Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det ideelt å skaffe seg en hund til?


Recommended Posts

Skrevet

Sitter og drømmer meg bort litt, har lyst på en hund til etter hvert. Når vil dere si det er ideelt å skaffe seg hund nr 2? Tenker da på alder på hund nr 1 og evt andre ting som er lurt å ha med i betraktningen når man skal skaffe seg en hund til. 

Skrevet

Jeg synes det er ideelt med en 3-4 år mellom. Blir det for stor aldersforskjell derimot kan det bikke over i at den unge blir for mye for den gamle og at man må tilrettelegge/ta mye hensyn. 

Skrevet

"Hovedregelen" er vel at hund 1 bør være 2 ("voksen") før man får en hund til. Jeg tenker at man med fordel kan vente enda lengre. I tillegg er det en fordel om førstemann er noenlunde veloppdragen og man har jobbet bort så mye som mulig at unoter og hverdagsproblemer.

Så må man såklart ha tiden og kapasiteten til å følge opp en hund til, og særlig ta høyde for at valpen krever mer og annerledes oppfølging i starten.

  • Like 1
Skrevet

Ihvertfall om man tenker samme kjønn så er det greit at den man allerede har er voksen. Tenker det øker sjansene for at det skal gå bra mellom hundene uten noe bråk. Ifht andre ting så kommer det nok veldig an på hunden. Men alt blir mer kaos med to hunder så greit at hunden er noen lunde velloppdragen og uten unoter for sånt kan både smitte og være vanskeligere å håndtere når det blir fler enn en å holde fokus på samtidig. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg synes det er greit at den ene er skikkelig oppdratt og ferdig med å være unghund før jeg får en til. Har hatt to hunder med 1 års aldersforskjell og det skjer ikke igjen. To valpeperioder på to år er litt i meste laget. Det er også noe med at den ene knapt er høvelig oppdratt og ferdig med unghundloppene før neste begynner. Tulleadferd er veldig smittsomt når begge er sammen samtidig.

Med tanke på flokkdynamikk innbiller jeg meg at større aldersforskjell minker oddsen for krangling. Mine to var ikke alltid en helt harmonisk kombo, men det var nok flere årsaker til det. Egenskaper (rase), personlighet, sykdom og kjemi hundene imellom er faktorer som vil påvirke dette tror jeg.

Endret av Tyttebæra
  • Like 1
Skrevet

Jeg har gått 1,5 år mellom mine tisper, og det er ikke noe jeg anbefaler. Jeg har laget en del mer arbeid for meg selv enn jeg har trengt, men nå ble det nå en gang sånn. Det var definitivt enklere med 2-3 år mellom. Da Blitz var 1,5 fikk jeg Happy, som var en duracellkanin uten snev av impulskontroll. Blitz var ikke voksen nok til å si i fra til valpen når hun ble for plagsom, og ble derfor offer for ekstrem valpeplaging og ble spist opp til hun blødde. Måtte holde de adskilt fram til Happy ble ganske stor pga. dette. Kunne ikke gå tur sammen og kunne ikke ha de sammen løse inne. Da Happy var 1,5 kom Cyan i hus. Happy er for ung til at hun kan gå for mye sammen med Cyan. Hun er for mye valp i hodet selv til å være rettferdig i tilbakemeldingene og greier ikke styre seg i lek, så det ender bare at begges stress fyker i taket og det blir bare tull. Blitz som nå har passert sine 3 år og vel så det fungerer bedre med valpen. Hun gir beskjed når hun blir lei. Her må valpen holdes adskilt fra de voksne, siden våre to yngste hunder ikke sier neitakk til herjing og valpen tilbyr. I tillegg har er Cyan av en større rase enn de andre, og hun skjønner nå at hun har massen på sin side, så det er ikke så viktig for henne om de andre sier nei til lek når hun selv vil leke, det er jo bare å overkjøre dem :P 

Så hvis du vil ha et enklere hundehold enn oss, som har fire hunder med alt for jevn alder, så vent til den du har er minst 2, gjerne enda litt eldre. Vi har nå en på 5,5 måned, 1,5 år, 2 år og siste 3,5 år. Når det er sagt, så har de mye glede av hverandre, og alt er ikke bare kaos men det gjør at det blir en del doble turer om de skal gå løse. Litt fordi valpen går i jakt på løpende whipser, det er nok mer rasebetinget. Ikke sikkert det hadde vært noe problem om hun var av en rase med mindre jakt i seg. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk hund nummer to når den første hunden min var 8 år gammel. Det fungerte veldig bra her, men jeg var selvsagt redd for at hun ville være for gammel og syntes den lille var veldig plagsom. Men hun var en sprek 8 åring og ganske ung til sinns :)

Jeg ville definitivt ikke skaffet meg hund nummer to mens den første enda var ganske ung. Jeg har hørt mange historier om konflikter her, og det kan jeg ikke tenke meg at er noe kjekt. 2-3 år tenker jeg er fin alder på den første :)

  • Like 1
Skrevet

Er to år mellom gutta her og det fungerer veldig bra. Banzai elsker valper, så valpetiden forløp uten stress og valpen hadde verdens snilleste voksne hund å leke og herje med :heart: Og nå som begge er voksne har de god kjemi, tydelig språk seg imellom og stor glede av hverandre. 

Vi har også hatt 7 år mellom hunder som fungerte kjempebra. Og så har vi hatt 11 år mellom hunder og det var for mye på de aller fleste områder. Men det løste seg fint med skjerming av den eldste :) 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

Han vi har nå er straks 10mnd, så da er det jo på tide å begynne og bearbeide samboer og sjekke oppdrettere, ikke sant?!  :D ?

Skrevet
50 minutter siden, Dufus skrev:

Takk for svar alle sammen :)

Han vi har nå er straks 10mnd, så da er det jo på tide å begynne og bearbeide samboer og sjekke oppdrettere, ikke sant?!  :D ?

Det er alltid greit å være tidlig ute med å sjekke ut oppdrettere. Litt avhengig av rase, så hender det jo at oppdrettere har ventelister. Valpeplanene er gjerne også i tankene en god stund før tispa faktisk skal ha valper. Så det er bare å kjøre på :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...