Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er han ikke valp lenger, men da han var liten sov han i et stort bur uten dør ved siden av senga vår med kompostgrinder rundt som laget en ganske stor innhegning. Grindene holdt han bare unna ledninger og andre skumle ting. Senga vår og egentlig hele gulvplassen på soverommet var inne i innhegningen, så egentlig holdt grindene andre ting ute like mye som de holdt han inne... Vi satt en del på gulvet med han mens han sovnet helt i starten, og da fikk han ligge så mye inntil som han ville. La oss bare opp i senga selv etter at han sovnet, og det var ikke noe problem. Han virket egentlig aldri spesielt utrygg, så det tok ikke veldig lang tid før vi begynte å øve på å sovne uten å ligge inntil, spesielt på dagtid. Han ville aller helst bare sove i fanget hele tiden, og fikk selvsagt det også, men for oss var det viktig å venne han til å kunne sovne og sove uten oss også. 
Det åpne buret ble ganske raskt erstattet med en stor hundeseng og kompostgrindene ble sakte, men sikkert fjernet i hele leiligheten. 

Hvorfor vi endte med den løsningen var fordi vi ville ha han såpass nærme oss at han skulle føle seg trygg og at vi skulle bli vekket om han var urolig på natta. Ville ikke ha han i lukket bur, men syns det var kjekt med begrenset område så vi hadde god kontroll på hvor han var. Både for å kunne trygge han om han trengte det, men også for å komme oss ut med han på natta for å tisse. Vi valgte å ikke ha han i senga da han ikke skulle sove der på sikt, men med ganske lav seng og soveplassen hans helt inntil virket det som han fikk den nærheten han trengte likevel.

Nå er han 15 måneder gammel og har flyttet ut av soverommet fordi han bråker en del i løpet av natta så samboer aldri gikk sove godt. Eller, bråker og bråker, jeg våkner jo stort sett ikke, men samboer gjør det. Mio rer opp noe voldsomt et par ganger i løpet av natta, boffer og brummer litt i søvne og vasker seg veldig på morgenen. Nå har han senga si i gangen rett utenfor døra til rommet vårt, og ellers fri tilgang til hele leiligheten på natta. Døra til soverommet står åpen så han kan komme inn om han vil, han har bare ikke soveplassen sin der lenger og aldri i verden om han legger seg for å sove et sted det ikke er seng eller sofa eller puter. Stort sett velger han å sove i sofaen på stua oppi alle putene og teppene. Lille luksusdyret mitt :wub:

 

Skrevet

Han sov i senga fordi han ville det, fordi vi ville han skulle få all den tryggheten og nærheten han ville ha, og fordi han syntes det var kaldt og ensomt i hundesenga på gulvet. Nå sover han stort sett under senga eller et annet sted på gulvet, men sover inntil oss i senga innimellom :wub: Veldig koselig.

Skrevet

Min ligger der hun vil i leiligheten på natten - har gjort det fra første dag. Jeg tok henne opp i senga de første nettene, men hun bare maste og peset og skulle ned... Så det var ganske brutalt en stund der hvor alle mine andre tre hunder lå godt og vamt oppi sengen min mens den bitte-bittelille beardisvalpen min lå alene ute på det kalde flisegulvet på kjøkkenet... (totalt frivillig for hennes del, altså!)

Nå har hun avansert såpass at hun ligger i stressless'en på soverommet mitt - fremdeles absolutt ingen ønske om å ligge i sengen sammen med oss andre 4 i familien hennes - snodige lille dame.

:-)

Skrevet (endret)

Jeg har eget rom som hundene skal være på om natten, så da venner jeg til valpen dette stedet fra første stund. Jeg kan sitte sammen med valpen til den sovner, de første dagene, og ellers ha vår soveromsdør åpen så vi hører valpen om det skulle være noe.

Endret av Djervekvinnen
Skrevet

Vi startet med å sove med valpen på madrass på gulvet. Vi har en veldig høy seng, og var redd at hun skulle falle ut. Deretter vente vi henne til å ligge i hundesengen sin ved siden av sengen. De siste to månedene har vi dog falt for fristelsen å la henne være i senga med oss. Og har forøvrig et litt ambivalent forhold til om vi er fornøyd med beslutningen eller ikke ? Synes det er veldig koselig med hund i senga, og hun klarer å sove liiitt lenger enn når hun sov på gulvet, men samtidig sover vi nok litt dårligere. Hun er veldig glad i å ligge nært hodet mitt, og legger seg gjerne oppå hodeputa og skyver meg nedover i senga utover natta ?

Skrevet

Lykke sov i senga de første dagene, hun måtte ha veldig mye nærhet for å sovne. Så begynte jeg å venne henne til å sove på gulvet ved siden av senga, hun sover da helst på morgenkåpen min. I starten sov hun halve natta på gulvet også fikk hun komme opp i senga, nå sover hun kun på gulvet. Håper på sikt at hun vil sove i stua, men ingen krise om hun blir liggende på soverommet.

Skrevet

Jeg har endten hatt valp i senga, evt hatt madrassen på gulvet. Etter hvert har valpen valgt selv. Har også gjort dette med omplasseringshunder som har komt som voksen/unghund. Tenker trygghet er kjempe viktig i starten, og det å lære valpen å ligge på sin egen plass går somregel veldig fint når tryggheten er på plass :)

 

Skrevet

Skoj lå i egen seng ved siden av vår eldste hund i gangen rett utenfor soverommet vårt. Sperret av med grind slik at han bare hadde tilgang til gangen og ikke resten av huset. Vi har barnegrind foran døra så han både så og hørte oss. Tidligere hunder har sovet i senga, men det ble etterhvert for trangt og mye uro som gikk utover søvnen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...