau om hun hadde hatt fest i en saueflokk. 
Derav mitt spm. 
Det er en ting å anta at dette vil være utfallet. Når man VET at dette er utfallet (av erfaring); gjør det ikke noe med "pulsen"?
Håper inderlig at jeg aldri finner ut av dette selv... 

Også er det noe med det at man beviser ovenfor seg selv at man ikke klarer av det ansvaret.. 

Skrevet
16 timer siden, Shokata skrev:

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

Interessant spørsmål , ikke minst om man vrir litt på ‘byttedyrene’ her.. Folk som har hunder som gladelig angriper og kverker andre hunder om de får sjansen, later ikke til å være særlig plaget av høy puls..Skal man dømme etter slepphendtheten når det kommer til å ha kontroll på kreket..

  • Like 1
Skrevet (endret)
17 hours ago, Shokata said:

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

Men har man en husky eller polarhund, så er det egentlig sånn at de vil kunne finne på å fullføre jakta uansett. Jeg tror ikke de blir værre av å ha prøvd. De har det i seg.  Så det fordømte ansvaret har man uansett. Om man har en utbryterkonge som aktivt leter etter en vei ut er det kanskje værre. Ellers handler det om å sikre hunden.

 

jeg legger forresten til noe: Det gikk med en god del rådyr i Oslo og Bærum i vinter. Da var det settere og fuglehunder ofte, som hadde vært på ferde. 

Endret av Meg
  • Like 3
Skrevet
19 minutter siden, QUEST skrev:

Interessant spørsmål , ikke minst om man vrir litt på ‘byttedyrene’ her.. Folk som har hunder som gladelig angriper og kverker andre hunder om de får sjansen, later ikke til å være særlig plaget av høy puls..Skal man dømme etter slepphendtheten når det kommer til å ha kontroll på kreket..

Jotakk... jeg dro opp dette i en diskusjon om temaet veldig nylig. Fordi det finnes dem som mener hunder er verdt mer enn sau, og at man bare kan betale seg ut av det. 
Smått usikker på om det er like greit å si "Her er penger til ny hund. Dette er verdien, værsågod!" om en av mine kvester en annen hund til døde.

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

Men har man en husky eller polarhund, så er det egentlig sånn at de vil kunne finne på å fullføre jakta uansett. Jeg tror ikke de blir værre av å ha prøvd. De har det i seg.  Så det fordømte ansvaret har man uansett. Om man har en utbryterkonge som aktivt leter etter en vei ut er det kanskje værre. Ellers handler det om å sikre hunden.

Det skjønner jeg, men likevel tror jeg at jeg ville sittet med en annen følelse i etterkant av at mine hadde drept, kontra hva jeg gjør nå. 
Vet ikke om det gir mening, men selv om man VET, så er dte liksom ikke virkelig før det skjer... 

Skrevet
Akkurat nå, Shokata skrev:

Jotakk... jeg dro opp dette i en diskusjon om temaet veldig nylig. Fordi det finnes dem som mener hunder er verdt mer enn sau, og at man bare kan betale seg ut av det. 
Smått usikker på om det er like greit å si "Her er penger til ny hund. Dette er verdien, værsågod!" om en av mine kvester en annen hund til døde.

Hva slags verdi snakker vi om her? Den økonomiske eller den emosjonelle? Helt klart vil jo en hund i mange tilfeller ha større både økonomisk og emosjonell verdi for eieren, enn en sau. Jeg kjøper ikke den at sauebønder er så himla emosjonellt knyttet til dyrene sine. Da ville de nok ikke ha sluppet tildels ganske hjelpeløse dyr løse( i mange tilfeller uten gjevnlig tilsyn) og ikke minst, sendt de på lange reiser med slaktebil, før de ender opp på slakteri.. Hvis ‘Ola’s hund King dreper 4 sauer og Ola gir erstatning for disse, hva godt skal komme ut av å avlive hunden? Skal man forby polarhunder/mixer og andre raser som kan tenkes å rive  sau? 

Vi har allerede en gigantisk mengde med sauekjøtt på lager, som ‘ingen’ vil ha, så hva er det egentlig man er  ute etter, når man krever avliving? Hevn? 

Skrevet
Akkurat nå, Shokata skrev:

Det skjønner jeg, men likevel tror jeg at jeg ville sittet med en annen følelse i etterkant av at mine hadde drept, kontra hva jeg gjør nå. 
Vet ikke om det gir mening, men selv om man VET, så er dte liksom ikke virkelig før det skjer... 

Jeg har hatt hunder som har drept. Det er helt jævelig. Den ene var en golden retriever. Hun drepte to kaniner. Begge gangene var hun bindt (første gangen hoppa kaninen innenfor rekkevidden, andre gangen slet hunden seg). Der var veldig vondt begge gangene. Spesielt ettersom begge tilfellene endte i knuste eiere.. Det hadde ikke falt meg inn å avlive hunden min pga dette. Jeg tok bare enda sterkere forhåndsregler. 

Andre gangen var det en av malamutene mine som kom seg løs på gården vi bodde på. Vi hadde sau, kyr, høner, kaniner og katter som nærmeste nabo på den tiden. Hunden valgte å bryte seg inn i hønsegården. Der gikk det dessverre med noen høner som lå på eggene sine. Dette var også helt grusomt. Bonden tok det heldigvis pent. Han kjente meg godt, og viste at dette var et uhell som nok ikke kom til å skje igjen - i tillegg kjente han til polarhunder fra før, så han hadde kunnskapen til å se at dette ikke var aggresjon eller at det var fare for barna på gården. Igjen - å avlive hunden min pga dette hadde ikke vært greit.

Jeg har lært at bånd ryker og at dører åpnes. Som eier av store polarhunder har jeg et stor ansvar. Vi har valgt å bosette oss i en bygd ned sau, og vi bor i en kommune med tusenvis av tamrein. Det går helt fint, så lenge vi er vårt ansvar bevisst. Vi vet godt hva vi har i enden av båndet.. 

Vi har en lignende sak som de tolv sauene her i kommunen. Utrolig sosiale og enkle hunder er krevd avliva. En svært trist sak. Om disse hundene må bøte med livet, har det ingen ting å si utover at eieren mister sine elskede hunder.. Eierne har lært, og de kommer ikke til å være sløve med de igjen. I denne saken har også argumentet vært at bonden har barn på tunet, noe som såklart er totalt irrelevant i en sak der hunder tar sau på utmarksbeite. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Heidihj skrev:
18 minutter siden, Shokata skrev:

 

Jeg har hatt hunder som har drept. Det er helt jævelig. Den ene var en golden retriever. Hun drepte to kaniner. Begge gangene var hun bindt (første gangen hoppa kaninen innenfor rekkevidden, andre gangen slet hunden seg). Der var veldig vondt begge gangene. Spesielt ettersom begge tilfellene endte i knuste eiere.. Det hadde ikke falt meg inn å avlive hunden min pga dette. Jeg tok bare enda sterkere forhåndsregler. 

Selvfølgelig skulle du ikke avlive hunden, det ville jo vært helt på jordet. Har man løsgående utpregede byttedyr, som jo  f.eks kaniner er, så får man være innstilt på at det kan bli svinn. I tillegg var jo hunden i bånd første gangen. Hvis naboens løsgående  katter eller kaniner kom inn på min inngjerdede tomt, og hundene mine tok en av dem, så har jeg ingen som helst grunn til å føle noen skyld eller erstatte dem. Ansvaret ligger her på eier av katt/kaninen,  helt og fullt.

Skrevet (endret)
Akkurat nå, QUEST skrev:

Selvfølgelig skulle du ikke avlive hunden, det ville jo vært helt på jordet. Har man løsgående utpregede byttedyr, som jo  f.eks kaniner er, så får man være innstilt på at det kan bli svinn. I tillegg var jo hunden i bånd første gangen. Hvis naboens løsgående  katter eller kaniner kom inn på min inngjerdede tomt, og hundene mine tok en av dem, så har jeg ingen som helst grunn til å føle noen skyld eller erstatte dem. Ansvaret ligger her på eier av katt/kaninen,  helt og fullt.

Helt enig med deg! Men nå kjenner jeg til en sak der eier var på tur i utmark med hund i bånd. En søye med lam kom helt bort til hunden, og eier klarte ikke dytte de vekk. Hunden bet sauen. Hvem ble begjært avlivet? Jo, hunden... Det er ganske sprøtt 

Endret av Heidihj
  • Confused 2
  • Sad 1
Skrevet (endret)

Jeg har ikke sagt at jeg mener at løsninga må være avliving. Men jeg sier at jeg ikke synes vi nødvendigvis skal mene så mye om hvor høyt en bonde elsker dyrene sine eller ei. Jeg synes det er en vesens forskjell på å hurtig ta livet av en gnager kontra å ta livet av en sau feks. Sistnevnte tar mer tid, med mindre hunden er skitgod på dette. Jeg synes jevnt over at hundeeiere ødelegger enormt med å spy ut av seg masse skit mot bønder, i saker hvor hunder tar dyr. Det er neppe veien å gå om man ønsker å unngå krav om avliving og hysteri i fremtiden. Uhell skjer! Det kan skje alle. 

Endret av Shokata
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Heidihj skrev:

Helt enig med deg! Men nå kjenner jeg til en sak der eier var på tur i utmark med hund i bånd. En søye med lam kom helt bort til hunden, og eier klarte ikke dytte de vekk. Hunden bet sauen. Hvem ble begjært avlivet? Jo, hunden... Det er ganske sprøtt 

Dette er så sinnsykt at jeg ikke har ord... 

  • Like 1
Skrevet (endret)
39 minutter siden, Shokata skrev:

Jeg har ikke sagt at jeg mener at løsninga må være avliving. Men jeg sier at jeg ikke synes vi nødvendigvis skal mene så mye om hvor høyt en bonde elsker dyrene sine eller ei. Jeg synes det er en vesens forskjell på å hurtig ta livet av en gnager kontra å ta livet av en sau feks. Sistnevnte tar mer tid, med mindre hunden er skitgod på dette. Jeg synes jevnt over at hundeeiere ødelegger enormt med å spy ut av seg masse skit mot bønder, i saker hvor hunder tar dyr. Det er neppe veien å gå om man ønsker å unngå krav om avliving og hysteri i fremtiden. Uhell skjer! Det kan skje alle. 

Det gjelder i høyeste grad ‘andre veien ‘ også.. Hvis en bonde mister dyr til rovdyr/fugl/hund, så stå gjerne frem og si at du er forbannet. Det tror jeg på. Derimot..spar oss for tåredryppende intervjuer hvor ‘du’ står frem med hvor grusomt dette er, at du får psykiske problemer og mister nattesøvnen.. Det var ikke så mange år siden bla en geitebonde  sto frem i avisintervju på nettopp denne måten. Husker jeg ikke  feil så var snakk om kje tatt av ørn, i dette tilfellet. Tydeligvis levde den selvsamme bonden godt med at man slår i hjel halvparten av de fødde kjeene,rett etter fødselen.. Slike krokodilletårer inngir ikke respekt, i alle fall ikke hos undertegnede. Såe..det er ikke bare hundeeiere som ‘spyr ut masse  skit’..

Endret av QUEST
  • Thanks 2
Skrevet
18 minutter siden, QUEST skrev:

 Såe..det er ikke bare hundeeiere som ‘spyr ut masse  skit’..

Nei... men tenker du at det "bygger broer" at enkelte fra begge sider oppfører seg som idioter? 
 

Skrevet (endret)
12 timer siden, Meg skrev:

Men har man en husky eller polarhund, så er det egentlig sånn at de vil kunne finne på å fullføre jakta uansett. Jeg tror ikke de blir værre av å ha prøvd. De har det i seg.  Så det fordømte ansvaret har man uansett. Om man har en utbryterkonge som aktivt leter etter en vei ut er det kanskje værre. Ellers handler det om å sikre hunden.

 

jeg legger forresten til noe: Det gikk med en god del rådyr i Oslo og Bærum i vinter. Da var det settere og fuglehunder ofte, som hadde vært på ferde. 

Uenig, det er helt naturlig at hvis de har lykkes med jakta - ikke minst også siste sekvensen - vil det øke sannsynligheten for gjentagelse. (Altså selve jakta)  Selv om "de har det i seg".   F eks fuglehunder skal jo sitte når fugl letter, men hvis de klarer å ta en fugl i oppflukten, som av og til kan skje, eller at de på annen måte klarer å ta en levende fugl, så blir de mye vanskeligere å stoppe etter på.  

Endret av spot
  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...