Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det ideelt å skaffe seg en hund til?


Dufus
 Share

Recommended Posts

Sitter og drømmer meg bort litt, har lyst på en hund til etter hvert. Når vil dere si det er ideelt å skaffe seg hund nr 2? Tenker da på alder på hund nr 1 og evt andre ting som er lurt å ha med i betraktningen når man skal skaffe seg en hund til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hovedregelen" er vel at hund 1 bør være 2 ("voksen") før man får en hund til. Jeg tenker at man med fordel kan vente enda lengre. I tillegg er det en fordel om førstemann er noenlunde veloppdragen og man har jobbet bort så mye som mulig at unoter og hverdagsproblemer.

Så må man såklart ha tiden og kapasiteten til å følge opp en hund til, og særlig ta høyde for at valpen krever mer og annerledes oppfølging i starten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ihvertfall om man tenker samme kjønn så er det greit at den man allerede har er voksen. Tenker det øker sjansene for at det skal gå bra mellom hundene uten noe bråk. Ifht andre ting så kommer det nok veldig an på hunden. Men alt blir mer kaos med to hunder så greit at hunden er noen lunde velloppdragen og uten unoter for sånt kan både smitte og være vanskeligere å håndtere når det blir fler enn en å holde fokus på samtidig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit at den ene er skikkelig oppdratt og ferdig med å være unghund før jeg får en til. Har hatt to hunder med 1 års aldersforskjell og det skjer ikke igjen. To valpeperioder på to år er litt i meste laget. Det er også noe med at den ene knapt er høvelig oppdratt og ferdig med unghundloppene før neste begynner. Tulleadferd er veldig smittsomt når begge er sammen samtidig.

Med tanke på flokkdynamikk innbiller jeg meg at større aldersforskjell minker oddsen for krangling. Mine to var ikke alltid en helt harmonisk kombo, men det var nok flere årsaker til det. Egenskaper (rase), personlighet, sykdom og kjemi hundene imellom er faktorer som vil påvirke dette tror jeg.

Endret av Tyttebæra
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått 1,5 år mellom mine tisper, og det er ikke noe jeg anbefaler. Jeg har laget en del mer arbeid for meg selv enn jeg har trengt, men nå ble det nå en gang sånn. Det var definitivt enklere med 2-3 år mellom. Da Blitz var 1,5 fikk jeg Happy, som var en duracellkanin uten snev av impulskontroll. Blitz var ikke voksen nok til å si i fra til valpen når hun ble for plagsom, og ble derfor offer for ekstrem valpeplaging og ble spist opp til hun blødde. Måtte holde de adskilt fram til Happy ble ganske stor pga. dette. Kunne ikke gå tur sammen og kunne ikke ha de sammen løse inne. Da Happy var 1,5 kom Cyan i hus. Happy er for ung til at hun kan gå for mye sammen med Cyan. Hun er for mye valp i hodet selv til å være rettferdig i tilbakemeldingene og greier ikke styre seg i lek, så det ender bare at begges stress fyker i taket og det blir bare tull. Blitz som nå har passert sine 3 år og vel så det fungerer bedre med valpen. Hun gir beskjed når hun blir lei. Her må valpen holdes adskilt fra de voksne, siden våre to yngste hunder ikke sier neitakk til herjing og valpen tilbyr. I tillegg har er Cyan av en større rase enn de andre, og hun skjønner nå at hun har massen på sin side, så det er ikke så viktig for henne om de andre sier nei til lek når hun selv vil leke, det er jo bare å overkjøre dem :P 

Så hvis du vil ha et enklere hundehold enn oss, som har fire hunder med alt for jevn alder, så vent til den du har er minst 2, gjerne enda litt eldre. Vi har nå en på 5,5 måned, 1,5 år, 2 år og siste 3,5 år. Når det er sagt, så har de mye glede av hverandre, og alt er ikke bare kaos men det gjør at det blir en del doble turer om de skal gå løse. Litt fordi valpen går i jakt på løpende whipser, det er nok mer rasebetinget. Ikke sikkert det hadde vært noe problem om hun var av en rase med mindre jakt i seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hund nummer to når den første hunden min var 8 år gammel. Det fungerte veldig bra her, men jeg var selvsagt redd for at hun ville være for gammel og syntes den lille var veldig plagsom. Men hun var en sprek 8 åring og ganske ung til sinns :)

Jeg ville definitivt ikke skaffet meg hund nummer to mens den første enda var ganske ung. Jeg har hørt mange historier om konflikter her, og det kan jeg ikke tenke meg at er noe kjekt. 2-3 år tenker jeg er fin alder på den første :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er to år mellom gutta her og det fungerer veldig bra. Banzai elsker valper, så valpetiden forløp uten stress og valpen hadde verdens snilleste voksne hund å leke og herje med :heart: Og nå som begge er voksne har de god kjemi, tydelig språk seg imellom og stor glede av hverandre. 

Vi har også hatt 7 år mellom hunder som fungerte kjempebra. Og så har vi hatt 11 år mellom hunder og det var for mye på de aller fleste områder. Men det løste seg fint med skjerming av den eldste :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Dufus skrev:

Takk for svar alle sammen :)

Han vi har nå er straks 10mnd, så da er det jo på tide å begynne og bearbeide samboer og sjekke oppdrettere, ikke sant?!  :D ?

Det er alltid greit å være tidlig ute med å sjekke ut oppdrettere. Litt avhengig av rase, så hender det jo at oppdrettere har ventelister. Valpeplanene er gjerne også i tankene en god stund før tispa faktisk skal ha valper. Så det er bare å kjøre på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...