Gå til innhold
Hundesonen.no

Tolv sauer drept av hund - ønsker forbud mot store og aggressive hunderaser


Kaisen
 Share

Recommended Posts

  På 10/30/2018 at 2:49 PM, Shokata skrev:

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

Expand  

Vi er nok endel folk som eier hunder som vi vet fullfører jakta om de får sjansen. Jeg går fint med normal puls, men det er et stort ansvar, og man må passe godt på at man bruker utstyr som ikke ryker osv.  

Utrolig trasig sak for alle parter. Det er mitt store mareritt å oppleve at hundene kommer seg løs og tar dyr på denne måten.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei jeg er rimelig sikker på vil ta det hun måtte klare å legge ned. 
Jeg tror jeg ville hatt vansker med å bo i et område med sau om hun hadde hatt fest i en saueflokk. 
Derav mitt spm. 
Det er en ting å anta at dette vil være utfallet. Når man VET at dette er utfallet (av erfaring); gjør det ikke noe med "pulsen"?
Håper inderlig at jeg aldri finner ut av dette selv... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/30/2018 at 10:36 PM, Shokata skrev:

Jeg har ei jeg er rimelig sikker på vil ta det hun måtte klare å legge ned. 
Jeg tror jeg ville hatt vansker med å bo i et område med sau om hun hadde hatt fest i en saueflokk. 
Derav mitt spm. 
Det er en ting å anta at dette vil være utfallet. Når man VET at dette er utfallet (av erfaring); gjør det ikke noe med "pulsen"?
Håper inderlig at jeg aldri finner ut av dette selv... 

Expand  

Også er det noe med det at man beviser ovenfor seg selv at man ikke klarer av det ansvaret.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/30/2018 at 2:49 PM, Shokata skrev:

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

Expand  

Interessant spørsmål , ikke minst om man vrir litt på ‘byttedyrene’ her.. Folk som har hunder som gladelig angriper og kverker andre hunder om de får sjansen, later ikke til å være særlig plaget av høy puls..Skal man dømme etter slepphendtheten når det kommer til å ha kontroll på kreket..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/30/2018 at 2:49 PM, Shokata skrev:

Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta. 

Expand  

Men har man en husky eller polarhund, så er det egentlig sånn at de vil kunne finne på å fullføre jakta uansett. Jeg tror ikke de blir værre av å ha prøvd. De har det i seg.  Så det fordømte ansvaret har man uansett. Om man har en utbryterkonge som aktivt leter etter en vei ut er det kanskje værre. Ellers handler det om å sikre hunden.

 

jeg legger forresten til noe: Det gikk med en god del rådyr i Oslo og Bærum i vinter. Da var det settere og fuglehunder ofte, som hadde vært på ferde. 

Endret av Meg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2018 at 7:34 AM, QUEST skrev:

Interessant spørsmål , ikke minst om man vrir litt på ‘byttedyrene’ her.. Folk som har hunder som gladelig angriper og kverker andre hunder om de får sjansen, later ikke til å være særlig plaget av høy puls..Skal man dømme etter slepphendtheten når det kommer til å ha kontroll på kreket..

Expand  

Jotakk... jeg dro opp dette i en diskusjon om temaet veldig nylig. Fordi det finnes dem som mener hunder er verdt mer enn sau, og at man bare kan betale seg ut av det. 
Smått usikker på om det er like greit å si "Her er penger til ny hund. Dette er verdien, værsågod!" om en av mine kvester en annen hund til døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2018 at 8:21 AM, Meg skrev:

Men har man en husky eller polarhund, så er det egentlig sånn at de vil kunne finne på å fullføre jakta uansett. Jeg tror ikke de blir værre av å ha prøvd. De har det i seg.  Så det fordømte ansvaret har man uansett. Om man har en utbryterkonge som aktivt leter etter en vei ut er det kanskje værre. Ellers handler det om å sikre hunden.

Expand  

Det skjønner jeg, men likevel tror jeg at jeg ville sittet med en annen følelse i etterkant av at mine hadde drept, kontra hva jeg gjør nå. 
Vet ikke om det gir mening, men selv om man VET, så er dte liksom ikke virkelig før det skjer... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2018 at 8:24 AM, Shokata skrev:

Jotakk... jeg dro opp dette i en diskusjon om temaet veldig nylig. Fordi det finnes dem som mener hunder er verdt mer enn sau, og at man bare kan betale seg ut av det. 
Smått usikker på om det er like greit å si "Her er penger til ny hund. Dette er verdien, værsågod!" om en av mine kvester en annen hund til døde.

Expand  

Hva slags verdi snakker vi om her? Den økonomiske eller den emosjonelle? Helt klart vil jo en hund i mange tilfeller ha større både økonomisk og emosjonell verdi for eieren, enn en sau. Jeg kjøper ikke den at sauebønder er så himla emosjonellt knyttet til dyrene sine. Da ville de nok ikke ha sluppet tildels ganske hjelpeløse dyr løse( i mange tilfeller uten gjevnlig tilsyn) og ikke minst, sendt de på lange reiser med slaktebil, før de ender opp på slakteri.. Hvis ‘Ola’s hund King dreper 4 sauer og Ola gir erstatning for disse, hva godt skal komme ut av å avlive hunden? Skal man forby polarhunder/mixer og andre raser som kan tenkes å rive  sau? 

Vi har allerede en gigantisk mengde med sauekjøtt på lager, som ‘ingen’ vil ha, så hva er det egentlig man er  ute etter, når man krever avliving? Hevn? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2018 at 8:25 AM, Shokata skrev:

Det skjønner jeg, men likevel tror jeg at jeg ville sittet med en annen følelse i etterkant av at mine hadde drept, kontra hva jeg gjør nå. 
Vet ikke om det gir mening, men selv om man VET, så er dte liksom ikke virkelig før det skjer... 

Expand  

Jeg har hatt hunder som har drept. Det er helt jævelig. Den ene var en golden retriever. Hun drepte to kaniner. Begge gangene var hun bindt (første gangen hoppa kaninen innenfor rekkevidden, andre gangen slet hunden seg). Der var veldig vondt begge gangene. Spesielt ettersom begge tilfellene endte i knuste eiere.. Det hadde ikke falt meg inn å avlive hunden min pga dette. Jeg tok bare enda sterkere forhåndsregler. 

Andre gangen var det en av malamutene mine som kom seg løs på gården vi bodde på. Vi hadde sau, kyr, høner, kaniner og katter som nærmeste nabo på den tiden. Hunden valgte å bryte seg inn i hønsegården. Der gikk det dessverre med noen høner som lå på eggene sine. Dette var også helt grusomt. Bonden tok det heldigvis pent. Han kjente meg godt, og viste at dette var et uhell som nok ikke kom til å skje igjen - i tillegg kjente han til polarhunder fra før, så han hadde kunnskapen til å se at dette ikke var aggresjon eller at det var fare for barna på gården. Igjen - å avlive hunden min pga dette hadde ikke vært greit.

Jeg har lært at bånd ryker og at dører åpnes. Som eier av store polarhunder har jeg et stor ansvar. Vi har valgt å bosette oss i en bygd ned sau, og vi bor i en kommune med tusenvis av tamrein. Det går helt fint, så lenge vi er vårt ansvar bevisst. Vi vet godt hva vi har i enden av båndet.. 

Vi har en lignende sak som de tolv sauene her i kommunen. Utrolig sosiale og enkle hunder er krevd avliva. En svært trist sak. Om disse hundene må bøte med livet, har det ingen ting å si utover at eieren mister sine elskede hunder.. Eierne har lært, og de kommer ikke til å være sløve med de igjen. I denne saken har også argumentet vært at bonden har barn på tunet, noe som såklart er totalt irrelevant i en sak der hunder tar sau på utmarksbeite. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2018 at 8:56 AM, Heidihj skrev:
  På 10/31/2018 at 8:25 AM, Shokata skrev:

 

Expand  

Jeg har hatt hunder som har drept. Det er helt jævelig. Den ene var en golden retriever. Hun drepte to kaniner. Begge gangene var hun bindt (første gangen hoppa kaninen innenfor rekkevidden, andre gangen slet hunden seg). Der var veldig vondt begge gangene. Spesielt ettersom begge tilfellene endte i knuste eiere.. Det hadde ikke falt meg inn å avlive hunden min pga dette. Jeg tok bare enda sterkere forhåndsregler. 

Expand  

Selvfølgelig skulle du ikke avlive hunden, det ville jo vært helt på jordet. Har man løsgående utpregede byttedyr, som jo  f.eks kaniner er, så får man være innstilt på at det kan bli svinn. I tillegg var jo hunden i bånd første gangen. Hvis naboens løsgående  katter eller kaniner kom inn på min inngjerdede tomt, og hundene mine tok en av dem, så har jeg ingen som helst grunn til å føle noen skyld eller erstatte dem. Ansvaret ligger her på eier av katt/kaninen,  helt og fullt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2018 at 9:16 AM, QUEST skrev:

Selvfølgelig skulle du ikke avlive hunden, det ville jo vært helt på jordet. Har man løsgående utpregede byttedyr, som jo  f.eks kaniner er, så får man være innstilt på at det kan bli svinn. I tillegg var jo hunden i bånd første gangen. Hvis naboens løsgående  katter eller kaniner kom inn på min inngjerdede tomt, og hundene mine tok en av dem, så har jeg ingen som helst grunn til å føle noen skyld eller erstatte dem. Ansvaret ligger her på eier av katt/kaninen,  helt og fullt.

Expand  

Helt enig med deg! Men nå kjenner jeg til en sak der eier var på tur i utmark med hund i bånd. En søye med lam kom helt bort til hunden, og eier klarte ikke dytte de vekk. Hunden bet sauen. Hvem ble begjært avlivet? Jo, hunden... Det er ganske sprøtt 

Endret av Heidihj
  • Confused 2
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at jeg mener at løsninga må være avliving. Men jeg sier at jeg ikke synes vi nødvendigvis skal mene så mye om hvor høyt en bonde elsker dyrene sine eller ei. Jeg synes det er en vesens forskjell på å hurtig ta livet av en gnager kontra å ta livet av en sau feks. Sistnevnte tar mer tid, med mindre hunden er skitgod på dette. Jeg synes jevnt over at hundeeiere ødelegger enormt med å spy ut av seg masse skit mot bønder, i saker hvor hunder tar dyr. Det er neppe veien å gå om man ønsker å unngå krav om avliving og hysteri i fremtiden. Uhell skjer! Det kan skje alle. 

Endret av Shokata
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2018 at 9:31 AM, Heidihj skrev:

Helt enig med deg! Men nå kjenner jeg til en sak der eier var på tur i utmark med hund i bånd. En søye med lam kom helt bort til hunden, og eier klarte ikke dytte de vekk. Hunden bet sauen. Hvem ble begjært avlivet? Jo, hunden... Det er ganske sprøtt 

Expand  

Dette er så sinnsykt at jeg ikke har ord... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2018 at 9:43 AM, Shokata skrev:

Jeg har ikke sagt at jeg mener at løsninga må være avliving. Men jeg sier at jeg ikke synes vi nødvendigvis skal mene så mye om hvor høyt en bonde elsker dyrene sine eller ei. Jeg synes det er en vesens forskjell på å hurtig ta livet av en gnager kontra å ta livet av en sau feks. Sistnevnte tar mer tid, med mindre hunden er skitgod på dette. Jeg synes jevnt over at hundeeiere ødelegger enormt med å spy ut av seg masse skit mot bønder, i saker hvor hunder tar dyr. Det er neppe veien å gå om man ønsker å unngå krav om avliving og hysteri i fremtiden. Uhell skjer! Det kan skje alle. 

Expand  

Det gjelder i høyeste grad ‘andre veien ‘ også.. Hvis en bonde mister dyr til rovdyr/fugl/hund, så stå gjerne frem og si at du er forbannet. Det tror jeg på. Derimot..spar oss for tåredryppende intervjuer hvor ‘du’ står frem med hvor grusomt dette er, at du får psykiske problemer og mister nattesøvnen.. Det var ikke så mange år siden bla en geitebonde  sto frem i avisintervju på nettopp denne måten. Husker jeg ikke  feil så var snakk om kje tatt av ørn, i dette tilfellet. Tydeligvis levde den selvsamme bonden godt med at man slår i hjel halvparten av de fødde kjeene,rett etter fødselen.. Slike krokodilletårer inngir ikke respekt, i alle fall ikke hos undertegnede. Såe..det er ikke bare hundeeiere som ‘spyr ut masse  skit’..

Endret av QUEST
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2018 at 8:21 AM, Meg skrev:

Men har man en husky eller polarhund, så er det egentlig sånn at de vil kunne finne på å fullføre jakta uansett. Jeg tror ikke de blir værre av å ha prøvd. De har det i seg.  Så det fordømte ansvaret har man uansett. Om man har en utbryterkonge som aktivt leter etter en vei ut er det kanskje værre. Ellers handler det om å sikre hunden.

 

jeg legger forresten til noe: Det gikk med en god del rådyr i Oslo og Bærum i vinter. Da var det settere og fuglehunder ofte, som hadde vært på ferde. 

Expand  

Uenig, det er helt naturlig at hvis de har lykkes med jakta - ikke minst også siste sekvensen - vil det øke sannsynligheten for gjentagelse. (Altså selve jakta)  Selv om "de har det i seg".   F eks fuglehunder skal jo sitte når fugl letter, men hvis de klarer å ta en fugl i oppflukten, som av og til kan skje, eller at de på annen måte klarer å ta en levende fugl, så blir de mye vanskeligere å stoppe etter på.  

Endret av spot
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...