Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en nabo som har en katt. Denne katten har begynt å henge rundt huset vårt og ved/på trappen vår. Jeg har to store hunder som jager hvis mulighet. Jeg er redd for at det skal skje noe med denne katta og mine hunder, så tar de alltid å bånd når jeg går utenfor huset. Men når vi kommer gående fra tur osv, kan den katta stå på veien ved huset og den er ikke noe redd hundene mine i det hele tatt, selv om de bjeffer mye imot. Jeg liker dette ikke, så hvis ikke katta er redd hundene, så må jeg prøve å gjøre den redd meg, så den stikker når den ser meg.  Jeg liker katter veldig godt, så det føles veldig kjipt å gjøre det. Men jeg har prøvd å skremme den bort med sånn type HUSJ! vekk! og banke i veggen. Og jeg har sprutet med vannslangen etter den (ikke på!). Jeg blir å fortsette å "jage" den bort hvis den er rundt trappa her. Det er kun for dens egen sikkerhet! Så får vi se om den stikker av når den ser meg neste gang..

Skrevet

Vi bor i rekkehus, og prøver å begrense bjeffingen så godt vi kan her. Hender at valpen lager noen ulyder for å få oppmerksomhet fra oss, og dette prøver vi å forebygge, evt. ignorere om hun setter i gang (kommer an på hvilken situasjon det er i). Vi har en veldig god tone med naboen, og jeg har sagt i fra at hun må gi beskjed om det blir for mye bråk fra oss. Hun har selv hatt hund som bjeffer, så hun viser stor forståelse for at det blir litt lyd noen ganger. Selv har hun et barn som bråker en del av og til som vi hører, så føler vi har en gjensidig forståelse for at det noen ganger blir litt lyd gjennom veggene fra begge sider.

Skrevet

Huseieren min jeg har nå har hund selv som bjeffer flere ganger for dagen. Han har lydisolert godt opp til seg, så han bryr seg ikke :lol: Det er vel heller verre for de jeg bor med i kollektivet. Hundene kan bjeffe litt hvis de hører andre hunder i nabolaget bjeffe, hvis de ser hunder som går tur utenfor huset, eller når noen kommer hjem. Det har vi løst ved at jeg tar hundene mine inn på rommet hvis jeg drar tidlig hjemmefra mens de andre i kollektivet sover. Ellers er de løs i leiligheten.

Mine forrige huseiere var også veldig forståelsesfull for at hunder bjeffer litt, og veldig hundevant. Så jeg hadde heller ikke noe problem der :)

Skrevet
On 10/2/2018 at 2:06 PM, Djervekvinnen said:

Jeg har en nabo som har en katt. Denne katten har begynt å henge rundt huset vårt og ved/på trappen vår. Jeg har to store hunder som jager hvis mulighet. Jeg er redd for at det skal skje noe med denne katta og mine hunder, så tar de alltid å bånd når jeg går utenfor huset. Men når vi kommer gående fra tur osv, kan den katta stå på veien ved huset og den er ikke noe redd hundene mine i det hele tatt, selv om de bjeffer mye imot. Jeg liker dette ikke, så hvis ikke katta er redd hundene, så må jeg prøve å gjøre den redd meg, så den stikker når den ser meg.  Jeg liker katter veldig godt, så det føles veldig kjipt å gjøre det. Men jeg har prøvd å skremme den bort med sånn type HUSJ! vekk! og banke i veggen. Og jeg har sprutet med vannslangen etter den (ikke på!). Jeg blir å fortsette å "jage" den bort hvis den er rundt trappa her. Det er kun for dens egen sikkerhet! Så får vi se om den stikker av når den ser meg neste gang..

Usj, ja. Hva er er beste måten å skremme bort kattene på? Det er jo liten tvil om hvem som kommer dårligst ut i et skikkelig sammenstøt mellom stor hund og liten katt. Hadde faktisk verdens beste katt da jeg var liten, hun eeelsket hundene våre. Hun ble dessverre altfor trygg, og satte seg rett og slett ned når det kom hunder mot henne fordi hun nok antok at de ville kose og leke. Hun ble drept av nabohunden :hmm:

 

On 10/2/2018 at 5:15 PM, Sprettballen said:

Vi bor i rekkehus, og prøver å begrense bjeffingen så godt vi kan her. Hender at valpen lager noen ulyder for å få oppmerksomhet fra oss, og dette prøver vi å forebygge, evt. ignorere om hun setter i gang (kommer an på hvilken situasjon det er i). Vi har en veldig god tone med naboen, og jeg har sagt i fra at hun må gi beskjed om det blir for mye bråk fra oss. Hun har selv hatt hund som bjeffer, så hun viser stor forståelse for at det blir litt lyd noen ganger. Selv har hun et barn som bråker en del av og til som vi hører, så føler vi har en gjensidig forståelse for at det noen ganger blir litt lyd gjennom veggene fra begge sider.

Det meste blir vel bedre med litt dialog! Vi flyttet inn i blokk i juni, og har fortsatt ikke kunnet la hunden være hjemme alene en hel arbeidsdag i den nye leiligheten. Vi pusser opp kjøkkenet nå, så prøver vi på nytt om et par uker. Mistenker at jeg bare må la henne ule litt fra seg (ikke angst, men surving). Det blir nabovarsel, også krysser jeg fingrene for at naboene tar det sånn passe greit! Tror de aller fleste i vår oppgang uansett er på jobb mellom 9 og 5, det hjelper. Hun er heldigvis stille ellers, tok et par uker før hun ble vant til alle de nye lydene, men nå murrer hun ikke engang når naboen på andre siden av gangen får besøk.

 

17 hours ago, MegaMarie said:

Huseieren min jeg har nå har hund selv som bjeffer flere ganger for dagen. Han har lydisolert godt opp til seg, så han bryr seg ikke :lol: Det er vel heller verre for de jeg bor med i kollektivet. Hundene kan bjeffe litt hvis de hører andre hunder i nabolaget bjeffe, hvis de ser hunder som går tur utenfor huset, eller når noen kommer hjem. Det har vi løst ved at jeg tar hundene mine inn på rommet hvis jeg drar tidlig hjemmefra mens de andre i kollektivet sover. Ellers er de løs i leiligheten.

Mine forrige huseiere var også veldig forståelsesfull for at hunder bjeffer litt, og veldig hundevant. Så jeg hadde heller ikke noe problem der :)

Utrolig deilig med sånne huseiere! De vi leide av sist hadde også hund, og ekstremt høy toleranse for eventuell støy fra dyr (og oss). Innmari kjekt. Da vi fikk spanjolen og hun, av en eller annen ukjent grunn, plutselig begynte å ule da hun var hjemme alene (etter å ha håndtert det helt fint i et par måneder) sa de ifra umiddelbart og var veldig bekymret for hundens ve og vel. De brydde seg ikke om bråket, fokuset var kun på hunden. Tilbød oss til og med å bygge hundegård i hagen. Det gikk seg heldigvis fint til i løpet av en ukes tid :)

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Nimbus said:

Utrolig deilig med sånne huseiere! De vi leide av sist hadde også hund, og ekstremt høy toleranse for eventuell støy fra dyr (og oss). Innmari kjekt. Da vi fikk spanjolen og hun, av en eller annen ukjent grunn, plutselig begynte å ule da hun var hjemme alene (etter å ha håndtert det helt fint i et par måneder) sa de ifra umiddelbart og var veldig bekymret for hundens ve og vel. De brydde seg ikke om bråket, fokuset var kun på hunden. Tilbød oss til og med å bygge hundegård i hagen. Det gikk seg heldigvis fint til i løpet av en ukes tid :)

Ja, det er virkelig gull verdt! Utrolig kjipt å føle at man nesten ikke kan tillate noe naturlig adferd hos hunden der man bor. Herlig at din huseier også var så snill og bare tenkte på hunden sitt beste :)

Skrevet

Jeg skal hilse og si at jeg og andre har blitt plaget av andres dyrehold.. Utelukkende av katter, selv om det er relativt tett med hunder i nabolaget også. 

Hvor mange historier vil du ha? Jeg kan glatt fylle et par sider her.. 

Garasjer med tildels dyrt innhold, fullstendig nedpisset og nedskitt, i den milde grad at det var bare å skifte klær etter besøk i garasjen selv om jeg ikke var borti noe.. 

Måtte bestille container for å tømme garasjen, det var utelukket å ha noe av det stinkende innholdet i noen bil.. Kostnad 3000,- for ikke å snakke om kostnaden for bl.a dyre biltrekk og annet som var oppbevart hengende i garasjen. Fullstendig nedpisset. Alt som var det minste absorberende ( som det meste er..) var bare å kaste. 

Katter som kommer inn på eiendommen, sogar rett utenfor ytterdøra og banker opp og skader alvorlig egne katter. Resultat: egne katter torte ikke gå ut, livstruende skade på den ene md påfølgenede flere tusen kr. i dyrlegeregninger og innestengt katt på et lite rom i en måned..

Nabokatter som benytter undersiden av veranda og trapp ved ytterdør som dass, herlig..særlig på sommeren.. 

Huseiere som ikke kan ha noe som helst stående ute på trapp/ veranda, for da blir det fullstendig nedpisset av katter, og så videre i det uendelige.. 

Det ‘forsvinner’ ganske mange katter hvert år. Jeg har en relativt sterk mistanke om at enndel av disse forsvinningene er det drittleie naboer som står bak.. 

Skrevet

Jeg kjenner til problemer med både katter og hunder i nabolag.

Hunder som bjeffer og uler i timesvis, hunder som er aggressive og fører til at folk ikke tør å gå forbi husene der hundene bor, folk som ikke tar opp hundedritt etter seg (klassiker!), folk som tar opp hundedritt men ikke evner å knyte posen og kaster dette i andres søppel- and the list goes on... Når der gjelder hunder som bjeffer og uler så sa jeg fra til eier, for å informere. Hun ble lei seg, men kunne ikke gjøre så mye med det, hun hadde ikke mulighet å ta med hunden på jobb. Hun flyttet etter hvert, og det var bra. Selv om jeg elsker hunder og har stor forståelse for separasjonsangstproblematikk så hadde jeg ikke klart å leve med denne hunden som holdt på i 4-5 timer hver dag. Det hadde nok måtte håndteres av styret i borettslaget.

Personlig plages jeg mest av katter, selv om jeg er veldig glad i katter sånn egentlig.

Det er ekstremt irriterende at man ikke kan ha en barnevogn stående ute, at man må ta ned putene på utemøblene hver f*kkings dag, at man ikke kan la en sandkasse stå et par timer uten å måtte dekke den til, osv osv osv. 

I likhet med Quest tror jeg dessverre også at en del av kattene som forsvinner er «tatt av naboen». I barnehagen her i nærheten har en assistent måttet sitte ute mens barna sover ute i vogn fordi kattene enten la seg i vogna (når det var kjølig) eller pissa i og under vognene hele tiden.

Katt i tettbebygde strøk er en uting, synes jeg. 

  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...