Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det ideelt å skaffe seg en hund til?


Dufus
 Share

Recommended Posts

Sitter og drømmer meg bort litt, har lyst på en hund til etter hvert. Når vil dere si det er ideelt å skaffe seg hund nr 2? Tenker da på alder på hund nr 1 og evt andre ting som er lurt å ha med i betraktningen når man skal skaffe seg en hund til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hovedregelen" er vel at hund 1 bør være 2 ("voksen") før man får en hund til. Jeg tenker at man med fordel kan vente enda lengre. I tillegg er det en fordel om førstemann er noenlunde veloppdragen og man har jobbet bort så mye som mulig at unoter og hverdagsproblemer.

Så må man såklart ha tiden og kapasiteten til å følge opp en hund til, og særlig ta høyde for at valpen krever mer og annerledes oppfølging i starten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ihvertfall om man tenker samme kjønn så er det greit at den man allerede har er voksen. Tenker det øker sjansene for at det skal gå bra mellom hundene uten noe bråk. Ifht andre ting så kommer det nok veldig an på hunden. Men alt blir mer kaos med to hunder så greit at hunden er noen lunde velloppdragen og uten unoter for sånt kan både smitte og være vanskeligere å håndtere når det blir fler enn en å holde fokus på samtidig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit at den ene er skikkelig oppdratt og ferdig med å være unghund før jeg får en til. Har hatt to hunder med 1 års aldersforskjell og det skjer ikke igjen. To valpeperioder på to år er litt i meste laget. Det er også noe med at den ene knapt er høvelig oppdratt og ferdig med unghundloppene før neste begynner. Tulleadferd er veldig smittsomt når begge er sammen samtidig.

Med tanke på flokkdynamikk innbiller jeg meg at større aldersforskjell minker oddsen for krangling. Mine to var ikke alltid en helt harmonisk kombo, men det var nok flere årsaker til det. Egenskaper (rase), personlighet, sykdom og kjemi hundene imellom er faktorer som vil påvirke dette tror jeg.

Endret av Tyttebæra
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått 1,5 år mellom mine tisper, og det er ikke noe jeg anbefaler. Jeg har laget en del mer arbeid for meg selv enn jeg har trengt, men nå ble det nå en gang sånn. Det var definitivt enklere med 2-3 år mellom. Da Blitz var 1,5 fikk jeg Happy, som var en duracellkanin uten snev av impulskontroll. Blitz var ikke voksen nok til å si i fra til valpen når hun ble for plagsom, og ble derfor offer for ekstrem valpeplaging og ble spist opp til hun blødde. Måtte holde de adskilt fram til Happy ble ganske stor pga. dette. Kunne ikke gå tur sammen og kunne ikke ha de sammen løse inne. Da Happy var 1,5 kom Cyan i hus. Happy er for ung til at hun kan gå for mye sammen med Cyan. Hun er for mye valp i hodet selv til å være rettferdig i tilbakemeldingene og greier ikke styre seg i lek, så det ender bare at begges stress fyker i taket og det blir bare tull. Blitz som nå har passert sine 3 år og vel så det fungerer bedre med valpen. Hun gir beskjed når hun blir lei. Her må valpen holdes adskilt fra de voksne, siden våre to yngste hunder ikke sier neitakk til herjing og valpen tilbyr. I tillegg har er Cyan av en større rase enn de andre, og hun skjønner nå at hun har massen på sin side, så det er ikke så viktig for henne om de andre sier nei til lek når hun selv vil leke, det er jo bare å overkjøre dem :P 

Så hvis du vil ha et enklere hundehold enn oss, som har fire hunder med alt for jevn alder, så vent til den du har er minst 2, gjerne enda litt eldre. Vi har nå en på 5,5 måned, 1,5 år, 2 år og siste 3,5 år. Når det er sagt, så har de mye glede av hverandre, og alt er ikke bare kaos men det gjør at det blir en del doble turer om de skal gå løse. Litt fordi valpen går i jakt på løpende whipser, det er nok mer rasebetinget. Ikke sikkert det hadde vært noe problem om hun var av en rase med mindre jakt i seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hund nummer to når den første hunden min var 8 år gammel. Det fungerte veldig bra her, men jeg var selvsagt redd for at hun ville være for gammel og syntes den lille var veldig plagsom. Men hun var en sprek 8 åring og ganske ung til sinns :)

Jeg ville definitivt ikke skaffet meg hund nummer to mens den første enda var ganske ung. Jeg har hørt mange historier om konflikter her, og det kan jeg ikke tenke meg at er noe kjekt. 2-3 år tenker jeg er fin alder på den første :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er to år mellom gutta her og det fungerer veldig bra. Banzai elsker valper, så valpetiden forløp uten stress og valpen hadde verdens snilleste voksne hund å leke og herje med :heart: Og nå som begge er voksne har de god kjemi, tydelig språk seg imellom og stor glede av hverandre. 

Vi har også hatt 7 år mellom hunder som fungerte kjempebra. Og så har vi hatt 11 år mellom hunder og det var for mye på de aller fleste områder. Men det løste seg fint med skjerming av den eldste :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Dufus skrev:

Takk for svar alle sammen :)

Han vi har nå er straks 10mnd, så da er det jo på tide å begynne og bearbeide samboer og sjekke oppdrettere, ikke sant?!  :D ?

Det er alltid greit å være tidlig ute med å sjekke ut oppdrettere. Litt avhengig av rase, så hender det jo at oppdrettere har ventelister. Valpeplanene er gjerne også i tankene en god stund før tispa faktisk skal ha valper. Så det er bare å kjøre på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...