Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hunder som bjeffer og katter som tisser"


Nimbus
 Share

Recommended Posts

Jeg har en nabo som har en katt. Denne katten har begynt å henge rundt huset vårt og ved/på trappen vår. Jeg har to store hunder som jager hvis mulighet. Jeg er redd for at det skal skje noe med denne katta og mine hunder, så tar de alltid å bånd når jeg går utenfor huset. Men når vi kommer gående fra tur osv, kan den katta stå på veien ved huset og den er ikke noe redd hundene mine i det hele tatt, selv om de bjeffer mye imot. Jeg liker dette ikke, så hvis ikke katta er redd hundene, så må jeg prøve å gjøre den redd meg, så den stikker når den ser meg.  Jeg liker katter veldig godt, så det føles veldig kjipt å gjøre det. Men jeg har prøvd å skremme den bort med sånn type HUSJ! vekk! og banke i veggen. Og jeg har sprutet med vannslangen etter den (ikke på!). Jeg blir å fortsette å "jage" den bort hvis den er rundt trappa her. Det er kun for dens egen sikkerhet! Så får vi se om den stikker av når den ser meg neste gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i rekkehus, og prøver å begrense bjeffingen så godt vi kan her. Hender at valpen lager noen ulyder for å få oppmerksomhet fra oss, og dette prøver vi å forebygge, evt. ignorere om hun setter i gang (kommer an på hvilken situasjon det er i). Vi har en veldig god tone med naboen, og jeg har sagt i fra at hun må gi beskjed om det blir for mye bråk fra oss. Hun har selv hatt hund som bjeffer, så hun viser stor forståelse for at det blir litt lyd noen ganger. Selv har hun et barn som bråker en del av og til som vi hører, så føler vi har en gjensidig forståelse for at det noen ganger blir litt lyd gjennom veggene fra begge sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huseieren min jeg har nå har hund selv som bjeffer flere ganger for dagen. Han har lydisolert godt opp til seg, så han bryr seg ikke :lol: Det er vel heller verre for de jeg bor med i kollektivet. Hundene kan bjeffe litt hvis de hører andre hunder i nabolaget bjeffe, hvis de ser hunder som går tur utenfor huset, eller når noen kommer hjem. Det har vi løst ved at jeg tar hundene mine inn på rommet hvis jeg drar tidlig hjemmefra mens de andre i kollektivet sover. Ellers er de løs i leiligheten.

Mine forrige huseiere var også veldig forståelsesfull for at hunder bjeffer litt, og veldig hundevant. Så jeg hadde heller ikke noe problem der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/2/2018 at 2:06 PM, Djervekvinnen said:

Jeg har en nabo som har en katt. Denne katten har begynt å henge rundt huset vårt og ved/på trappen vår. Jeg har to store hunder som jager hvis mulighet. Jeg er redd for at det skal skje noe med denne katta og mine hunder, så tar de alltid å bånd når jeg går utenfor huset. Men når vi kommer gående fra tur osv, kan den katta stå på veien ved huset og den er ikke noe redd hundene mine i det hele tatt, selv om de bjeffer mye imot. Jeg liker dette ikke, så hvis ikke katta er redd hundene, så må jeg prøve å gjøre den redd meg, så den stikker når den ser meg.  Jeg liker katter veldig godt, så det føles veldig kjipt å gjøre det. Men jeg har prøvd å skremme den bort med sånn type HUSJ! vekk! og banke i veggen. Og jeg har sprutet med vannslangen etter den (ikke på!). Jeg blir å fortsette å "jage" den bort hvis den er rundt trappa her. Det er kun for dens egen sikkerhet! Så får vi se om den stikker av når den ser meg neste gang..

Usj, ja. Hva er er beste måten å skremme bort kattene på? Det er jo liten tvil om hvem som kommer dårligst ut i et skikkelig sammenstøt mellom stor hund og liten katt. Hadde faktisk verdens beste katt da jeg var liten, hun eeelsket hundene våre. Hun ble dessverre altfor trygg, og satte seg rett og slett ned når det kom hunder mot henne fordi hun nok antok at de ville kose og leke. Hun ble drept av nabohunden :hmm:

 

On 10/2/2018 at 5:15 PM, Sprettballen said:

Vi bor i rekkehus, og prøver å begrense bjeffingen så godt vi kan her. Hender at valpen lager noen ulyder for å få oppmerksomhet fra oss, og dette prøver vi å forebygge, evt. ignorere om hun setter i gang (kommer an på hvilken situasjon det er i). Vi har en veldig god tone med naboen, og jeg har sagt i fra at hun må gi beskjed om det blir for mye bråk fra oss. Hun har selv hatt hund som bjeffer, så hun viser stor forståelse for at det blir litt lyd noen ganger. Selv har hun et barn som bråker en del av og til som vi hører, så føler vi har en gjensidig forståelse for at det noen ganger blir litt lyd gjennom veggene fra begge sider.

Det meste blir vel bedre med litt dialog! Vi flyttet inn i blokk i juni, og har fortsatt ikke kunnet la hunden være hjemme alene en hel arbeidsdag i den nye leiligheten. Vi pusser opp kjøkkenet nå, så prøver vi på nytt om et par uker. Mistenker at jeg bare må la henne ule litt fra seg (ikke angst, men surving). Det blir nabovarsel, også krysser jeg fingrene for at naboene tar det sånn passe greit! Tror de aller fleste i vår oppgang uansett er på jobb mellom 9 og 5, det hjelper. Hun er heldigvis stille ellers, tok et par uker før hun ble vant til alle de nye lydene, men nå murrer hun ikke engang når naboen på andre siden av gangen får besøk.

 

17 hours ago, MegaMarie said:

Huseieren min jeg har nå har hund selv som bjeffer flere ganger for dagen. Han har lydisolert godt opp til seg, så han bryr seg ikke :lol: Det er vel heller verre for de jeg bor med i kollektivet. Hundene kan bjeffe litt hvis de hører andre hunder i nabolaget bjeffe, hvis de ser hunder som går tur utenfor huset, eller når noen kommer hjem. Det har vi løst ved at jeg tar hundene mine inn på rommet hvis jeg drar tidlig hjemmefra mens de andre i kollektivet sover. Ellers er de løs i leiligheten.

Mine forrige huseiere var også veldig forståelsesfull for at hunder bjeffer litt, og veldig hundevant. Så jeg hadde heller ikke noe problem der :)

Utrolig deilig med sånne huseiere! De vi leide av sist hadde også hund, og ekstremt høy toleranse for eventuell støy fra dyr (og oss). Innmari kjekt. Da vi fikk spanjolen og hun, av en eller annen ukjent grunn, plutselig begynte å ule da hun var hjemme alene (etter å ha håndtert det helt fint i et par måneder) sa de ifra umiddelbart og var veldig bekymret for hundens ve og vel. De brydde seg ikke om bråket, fokuset var kun på hunden. Tilbød oss til og med å bygge hundegård i hagen. Det gikk seg heldigvis fint til i løpet av en ukes tid :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Nimbus said:

Utrolig deilig med sånne huseiere! De vi leide av sist hadde også hund, og ekstremt høy toleranse for eventuell støy fra dyr (og oss). Innmari kjekt. Da vi fikk spanjolen og hun, av en eller annen ukjent grunn, plutselig begynte å ule da hun var hjemme alene (etter å ha håndtert det helt fint i et par måneder) sa de ifra umiddelbart og var veldig bekymret for hundens ve og vel. De brydde seg ikke om bråket, fokuset var kun på hunden. Tilbød oss til og med å bygge hundegård i hagen. Det gikk seg heldigvis fint til i løpet av en ukes tid :)

Ja, det er virkelig gull verdt! Utrolig kjipt å føle at man nesten ikke kan tillate noe naturlig adferd hos hunden der man bor. Herlig at din huseier også var så snill og bare tenkte på hunden sitt beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal hilse og si at jeg og andre har blitt plaget av andres dyrehold.. Utelukkende av katter, selv om det er relativt tett med hunder i nabolaget også. 

Hvor mange historier vil du ha? Jeg kan glatt fylle et par sider her.. 

Garasjer med tildels dyrt innhold, fullstendig nedpisset og nedskitt, i den milde grad at det var bare å skifte klær etter besøk i garasjen selv om jeg ikke var borti noe.. 

Måtte bestille container for å tømme garasjen, det var utelukket å ha noe av det stinkende innholdet i noen bil.. Kostnad 3000,- for ikke å snakke om kostnaden for bl.a dyre biltrekk og annet som var oppbevart hengende i garasjen. Fullstendig nedpisset. Alt som var det minste absorberende ( som det meste er..) var bare å kaste. 

Katter som kommer inn på eiendommen, sogar rett utenfor ytterdøra og banker opp og skader alvorlig egne katter. Resultat: egne katter torte ikke gå ut, livstruende skade på den ene md påfølgenede flere tusen kr. i dyrlegeregninger og innestengt katt på et lite rom i en måned..

Nabokatter som benytter undersiden av veranda og trapp ved ytterdør som dass, herlig..særlig på sommeren.. 

Huseiere som ikke kan ha noe som helst stående ute på trapp/ veranda, for da blir det fullstendig nedpisset av katter, og så videre i det uendelige.. 

Det ‘forsvinner’ ganske mange katter hvert år. Jeg har en relativt sterk mistanke om at enndel av disse forsvinningene er det drittleie naboer som står bak.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til problemer med både katter og hunder i nabolag.

Hunder som bjeffer og uler i timesvis, hunder som er aggressive og fører til at folk ikke tør å gå forbi husene der hundene bor, folk som ikke tar opp hundedritt etter seg (klassiker!), folk som tar opp hundedritt men ikke evner å knyte posen og kaster dette i andres søppel- and the list goes on... Når der gjelder hunder som bjeffer og uler så sa jeg fra til eier, for å informere. Hun ble lei seg, men kunne ikke gjøre så mye med det, hun hadde ikke mulighet å ta med hunden på jobb. Hun flyttet etter hvert, og det var bra. Selv om jeg elsker hunder og har stor forståelse for separasjonsangstproblematikk så hadde jeg ikke klart å leve med denne hunden som holdt på i 4-5 timer hver dag. Det hadde nok måtte håndteres av styret i borettslaget.

Personlig plages jeg mest av katter, selv om jeg er veldig glad i katter sånn egentlig.

Det er ekstremt irriterende at man ikke kan ha en barnevogn stående ute, at man må ta ned putene på utemøblene hver f*kkings dag, at man ikke kan la en sandkasse stå et par timer uten å måtte dekke den til, osv osv osv. 

I likhet med Quest tror jeg dessverre også at en del av kattene som forsvinner er «tatt av naboen». I barnehagen her i nærheten har en assistent måttet sitte ute mens barna sover ute i vogn fordi kattene enten la seg i vogna (når det var kjølig) eller pissa i og under vognene hele tiden.

Katt i tettbebygde strøk er en uting, synes jeg. 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...